Tror dere man kan elske to menn på en gang ?

[EnJente_m_2Jenter]

Jeg står oppi mitt livs største dilemma, jeg føler ekstremt sterkt for to menn. Jeg har lenge prøvd å kun fokusere på en av de, men det går ikke. Jeg er sammen med han ene, og har vært sammen med han andre. Har barn med den ene. Den ene er trygg og stabil, smart og veldig snill. Kaller han #1 så dere vet forskjell. Tjener godt og har et veldig bra liv, både for meg og barnet vårt. Den andre (#2) er mye mer opptatt av meg, ikke fordi han første ikke er bra for meg, men han andre gir veldig mye mer av seg selv til meg. Jeg vet han er stolt av meg, jeg vet han synes jeg er verdens fineste. Han forteller meg det også. Tar på meg, er veldig mye mer fysisk, vi har et utrolig godt sexliv når vi er sammen, mens med #1 er det så og si dødt. Vi presser oss til sex omtrent. Jeg er ikke utro, bare så det er sagt. Jeg var sammen med #1 først, fikk barn, så ble det slutt, da vi bare var venner, vi hadde ikke noe sex og følte bare at vi ikke var kjærester mer. Så det ble slutt. Jeg fant meg en ny, altså mann #2. Der var egentlig alt topp, han tok seg av barnet som om det skulle vært hans, men han var ganske sjalu og slet veldig med økonomien sin. Mange ting som gjorde slik at det ble slutt. Det skjedde veldig drastisk da jeg rett og slett ikke følte jeg kunne takle så ustabil økonomisk situasjon. Særlig når jeg har barn. Tiden gikk og jeg og mann #1 fant tilbake. Nå er vi tilbake der vi var egentlig, ting er dødt og rett og slett så føler jeg ikke at det er noe mer å hente på mange måter. Samtidig så er han jo barnets far, snill og god. Har alt på stell og vi har det veldig fint sammen som personer, bare kanskje ikke som kjærester ? Går det an ? I allefall tenker jeg mye på mann #2 nå. Møtte han tilfeldig igår, og merket det bruset en hel del. Han sa det samme via sms etterpå.

 

Jeg har aldri vært utro, og kommer aldri til å være det ! Bare så det er klart. Jeg bare er utrolig forvirret nå.

[Dronningen!]

Ja det kan man, forholdene inneholder bare forskjellige ting.

 

Har ingen tips til hva du bør gjøre, men husk at du lever bare en gang.

 

 

Carpe Diem:o)

[EnJente_m_2Jenter]

AKKURAT det jeg sier til meg selv hele tiden, jeg må sørge for å ikke leve feil liv. Vi tror vi har allverdens tid, men tden løper. Jeg er utrolig redd nå, gråter og har det ikke bra.

[meg & to små vampyrer]

Jeg synes det høres ut som at #2 er en erstatning for spenningen du savner hos #1? Hva med å gjøre noe med det selv? Jobbe litt for det? Om du virkelig elsker ham da.

 

Ellers må du bare følge magefølelsen din!

[Gjest Hello Alicja, are you a car?]

Jepp det kan man. Det er dritkjipt

[Dronningen!]

Skriv to lister, en på hver mann. Skriv en kolonne for positive og en for negative. Ta deg selv i ørene og vær streng på hva du skriver.

 

Kanskje det kan hjelpe?

 

Ingen kan leve livet ditt for deg, du er din egen lykkes smed:o)

 

Håper det ordner seg for deg.

[EnJente_m_2Jenter]

Ja jeg har spurt meg om dette mange ganger, men jeg har levd med #1 i 5 år, og det skjer sv ært lite, gudene skal vite hvor mange ganger vi har pratet om det. Det virker rett og slett dødt. Ikke sånn oss imellom direkte, vi har fin humor sammen, ler og har det bra, mens sexlivet er borte. Jeg er omtrent ikke interessert i hans kropp og han virker iallefall ikke til å være keen på min. Og jeg er virkelig en helt normalt utseendet person. Ikke fet eller noe, så det må komme av kjemi eller noe. Altså at den mangler. Og ja, begge har desverre ting jeg ønsker i den andre, men den ene har noe den andre aldri får...han er pappa til barnet mitt !

[Dotten]

Tja. Man kan helt sikkert det, men om jeg forstår deg riktig er du sammen med # 1 nå, men dere bor ikke sammen? Om forholdet deres er "dødt", er det jo ingen grunn til at dere fortsatt er sammen. Dere har det mye bedre begge to enten single eller i et forhold som betyr noe. Greit han er faren til barnet ditt, men så lenge dere ikke har det topp, vil nok den lille merke dette. Vet ikke om dere krangler mye også? Nei, jeg hadde ikke orket å være i et sånn forhold.

 

Men, husk du har "prøvd" mann # 2 også, og gresset er jo som sagt ikke grønnere på den andre siden. Greit han gir deg gode følelser, er flinkere til å vise deg at han liker deg og er en mer åpen type, men så var det det økonomiske da. Er det i orden igjen? Det er minst like slitsomt å ha en dårlig/uryddig økonomi, som et "dødt" forhold. Et "dødt" forhold er i hvert fall tryggere, enn uryddig økonomi......!

