Jeg føler at jeg skuffer barna mine

[Flate pupper]

Jeg har en helt vanlig jobb (inkludert litt reiser av og til), så en normal dag er jeg sammen med barna fra ca. 17 til de legger seg kl. 20 (pluss litt på morgenen, men da ser de på TV mens jeg dusjer og gjør meg klar). Altså tre timer hvor vi skal spise (og lage) middag, bade og ellers gjøre det som må gjøres i huset. Problemet mitt er at i de tre timene orker jeg som regel ikke leke veldig aktivt med barna. Jeg er trøtt etter jobben, og er av natur lite aktiv og utadvendt. Jeg er lettet hvis jeg kan sette dem ned foran barne-TV så jeg får litt tid for meg selv. Jeg føler dette er egoistisk av meg. Ting var virkelig ille en stund, og da sa faren dems til meg at minsten (2 år) burde hatt et annerledes forhold til sin mor. Etter det har jeg virkelig tatt meg selv i nakken, og han er blitt mye mer knyttet til meg. Det er selvsagt gledelig, men det plager meg voldsomt at ikke det er naturlig for meg å dedikere den lille tiden vi har sammen til barna. For ungenes skyld har jeg lyst å kutte jobben og stå til deres disposisjon helt uten bekymringer og jobbstress, men jeg tør ikke av frykt for fremtiden - hva hvis noe skulle skje mannen min eller vi blir skilt? Da sitter jeg uten jobb og jobberfaring, og i dagens samfunn er ikke det noe spesielt gunstig.

 

Faren er mye bedre til å leke med dem. Det faller litt på det at begge er gutter og de har mer felles i form av til tider meget fartsfylte sysler, typiske gutteinteresser etc. Jeg bblir liksom satt litt på siden, men samtidig er det på en måte greit for meg i en egoistisk tankegang, mens egentlig så er det ikke greit for barna.

 

Hvordan kan jeg vise dem mer hengivenhet og vise at jeg virkelig setter pris på dem i en stressende hverdag? Vi koser ofte på fanget, og jeg kan godt lese en del for dem, det liker de begge to, men i bunn og grunn tror jeg at de synes jeg er litt kjedelig... Spesielt når de sammenlikner med med faren sin.

[trøndermamma]

Må jbare få si at jeg synes du virker litt lite engasjert hvis det er tilfelle at du bare ønsker at barna skal sitte foran tv`n sånn at du får litt tid for deg selv! Da er det virkelig på tide å gjøre noe. Kutt ned på jobbinga hvis dere har mulighet for det økonomisk, trenger ikke være mye. Kortere dager eller ta fri en dag for uka.

Det er ikke noe unnskyldning at det er gutter og at de har mer felles med gutteintresser. Det har noe med hva du har lyst til å engasjere deg i. Å engasjere seg i det barna ønsker. Har to gutter jeg også, og null interesse for biler, men siden de er interessert i det så er jeg med og engasjerer meg i det de driver meg jeg også. Det er en kort periode de er små og en har barn, og da bør en være tilstede!

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

For det første syns jeg at dere høres ut som en A4-familie, så om du skuffer så må nok resten av Norges foreldre stille seg i samme kø. Jeg tror ikke guttene dine tenker slik du er redd for, jeg tror de ser forskjell på deg og pappan. Med pappa er det futt og fart, med deg er det kos og fang, satt på spissen. Jeg har aldri lekt med mitt barn, ser hverken hensikten eller føler noe vidre behov for det. Vi finner på ting, og kan late som, men denne lekingen som alle snakker om: ikke nødvendig for å få et stabilt og positivt forhold til sine barn. At vi som mødre kan bli litt "kjedelige" har du nok rett i, det er engang slik at mannfolk har lettere for å herje, rase, spille fotball og komme ned på nivå med ungene. Men ungene merker det jo ikke!

 

Jeg tror nok du er den beste mamma'n guttene dine kunne ha hatt, selv om du tror de ser på deg som kjedelig (noe jeg er sikker på at de ikke gjør). Men når overskuddet er der og du vil overraske litt: dra på tur, opplev noe sammen, lag juleverksted eller bak boller. Vi må ikke ned på alle fire og knegge som en hest for at barna skal elske oss!

[Gjest]

Jeg tror du har kommet inn i en ond sirkel som du har problemer med å komme deg ut av. Du er egoist, som du selv kaller deg. Men du kan komme deg ut av denne "egoismen" med å virkelig ta deg selv i nakken og engasjere deg. At de er gutter skulle da ikke bety noe, har en gutt selv og han leker både med "gutte" ting og "jente" ting. Selvfølgelig er det dager hvor jeg er sliten og bare vil ha tid til meg selv, men det får jeg ta etter at gutten er lagt for kvelden. Vi er også mye alene, da sambo jobber veldig lange dager. Kan jo ikke bare la gutten seile sin egen sjø fordi jeg er sliten og trenger tid for meg selv.

 

Nå høres jeg sikkert veldig kvass ut, men det er ikke meninga. Jeg skjønner at du er inne i en ond sirkel og da trenger du å jobbe for å komme deg ut av den. Korte ned på arbeidsdagen eller ta en fridag i uka.

 

Lykke til : )

[Mamman til lille gullet]

Bare at du tenker tankten på at du skuffer dine små sier mye om deg: Du er en god mor ! Ikke tenk på hva andre sier og mener, vi er ikke alle laget for aktiv lek på gulvet. Kos med gutta dine når du har overskudd til det. De er glad i deg, du er jo Mammaen.

[Ingenting Tingeling]

Hei du! Jeg tror det er vanlig å føle som deg. At man har lite overskudd til å leke aktivt etter en slitsom dag på jobben. -Og at faren er mye mer spennende. Sånn er det i alle fall hos oss, han tar fireåringen oftere med ut etter middag, leker mer fysiske leker osv. Tenker at det er bra at han orker for det er heller ikke helt min greie. Fant ut at jeg måtte gjøre ting som jeg hadde overdkudd itl dersom jeg ikke skulle gå rundt med konstant dårlig samvittighet. Leke leker som jeg synes er gøy, som å lese bøker, tegne, male. Rolige ting, men som likevel gir energi og tid sammen med barna. Selv om det er godt å ha tid for seg selv, så synes jeg at det er viktig å bruke disse få timene sammen med barna. Men ikke for en hver pris! Føler jeg for å være for seg selv, så kan jeg stikke en tur på trening el.l., men ikke hver dag., og så bytter vi på å gå ut. For å si det sånn så tror jeg ikke at pappaen har dårlig samvitighet for av og til velge bort tid sammen med barna. Altså: Sett ikke så høye krav til deg selv, du er en super mor uavhengig av din evne til å leke.

[Flate pupper]

Tusen takk for tilbakemeldinger alle sammen! Selv om dere hadde forskjellige syn på dette, har dere alle sammen rett uansett.

 

Ser jo at jeg sannsynligvis fokuserer for mye på at alt skal bli perfekt og at barna skal bli lykkelige uten at jeg klarer å gjennomføre det etter mine egne idealer, og derav blir forsøket "mislykket".