Ville du ha blitt i dette forholdet? (lLangt,håper på mange svar)

[Anonym bruker]

Kjæresten min er en populær mann. Godt likt av kamerater og folk ser opp til han. Han er en sterk person som ikke lar seg pille på nesen.

Hjemme er han stort sett snill og grei. Hjelper til med ungene. Gir meg ofte klem og kan komme med roser på en god dag (ikke så ofte, men det skjer.) Jeg blir betraktet som heldig.

MEN.. han har sine mørkesider. En enorm rastløshet og sterkt temperamang. Når jeg gir han en kritikk kan han bli rasende. I stede for å rolig diskutere tingen jeg setter fingeren på kan det komme en skylleflom over alt som er gale med meg. Han kan brøle ut at jeg ikke gir noe kjærlighet, at forholdet er over, at han lever i et fengsel osv osv for så å glo olmt på tv i timesvis, brase ut døra for å kjøre en tur eller å stikke på byen.

Han kan komme med helt ekstreme skyllebøtter hvis jeg pirker på han. Og jeg ligger psykisk flat i dagesvis, av og til uker.

Og å være hjemme med familien en helg er for han helt bortkastet. Han forlanger vi skal treffe folk hver helg. Noe som innebærer mye pakking/klargjøring av små barn eller husarbeid før evt. besøk.

Ville dere vært i et forhold der mannen er stort sett grei med har en slem side som dukker opp 5-10 ganger i året?

Når han viser de sidene tenker jeg at det er slutt. Men så blir han grei igjen og jeg tenker at jeg ikke kan ødelegge familien til ungene.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt om det gode han gjorde veier opp for det som ikke er bra.

[Anonym bruker]

Det er nettopp det som er så forvirrende. At en så ok mann kan bli så slem. I en konflikt er han følsom men uten følelser.

 

[FuriLaks]

Ikke greit å gi deg noen råd her altså. Men hvis han knekker deg litt for hver gang det skjer, er det da verdt det? Vet han at du tenker det du tenker , at du kanskje ikke orker å leve med han pga de mørke sidene hans?

 

Det høres ikke noe ålreit ut ihvertfall.

[Anonym bruker]

Nei.Hvis mannen min skulle si at "forholdet er over" eller at "han bor i et fengsel" skulle jeg gå fra ham.

[Anonym bruker]

hmmm.. hvis du selv er i tvil så nei!

[Anonym bruker]

Alle har vi dårlige sider. Spørsmålet ditt er om du kan leve med dem. Du er den eneste som kan svare på det.

 

For å være helt ærlig kjenner jeg meg litt igjen i HAN. Jeg har slitt endel psykisk og ikke hatt det så godt med meg selv. Jeg tar alt ut på samboeren min, og det er bare fordi jeg har enkelte behov jeg ikke får tilfredstilt. Det at han ikke er nok oppmerksom, klør meg, viser kjærlighet, ignorerer meg. Jeg trengte dette ekstra mye da jeg hadde det som værst..

Da straffer jeg han så best jeg kan, truer meg å gjøre det slutt, kaller han det ene og det andre bare for å få en reaksjon hos han. Men han har et lynne som aldri blitt sint og han er en ekspert på å ignorere meg og det skjærer meg langt inn i hjerteroten.

 

Jeg får utrolig dårlig samvittighet etterpå og ekstremt glad for at det ikke ble slutt eller at han forlot meg..alt dette ligger oppe hodet og er vanskelig å styre...

 

Det høres ut som din samboer har noe uoppgjort i seg, så kan være verd å ta tak i. Det spørs hvor mye du vil ofre for forholdet. Kanskje får du han med til samtaleterapi...vet det kan være vanskelig når det gjelder sta mannfolk.

 

Vet ikke om du fikk noe ut av dette, men ble litt inspirert til å fortelle selv...

[Anonym bruker]

du sliter ikke psykisk,du er bare en ond og dum person.stakkars samboeren din....

[Anonym bruker]

Ja det var ikke HI.

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

flere innspill?

[Anonym bruker]

Huff da. Jeg synes synd på deg. Det er som anomym lenger oppe sier at vi alle har våre mørke sider, men man må selv velge om man kan leve med dem.

Jeg kjenner meg godt igjen og vet hvordan det er å føle seg tråkket på spykisk fordi man aldri kan "forutse" når slike anfall kommer og det tar hardt på og gjør at vi ofte tier enn å si fra.

 

Jeg forstår jo at du også har det veldig godt med denne mannen til tider men om du har det slik som du her beskriver så er du ikke deg selv.

Innerst inne er du redd, og sterkt i tvil på hva du vil gjøre.

Kan du ikke ta en pause fra ham? Flytte litt bort for en stund?

 

Han sliter nok med noe han også siden han reagerer slik han gjør på noen filleting. Du bør ta det opp med ham først og fremst..

Men helt ærlig med min erfaring ang slike ting så hadde jeg pakket kofferten for å fått muligheten til å finne tilbake til meg selv.

 

Lykke til HI

 

Lucky

[Anonym bruker]

Nei jeg vill ikke ha blitt.