 

Har egentlig ingen kloke råd eller ord å komme med, men ønsker deg lykke til, og håper du kommer frem til en løsning som er til det beste for dere alle

[EnJente_m_2Jenter]

HKH M1g!

 

Det var en god ide, tusen takk for at du bryr deg. Kan jeg spørre deg om du vil skrive opp en liste med ting du mener er viktige, så skal jeg sjekke det på begge. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg jo er ganske lite objektiv når jeg stiller meg selv spm sikkert, så derfor kunne jo det kanskje vært lurt ?

[meg & to små vampyrer]

Kan hende at ingen av de to aktuelle er riktig for deg også, vet du. Siden du synes begge mangler ting som er viktig for deg. Men når det er sagt, så tro jeg ikke man skal sette såpass høye krav til en livspartner at det blir helt urealistisk, ingen er perfekt! Alle har noe man setter mindre pris på, man må bare velge hva som er viktigst for en selv.

[Dronningen!]

Bare hyggelig....

 

Nå er det jo ikke sikkert at det som er viktig for meg er riktig for deg.

 

Men det som jeg synes er viktig i et forhold er:

 

* Tillit.

* Ærlighet.

* Trygghet.

* Sex.

* Økonomi.

* Forhold til barn.

* Romantikk.

* Egentid.

* "Å se den andre som likeverdig" Teamspill

 

Kanskje du har noen flere innspill?

 

 

*

[EnJente_m_2Jenter]

Dotten

 

Ja du sier mye riktig. Uryddig økonomi var for 3%"%# ! Han skyldte masse penger og jeg måtte betale for alt. I lengden gikk det ikke, jeg var alenemor og det var tøft. Jeg måtte til slutt bare tenke på meg og barnet. Flere ting spilte inn, mann #2 kom tilfyttet fra et annet sted og syntes overgangen var tøft. Så han ble enda mer påvirket av det, så kom dette med øk. oppå det hele. Vi kranglet en hel del, men elsket hverandre for det. Vi har/hadde en lidenskap oss imellom jeg aldri har opplevd med et menneske. Et slags begjær, ikke bare fysisk, men også psykisk. Og ja økonomien er ryddet. Han tjener halvparten av #1, men har helt ok økonomi. 330 000 i året. Jeg går ikke etter penger, men man merker forskjell på livene når den ene tjener dobbelt så mye om du skjønner. Høres jo ut som den goldiggeren der, men ikke derfor jeg sa det. Pengene bryr jeg meg ikke om. Tjener mine egne

 

Når det er sagt så har #1 og jeg vært sammen siden vi var 17. Jeg er nå 27. Så kan hende vi rett og slett har vokst litt fra hverandre, samtidig så passer vi så godt sammen som mennesker. Og nei vi krangler egentlig aldri ! Rart, men sant. Vi lever et harmonisk og meget stabilt liv. Har gode vennekretser og et fint familieliv, men når det bare er oss to, er det ganske så dødt. Ikke sånn oss imellom som par, vi ler og har samme entusiasme for ting, har lik humor. Veldig forskjellige interesser tror jeg.

 

Mann #2 har like interesser som meg på det hobbyaktige. Vi liker samme musikk, vi liker begge å ta oss en tur på senteret og se etter fine ting. Mann #1 blir sur bare jeg nevner det feks.

 

Jeg er opptatt av interiør, mann #2 også. Vanskelig å forklare dette, men mann nr 1 og jeg er veldig like sånn på et intelektuelt nivå. Mens mann nr 2 og jeg er veldig mye mer like sånn på "interesser" osv.

 

Mann nr 1 og jeg har begge gode lange utdannelser, tjener godt.

Mann nr 2 er helt ulik meg der. Er håndverker og rett og slett helt annerledes enn nr 1.

 

Huff...

[Gjest Hello Alicja, are you a car?]

Tror ingen av disse mennene er for deg.

 

 

[EnJente_m_2Jenter]

* Tillit.

* Ærlighet.

* Trygghet.

* Sex.

* Økonomi.

* Forhold til barn.

* Romantikk.

* Egentid.

* "Å se den andre som likeverdig" Teamspill

* Like verdier

* Interesser (til en viss grad, altså man trenger ikke like alt det samme, men man trenger å klare å gjøre ting sammen)

* Familieverdier (man skal begge like å gjøre familieting, ikke minst tilbringe tid med sin opprinnelige familie og slekt)

 

Hmm sliter med å finne flere sånn i farta. Tusen takk som tok deg tiden

[Dronningen!]

Flink jente, dette fikser du:o)

 

Bare hyggelig å lkunne hjelpe...

[EnJente_m_2Jenter]

meg & lille vampyr

 

Ser en under her foreslår at ingen er noe for meg, det er feil. Det er masse kjærlighet her, så det blir feil å si. Jeg vet at begge kan gi meg et bra liv, bare på to helt forskjellige måter. Jeg er helt i fra meg rett og slett. huff

[EnJente_m_2Jenter]

Vi får se, føler ikke jeg kom noe lengre.

