uff..håper aldri lillegutt blir "bonusbarn"/helgebarn..

[vi blir 4 :o)]

Synes det er så trist å lese div innlegg om mannens barn fra tidligere forhold og alt det negative som sies om de.. Har sjelden sett et innlegg her hvor disse barna blir omtalt i positiv forstand.. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å få "et annet" barn inn i familien annen hver uke/helg, og at det kan bli mange utfordringer i forhold til dette. Jeg håper virkelig at lillegutt kommer i en slik situasjon, og at jeg og mannen min holder sammen livet ut.. må være grusomt å sitte som foreldre med delt omsorg dersom den andre part har funnet seg en ny, som muligens ikke er så happy for at ditt barn er en del av deres forhold.. og vite at barnet ditt ikke har det så bra. Voksne kan være så grusomme noen ganger, mot noen som ikke har skyld i noe og som mest av alt bare ønsker at ting kunne vøre som før.

Ta min manns stemor for eksempel som var en tyrann mot han da han var liten.. fikk ikke sette seg før halvsøsknene hadde valgt plass og satt seg, og han fikk ikke ta det pålegge som stemorens barn likte, itilfelle det skulle bli tomt.. De fikk flotte gaver, mens min mann bare måtte sitte og se på at de åpnet gave på gave..

Det er ufint mot en 6 åring det! Blir helt dårlig av tanken..

Tenkt litt på det de som har andres barn i sitt hjem.. det blir jo automatisk barnet sitt hjem også.. et sted som skal være trygt og godt og hvor man til en hver tid skal være velkommen og likeverdig!

[så var vi 4]

Min lille gutt er 'helgebarn' og han har det helt supert med pappaen og den "nye" kjæresten hans. Så det er ikke alle helgebarna som har ei grusom stemor som ønsker de alt vondt

[august 2010]

I slike tilfeller så synes jeg faktisk far er like ond som stemor. Å akseptere at ens eget barn behandles slik er jo helt utrolig...!!

[vi blir 4 :o)]

helt enig, og det er vel grunnen til at min mann og hans far ikke har noen kontakt i dag..

[Torpekjærringa]

Hei !

Da må jeg bare skrive et innlegg her !! for jeg er nemlig stolt "ste mor" til ei jente som mannen min hadde fra før jeg møtte han !

 

jeg tror at mange har det bedre med foreldre som er fra hverandre enn å bo i et hjem der mor & far krangler i ett sett..... kanskje.....

 

Bonus jenta mi har vært en berikelse for meg hele tiden , hun er fullverdig medlem av familien - og en stolt storesøster !

og jeg er 100 % sikker på at hun mener det samme !!

 

 

 

[Mockanin]

Eldste sønnen min er så heldig å ha en stemor og en stefar som behandler han som sitt eget barn. Begge er kjærlige mennesker som gjør ting for gutten hele tiden..

 

Xn min var sammen med ei annen før henne han er samboer med nå. Denne andre var ikke helt god og da hadde jeg veldig vondt av sønnen min. Heldigvis ble det slutt og faren tok til vett og fant seg et "grepa kvinnfolk" som det var litt mellom øra på.

 

 

Jeg har selv hatt en stefar som ikke var helt god.Broren min og jeg var ikke noe for han, ikke annet enn en pest og en plage. Broren min fikk regelrett juling.

Jeg har derfor vært veldig klar på at den som skulle være sammen med meg også fikk et barn med på kjøpet og det ansvaret det innebærer. Mannen min klarer oppgaven med glans, og det samme gjør samboeren til xn min.

[sveis]

Venninna mi er sammen med en som har to fra før, sammen har de en. De har bonusbarna annenhver uke. Og barna foretrekker heller å være hos faren enn hos moren. Den eldste sier han har lyst til å bo hos faren fast, og være hos moren annenhver helg bare.

 

Er vel oftest den andre foreldren til bonusbarna som blir omtalt negativt her, eller negative ting hos bonusbarna som skyldes "dårlig" jobb/oppdragelse fra x'en. Det er vel også det at det er lett å få seg til å skrive innlegg om ting man irriterer seg over. Man kommer liksom ikke på at man kan skrive "hei-nå-er-bonusbarna-på-besøk-og-vi-har-det-kjempeflott"-innlegg.

