Hva skal jeg velge?????(ang. jobb-dilemma).

[La Perla]

Her jeg jobber nå har jeg et 100 % engasjement som varer ut året.

 

Jeg vil få tilbud om 50 prosent jobb i første halvår av 2008.

Dette er en type arbeidsoppgaver der jeg vet at jeg i praksis kommer til å jobbe mye mer enn det, kanskje opp mot 100 % fordi jeg er så forb**** ærekjær ("flink pike-syndromet")

 

I løpet av våren vil det lyses ut ihvertfall én stilling jeg kan søke på, og jeg har nå allerede en søknad inne om en annen stilling (dette er en type jobb og institusjon der sånt tar veeeeldig lang tid, så denne søknaden kan jeg risikere å ikke få vite noe om før til sommeren).

Disse stillingene kommer ikke i konflikt med den 50 %-stillingen jeg er tilbudt, så jeg kan godt ha den selv om jeg skulle få den av de, det er snarere en fordel at jeg fortsatt er tilknyttet denne insitusjonen frem til da.

 

Men så vet jeg ikke om jeg skal takke nei likevel. For kanskje jeg skal søke helt andre typer jobber helt andre steder? Nye og spennende ting?Og tenk om jeg får tilslag?

Og da er det jo dumt å ha bundet seg opp i en 50 %-jobb her jeg er nå.

 

Men på den annen side - det er jo ikke sikkert jeg får noe annet, og det er jo litt kjipt? Vi har råd til at jeg går uten inntekt, men det blir jo stygge hull i CV'en av sånt, og det er ikke bra for folk rundt 40.

Men på den tredje (?) side....det er ikke SÅ farlig heller, for da kan jeg kanskje prøve meg på en gammel drøm, nemlig å skrive roman (er allerede i et skrivende yrke). Høres jo litt deilig ut med en vår som "forfatter" uten andre krav og forpliktelse, og med frihet til å ta ferie og følge opp barn når man måtte ønske (eller er det bare den late La Perla som snakker her?).

 

Forresten er jeg litt fornærmet fordi en mannlig kollega som er i samme situasjon som meg har fått tilbud om 100 % stilling, der én del av stillingen krever en kompetanse som bare jeg har og ikke han (hvorfor spurte de ikke meg om å ta den?..men for all del - jeg bebreider ikke kollegaen - han er snill og dyktig og jeg unner ham jo det).

 

 

Et veldig rotete innlegg, men det er fordi det for tiden bare er rot også i tankene mine omkring dette .

 

Noen som vil prøve seg med noen kommentarer og synspunkter?

[La Perla]

Er det ingen som har tanker om dette?

 

Jeg må bestemme meg til i morgen.

 

 

[Attpåklatten :-)™]

For det første så er det jo litt typisk at en mann har fått tilbudet før deg, selv omdu er den som sitter med kompetansen......verden har ikke kommet så veldig langt på alle områder...

 

Men, du må nesten bestemme deg for hva DU virkelig kjenner er riktig på dette stadiet i livet som du er nå. Klart det er deilig å tenke frihet og drømmer som kan prøves ut. På den andre siden så er det ingen fritid å skrive heller:-) Man skal være veldig strukturert for å klare å produsere stoff og gå hjemme med barn, dra på ferier og lign, samtidig.

Jeg jobber også i et skrivende yrke og det er jammen ikke noe hvilehjem!

 

Men, om du søker 50% stilling og får den, så har du jo fremdeles 50% av dagene til å realisere drømmene dine og være tilstede for familien:-)

 

Og det er ingen av oss som er uerstattelige så om det skulle dukke opp noe annet spennende, så kan du jo si opp jobben sånn som alle andre om du ønsker det:-)

 

Jeg vet med meg selv at jeg ikke kunne gått hjemme på full tid så mye lenger enn jeg gjorde, for jeg går litt i frø og blir opptatt av ting som ellers er for bagateller å regne. Trenger annen stimuli og inspirasjon, og ikke minst kontakt med andre voksne. Jeg ser også at vesla mi hadde godt av å få flere utfordringer og mennesker rundt seg.

 

Så det handler jo om flere sider, det gjør det sikkert også for deg:-)

Prøv å kjenn godt etter om hva som drar mest i deg....prøv også å se deg selv om 1 år eller 3. Hvor er du, hvor ønsker du å være, hva ønsker du å drive med, hvor mye ønsker du å jobbe. Still så mange spørsmål som mulig som går på hva som passer best inn i ditt liv og din familie, både nå og om en stund!

