Hvor er den store gleden?

[Anonym bruker]

Såklart gleder jeg meg til å få et barn til, men jeg greier ikke å kjenne den store gleden jeg hadde med første. Da var babyen alt jeg tenkte på, gikk og strøk meg over magen hele tida osv osv. Nå er jeg ikke så langt på vei og har ikke så stor mage enda, håper det blir bedre etter hvert. Har opplevd mye vondt det siste året, bla a å miste moren min. Så jeg tør liksom ikke helt å glede meg over det som skjer... Er jeg unormal eller??

[lille stjerne]

Neida! Du har vel bare ikke helt overskuddet enda.. kanskje er du redd for at det skal skje noe mer fælt, siden du har hatt det tøft i det siste? At du beskytter deg på en måte?

Uansett, gleden kommer når du er klar! Kanskje det hjelper å shoppe litt deilig babytøy... Ta vare på deg selv, gjør koselige ting med familien, babyen kommer tidsnok ut og da blir det forhåpentligvis masse å glede seg over!

Lykke til!

[Kystrøya]

Hvor langt på vei er du?

 

Jeg hadde det som deg i begynnelsen av svangerskapet. Jeg mistet i desember '06, og var derfor veldig redd for å miste denne gangen også. Da jeg i tillegg fikk blødninger i dette svangerskapet (helt i begynnelsen, ca uke 6-7), mistet jeg så og si all glede fordi jeg ikke trodde det kom til å gå bra. Til alt hell så har det likevel gått bra, og nå begynner jeg virkelig så smått å glede meg til at babyen skal bli født. Først etter ul i forrige uke og pga at jeg kjenner sparkene bedre og bedre har jeg klart å begynne og glede meg. Så jeg vil tro at du og kommer til å glede deg etterhvert som du kjenner bevegelse, får større mage, har vært på ul, osv osv Unormal er du iallfall ikke