 

Tror faktisk de fleste bonusbarna har det minst like godt som andre barn jeg...

[Sololight]

Jeg har en gutt fra før, og har fått gutt nr. 2 med mann nr 2.

 

Uansett hvor mye min nye mann sier at han elsker og er glad i min første sønn, og uansett hvor mye han sier at han ikke skal gjøre forskjell på han og sin egen gutt, så gjør han det likevel. Det er nok ikke vondt ment, men jeg blir stående på sidelinjen og observere at det skjer. Ikke store ting; men småting som klaging på at han f.eks dusjer for lenge, kladder på veggene i gangen, ser for mye på TV, kaster klær fra seg på badet osv osv. En annen ting er at han kjøper gaver til lillemann og ikke tenker på at det er en til som bør få... Dette fører til mye ugreie mellom meg og mannen min. Jeg sier fra at jeg synes han alt for fort misliker ting storebror gjør, mens han mener at jeg ikke tåler at han kritiserer eller sier fra om noenting. Det er en vanskelig situasjon. Ihvertfall for meg som er like glad i begge barna mine. Men jeg ser jo at han ikke er faren til eldstemann, han klarer ikke være like tålmodig, forståelsesfull, inkluderende eller tolerant ovenfor storebrors oppførsel som den biologiske faren hans er.

 

Dette synes jeg er fryktelig trist, men jeg har innfunnet meg med at jeg ikke kan gjøre så mye med følelsene til stefar, annet enn å sørge så godt som mulig for at ikke storebror får merke forskjellsbehandlingen. Samt å sørge for at han er bevisst på at han har sin egen pappa som stiller opp 100% på alt det måtte være. Heldigvis tar mannen min som oftest ting opp med meg før han tar det med storebror, så jeg håper det er et større problem i mitt hode enn det er for storebror:-)

 

Dette var ikke så synlig før vi fikk felles barn, og selv om vi snakket mye om at de skulle behandles likt i forkant av at vi fikk felles barn, ser jeg nå at blod er tykkere enn vann.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, men jeg kjenner på at det er trist for storebror at han må bo i et hjem der halvbroren hans er 100% med mamma og pappa, mens han selv har pappaen sin et annet sted. (Nå skal det sies at pappaen følger veldig godt opp og har han ca 35% av tiden)

 

Det som er litt til å kjenne igjen i det HI skriver, er at stemødrene kritiserer sine stebarn- de ville sannsynligvis ikke kritisert den samme oppførselen om det kom fra deres egne. Mannen min kritiserer aldri sin lille gutt, det er liksom mye enklere for han å mislike storebrors oppførsel..

 

 

[vi blir 4 :o)]

jeg håper jo at de fleste barn med skilte foreldre har det bra i begge hjem, og jeg er klart av den oppfatning at dersom man ikke har et sundt forhold lengre, er det bedre å gå fra hverandre enn "å holde sammen for barna". Jeg tror de fleste barn kommer bedre ut av at foreldrene går fra hverandre og får nye, lykkelige liv, enn å bo i forhold som drar begge parter ned. Jeg håper jo også virkelig at de fleste barn som lever under delt omsorg har det bra, og det bør jo egentlig være en selvfølge! men for det hører jeg om og ser mange der ute som ikke har det.. jeg synes mange legger for mye ansvar på barna i forhold til at de skal oppføre seg sånn og sånn og ta hensyn og tilpasse seg sin nye famile.. man har vel generelt sett større tolmodighet og forståelse for egne barn.. og med så høy skilsmissestatestikk som det er i dag gjelder jo dette mange barn! vanskelig situasjon..

[ana baroma]

Ikke tro alt du leser:) Og tro iallefall ikke at det gjelder de fleste! Mange barn havner i situasjoner de aldri skulle havnet i, aldri har bedt om, og som er vanskelig å komme ut av. Det kan være mishandling, foreldres rus(mis)bruk, og onde stemødre for eks. Alle disse tilfellene gjør meg ganske trist og maktesløs.

Jeg håper at stesønnen min adri skal kunne gå til noen og klage på hvordan jeg var mot han som liten. Jeg håper han føler seg trygg på at jeg er glad i han, og at vi ikke gjør store forskjeller på ungene våre. Litt forskjell blir det naturlig nok pga alder:)

Men der hvor det er vonde ting som skjer, der SKAL man gripe inn!