Kattungen vår har forsvunnet :(

[Mammaliten 78 *sprekkeferdig*]

På fredag forsvant kattungen vår. Sønnen min på tre år er helt knust. Det er så trist så trist. På toppen av det hele har jeg fått en virusinfeksjon som har slått meg helt ut så jeg har ikke orket å gå ut å lete så mye som jeg burde. Men nå skal jeg jaggu meg ta meg sammen og finne det stakkars lille nurket. Det er forferdelig å stadig måtte svare sønnen min at jeg ikke vet hvor katten er og at jeg ikke vet om den kommer tilbake. Han har vært med ut for å lete etter den flere ganger, og hver gang når vi kommer tomhendte hjem sier han med en trist stemme at vi ikke finner Timtim. Alt blir liksom dobelt så ille når gutten sørger også, da blir det ikke bare engstelsen for katten men medfølelsen for treåringen også. I dag før jeg leverte ham i barnehagen viste jeg ham noen plakater som vi skulle henge opp i butikken, da ble han kjempeglad og sa at vi skulle hente Timtim i kveld. Jeg håper bare at noen ringer slik at jeg slipper å forklare ham i kveld igjen at vi ikke har funnet katten. Som om ikke det er nok er den eldste katten vår deppa og viser tydelige tegn til at han savner kattungen. Jeg må rett og slett kvinne meg opp og finne styrken jeg ikke har for å gå ut å lete enda lenger vekke. Ønsk meg lykke til.

[Happy_girl med MiniMonster!]

Hvis du har kattedo til katten, så kan du prøve å legge ut litt av sanden fra den. Om katten har rotet seg bort, og ikke husker veien hjem, så vil den mest sannsynelig reagere på lukten om den er i nærheten. Er ikke så lett for de små kattungene å huske helt hvor i verden de skal hen.

[Løvemor m/Oliver08]

Hei

 

Det er vondt både for voksne og barn når kjæledyret kommer bort og man ikke vet hva som har skjedd. Håper dere finner kattungen, gå en tur rundt sammen med gutten så kan dere rope på han/hun sammen