[Dotten]

Skjønner dilemmaet ditt godt. Ikke lett nei. Du har så mye postivit å si om begge, så du gjør det enda vanskeligere for deg selv. Nå synes jeg ikke du skal ta et valg enda, for du har jo nettopp truffet # 2 igjen, om jeg forsto riktig....

 

Det beste for deg hadde vært at de var hver sin gode kompis av deg, men at du får deg et liv alene nå, til du ev. treffer # 3... he, he for å gjøre det enda mer komplisert

 

Jeg tror ikke du er en "golddigger". Selv om du føler deg tryggest i forholdet økonomisk sett med # 1 fordi han tjener mest, er nok dette også en innebygd følelse vi damer ha. Vi ønsker det beste for våre barn, og klart da er jo god økonomi et ekstra pluss. Så lenge han ellers er snill og dere ikke krangler mye, er det jo "bare" følelsene dere i mellom som er galt/ikke tilstede. Og det har jo # 2.... pluss delte interesser/hobbyer. Du skulle mikset dem sammen i en blender, og fått ut en perfekt mann for deg

 

Vil uansett råde deg til å ta deg god tid, og ikke hopp inn i noe "nytt" før du er mer enn 90 % sikker.... Masse lykke til

 

 

[EnJente_m_2Jenter]

Takk for det ! Verste jeg har opplevd dette.

[EnJente_m_2Jenter]

Ja du forstå meg riktig der, har truffet nr2 igjen nettopp. Jeg vil ikke ha de som venner, og jeg vet ikke om jeg kan leve med det heller. Jeg sitter her og griner nå, for nå er jeg så oppgitt over meg selv. Er det mulig liksom. Jeg kunne ønske nr 1 ga meg det fysiske, at han ga meg mer oppmerksomhet og klarte å være mer sånn mannlig ift. damekroppen, og rett og slett ga meg en følelse av å være sexy. For det mangler sårt. Jeg kunne ønske at jeg selv forsvant akkurat nå, for det hadde vært det enkleste. Jeg vet ikke om jeg orker en følelsesmessig storm igjen. Har jo vært gjennom brudd med begge to, og ingen av de var pga krangling osv. Kanskje det er jeg som er problemet. Ikke vet jeg, men jeg føler meg så utrolig alene akkurat nå, og det er ikke noe som hjelper. Jeg prøver og prøver å være fornuftig, alikevel går det ikke. Er så oppgitt over meg selv, over allting ! Vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg elsker begge to, det er jeg så sikker på.

[Libido-]

Ta skjeen i egenhånd og ikke syt over at nr 1 ikke tilfredstiller deg. Gjør mot han som du vil han skal gjøre med deg.

Tenk på at du har et barn med han, tenk også på barnet beste. Virker på meg som nr 2 er et luftslott, en flukt fra virkeligheten. Husk at hverdagen innhenter deg.

Har vært der selv, heldigvis valgte jeg rett, til slutt =) Vet det ikke er lett.

 

Gresset er grønnest der du vanner det =)

[EnJente_m_2Jenter]

Takk for fint svar, det hjalp faktisk her og nå iallefall. Samtidig så har jeg prøvd å vanne det gresset i mange år, så rart det ikke vokser

[Sjokoladefrik]

Ikke lett dette! Har det selv litt sånn som deg og nr 1, men jeg har ingen nr 2 da. Jeg tenker egentlig at et samliv må være basert på mye mer enn begjær, og tror neppe gresset er grønnere på den andre siden. Stabilitet og et rolig familieliv er viktig for meg, og det å samarbeide godt betyr mer for meg enn at det bruser i blodet. Tror man må gjøre det beste ut av det man har så lenge man har det bra sammen! Men har jo hørt om noen i 40åra som har hatt det sånn og så skilt seg fordi de ble lei av å vente på noe mer.... Har ikke noe svar egentlig. Vet bare at jeg elsker samboeren min og har det bra, selv om ikke alt er på topp. Sexen er kjedelig, men betyr ikke så mye lenger. Kan ikke få både i pose og sekk. Har lært litt av mine skilte foreldre også, de ville ikke gjort det igjen sier de! Tenk før i tiden da ingen skilte seg. Mange triste skjebner, for all del, men da ble de iallefall nødt til å gjøre det beste ut av det og bare bestemme seg for å samarbeide og leve et liv sammen på best mulig måte. Tror nå jeg da. Nå iallefall. Hva jeg mener om 10 år vet jeg ikke!

[Libido-]

Husk at de fleste mannfolk ikke skjønner hint, kroppsspråk osv. De må ha det ord for ord. Så kanskje du bare får snakke hull i hode på han. Fortell hvordan du vil ha det. Krev at han gir deg oppmerksomhet og alt annet du måtte ønske fra han.

Håper det ordner seg for deg!

[EnJente_m_2Jenter]

Takk for innspill. Jeg tenker også som deg, men på en annen side tenker jeg: jeg lever bare èn gang, jeg har bare et liv, jeg må leve livet mitt med riktig person. Tenk å kaste bort det ene livet man lever, fordi det er trygt ? Altså mange tanker surrer i hodet mitt...