 

Og så tenker jeg at uansett hvor vi er idag, så kan vi være et annet sted imorgen eller neste år - det handler kun om å tørre ta sjanser, tørre å bryte mønstre, tørre å satse litt ekstra.........det kan jo ikke skje noe annet enn at du enten: stortrives med det eller bestemmer deg for å prøve noe annet:-)

 

Lykke til med valget - du er jo veldig heldig som har noe å velge mellom, ikke alle mennesker har det:-)

[La Perla]

Tusen takk for et fint svar, Attpåklatten.

 

Jeg er veldig fristet til å si nei, kjenner jeg, det er akkurat som om jeg føler at hvis jeg skal prøve og se om jeg duger til skjønnlitterær skriving, er det nå jeg har sjansen.

 

Men så er det litt det du sier også, at det er viktig å være litt med i voksenverdenen og få litt andre utfordringer. Jeg har sittet lenge hjemme og skrevet andre ting veldig lenge (frem til i sommer), og det er veldig fint å jobbe og tjene min del av familiepengene også.

Så det høres sikkert veldig flott ut å f.eks jobbe 50 % og skrive resten av tiden, men min frykt er at jeg kommer til å jobbe mer enn de prosentene, dels fordi jeg vil gjøre så god jobb som mulig, og da bruker jeg den tiden jeg har, og dels fordi de vil suge tak i meg og spørre om jeg ikke bare kan ta det ene og så det andre...uten at jeg egentlig får mer betalt enn de 50 prosentene.

 

Jeg er altså litt fristet til å si nei og bare skrive, men er litt redd for at det er dumt fordi jeg kanskje ikke får det til (det er jo omtrent ingen som får antatt manusene sine sett i forhold til hvor mange manus forlagene mottar) og fordi jeg i helgen følte et svakt snev av misunnelse overfor mannen min og et par av venninnene mine som veldig "busy" i sine viktige og stilige jobber og føler at de er "god på" både det ene og det andre.

 

[Attpåklatten :-)™]

Om du tar jobben (50% stilling) så må du være klar og tydelig på at det er den prosenten du sier ja til og at du har andre planer for resten av tiden din:-) Og du er den eneste som kan styre akkurat den biten:-)

[Karomamma]

Jeg har en god del tanker om emnet, men du gir litt kort tidsfrist

 

Kort sagt er du i en unik og heldig situasjon med så mange ulike muligheter! Som Attpåklatten sier, er det bare du selv som kan ta valget (og være tro mot det). Skulle du forandre mening, har vi som er over 30 anledning til å ombestemme oss når som helst...

 

Fortell oss hva du velger da

 

PS - jeg hadde gitt beskjed om at jeg følte meg forbigått, spesielt hvis jeg følte meg fornærmet...

[La Perla]

Ja, det kom litt brått på for meg også. Men dette er de nødt til å vite i morgen, dessverre, og jeg er fortsatt ganske rådvill.

 

Jeg føler litt at jeg må og bør si ja til den den halve jobben. Samtidig har jeg ikke sånn superlyst, for selv om muligens klarer å unngå at de lesser andre oppgaver over på meg, kommer jeg til å bruke mye mer tid enn 50 % likevel, fordi det får konsekvenser for mange mennesker hvis jeg gjør en dårlig jobb.

 

Men hvis jeg ikke tar den, vil det si at jeg ikke får noen inntekt, og må leve på mannen min. Det har vi råd til, men det er noe ved det som jeg ikke liker så godt heller. Man blir på en måte umyndiggjort samme hvor mye ektefellen forsikrer at det ikke er sånn.

 

Det handler også litt om valg av retning (litt sent når man er 40, men men). Skal jeg fortsette innen det feltet jeg er nå bør jeg klore meg fast og takke ja til det som byr seg, siden det trolig kommer bedre og kanskje spennende muligheter senere.

Men noen ganger får jeg litt klump i magen når jeg ser meg selv om f.eks tre år på denne arbeidsplassen.

Så det har også noe med å tørre å gi slipp på den kjente veien og slippe seg ut i en veldig usikker fremtid.

(selv om det faktisk nå bare er snakk om et halvt år og selvfølgelig ikke er SÅÅ skjebnesvangert).

 

Huff, jeg er elendig til å ta sånne egentlig ganske viktige avgjørelser, og har tatt noen før som jeg tror ikke var så kjemperiktige.

 

Men nå har vel alle gått og lagt seg...

 

PS, jeg sa fra om det med at han andre fikk den oppgaven som jeg var kvalifisert til og ikke han.