Mistet og prøver igjen..

[siiilje]

Mista i 22 veka for 6 mnd sidan.

Det var ein hard periode som eg fortsatt er sterkt prega av.

Me har prøvd å bli gravide igjen, men oppnår ikkje resultat.

Fekk også vite 2 veke etter aborten att besteveninna mi var gravid. eg føler eg er lite oppmerksom på hennar graviditet, ei dårleg veninne som ikkje støttar ho som eg burde ha gjort. Men eg er sint og skuffa når eg ser magen hennar blir større. eg vil så sterkt glede meg over ho, men det er vanskeleg. Er i ein vanskeleg situasjon som eg ikkje klarar å handtere skikkeleg. Ho er også førstegangsfødande slik som også eg skulle ha vært. Eg vil så gjerne bli gravid igjen, men testen viser ein strek gang på gang.

[sunflower-76]

Uff, så trist å høre.. Så innmari trasig det må være å miste i uke 22.. Sender en stor *trøsteklem*.

Ord blir fattige når en hører om slikt, men håper du klarer å tenke positivt og se fremover, selv om du nok sikkert for alltid vil bære på en sorg. Nå vet ikke jeg hvorfor og hvordan du mistet, men føler skikkelig med deg.

 

Så skjønner godt at du ikke klarer å glede deg over din venninnes graviditet - det er normalt det - for du skulle jo vært i samme situasjon selv (eller sittet med en baby nå). Er venninna di klar over det du har gjennomgått? Jeg regner med at hun sikkert vet det, siden hun er bestevenninnen din.. Så kanskje hun klarer å sette seg inn i din situasjon? At du verken vil henne eller babyen i magen noe vondt, men at det tross alt er en reaksjon på det du har vært igjennom. Hadde jeg vært deg, ville jeg ha snakket med henne - samtidig er det viktig at du ikke skremmer henne da:)

 

Ønsker deg lykke til - håper du har noen å dele dine tanker med i en vanskelig tid - og at du så snart som mulig får en positiv test! (Det kan jo ta litt tid før kroppen kommer i gjenge igjen etter en graviditet)

 

Stor klem

[lana<3]

Jeg ser at mange i din situasjon er inne på en side som heter englebarna.com eller no lignende.....

 

Håper det klaffer for deg denne gang...unner virkelig ingen å være i din situasjon.....

 

Lykke til videre med prøvingen og med dette dytter jeg opp innlegget og forhåpentligvis er det noen som kan guide deg videre bedre enn jeg kan...

[dulille junivenn]

Huff, så vondt å lese!

Hvordan går det med deg??

Jeg har aldri vært gravid, så jeg kan ikke si at jeg kan sette meg inn i hvordan du har det. Men jeg vil likevel anbefale deg å finne noen du kan snakke litt med. Om det bli vennina di, noen i samme situasjon eller en lege. Dette må jo være en veldig vanskelig situasjon for deg, og det kan nok være godt å få snakket gjennom det vertfall en gang. Man glemmer jo ikke-men få snakket gjennom er viktig.

Har opplevd en del vonde hendelser selv, og jeg har ikke snakket gjennom dem. Dette gjør at det fremdeles preger meg og styrer deler av min væremåte mer enn jeg ønsker- selv om det er veldig mange år sider.. Jeg angrer på at jeg ikke tok det på alvor å snakket med noen.

Kanskje kan det være viktig med tanke på neste graviditet også?

 

Jeg ønsker deg full klaff av hele mitt hjerte, og håper det går bra med deg.

Lykke til!!!

 

Send meg gjerne en privat post om du ønsker å få fortalt hvordan du har det uten at det kommer få fellessidene.

 

Klem

[har4barn]

Hei!

Så trist at du mistet så sent. Jeg skjønner godt at du har hatt det tøft. Vi mistet også sent i beg av mars (MA oppdaget i uke 18). Hadde en knalltøff tid helt fram til termin i juli/aug. Sliter fortsatt innimellom - særlig fordi vi heller ikke har blitt gravide enda.

 

Vi er en del her inne som mistet omtrent samtidig og var like langt. Det har hjulpet mye. Ingen vet hva du går i gjennom unntatt de som har opplevd det selv.

 

Jeg håper dere blir gravide igjen snart!

Lykke til!