Blir så sinnsykt irritert på den kjerringa!!!

[Anonym bruker]

Vi har ikke seng til babyen vår, hun har sovet i en krybbe som sambo har hatt i sin familie. Nå begynner den å bli litt liten, så jeg tenkte å ta noen av pengene hun fikk i dåpen og kjøpe en flott, ny seng. Vi har ikke trengt å kjøpe mye nytt til henne, fordi vi har vært heldige og fått tak i fine brukte ting, og arvet masse fra familien. Hadde tenkt å ta bilde av babyen i den nye senga, og sende til dem som gav oss penger (to oldemødre, som bor langt unna) og fortelle at de hadde "vært med på å kjøpe den". Tenkte det ville være koselig for dem å vite hva pengene gikk til, og at det var til noe vi brukte hver dag og hadde glede av.

 

Disse planene raknet litt nå, da min geskjeftige "venninne" hørte at vi ikke hadde seng. Dama holdt på å drive meg til vanvidd da jeg gikk gravid, hun skulle gi meg ALT av hennes gamle utstyr, fra ammeputer til brystpumper og innlegg. Hun gav meg sekkevis av klær som hun hadde brukt til sine gutter, og mesteparten var "godt brukt" for å si det sånn... Hun er ekstremt inisterende, og det nytter ikke alltid å si nei takk. Nå hadde hun SÅ KLART en seng stående, hos sine foreldre, som vi kunne få - hun måtte bare hente den først. Jeg gryntet bare til svar, orket ikke ta det opp da vi var på besøk hos noen andre, men ville ta det opp ved en senere anledning at vi faktisk ville kjøpe ny seng.

 

Dette var sent i går kveld. I dag sto hun på døra - med senga!!! Fikk helt hakeslepp og visste ikke hva jeg skulle si. Kjente bare at jeg kokte innvendig, samtidig som jeg vet at hun bare prøver å være snill, så jeg bet tenna sammen og smilte hyggelig. Fikk meg ikke til å si at jeg absolutt ikke ville ha den, siden hun hadde styrt med å kjøre å hente den.

 

Så sier hun at madrassen mangler, men at hun har en på loftet som vi kan få. Jeg svarte så høflig jeg kunne at hun ikke hadde trengt å lage så mye styr, for jeg hadde faktisk tenkt å kjøpe en ny seng allerede neste uke... (vi HAR penger, liksom)... og madrassen vil jeg helst ha ny, sa jeg. Da presterer hun å si at ja, men nå har dere jo denne, så da trenger dere ikke kjøpe ny!!!!! Og denne senga er bare SÅ bra, for sønnen hennes sov bare SÅ godt i den!!

 

AAARRG! Huset mitt er ikke noen søppelfylling for det gamle rælet ditt, og jeg har faktisk lyst å ha noen nye ting til datteren min også!! Har prøvd å si pent fra og er ikke typen til å gå i taket heller, men nå merker jeg at det snart er nok fra henne. Jeg kommer til å kjøpe den nye senga som planlagt, og levere tilbake den gamle senga, jeg driter i om hun bli fornærma!

 

Faen også, det irriterer meg at jeg skal måtte bli sint over at noen prøver å hjelpe til, men jeg skulle ønske hun kunne ta et hint, eller i det minste høre litt etter når jeg snakker. Har absolutt ikke noe i mot å arve ting, men det er faktisk ikke alt jeg trenger, eller har lyst til å ta imot, og det syns jeg hun kan respektere!!

 

Åh, ble skikkelig forbanna nå!!!

[Gjest]

Så kjedelig da! Men siden hun ikke tar hint, bør du nok si det til henne rett ut. Hun forstår sikkert at dere faktisk har lyst å kjøpe nye ting til babyen deres.

[Gjest]

Enig med deg... Hun burde gi klar beskjed, gjerne før hun gjør seg bryet med å reise rundt å hente ting og tang.

Det hele har allerede gått for langt siden dette går utover humøret...

 

Lykke til! )

[DeeDuck]

Ja jeg skjønner deg godt!

Fryktelig irriterende med folk som bare turer i vei og overhode ikke tar hensyn til- eller hører etter hva man sier. Denne dama høres jo ut som en overkjørende svigermor, he he :-)

Si det til henne du, men prøv å fortell henne det på en pen måte. Husk hun gjør sikkert ikke dette for at hun vil du skal bli forbanna, men iveren tar vel litt overhånd kan du si, så hun mener jo sikkert bare godt. Men skjønner hun det ikke så må du jo enten sette foten tungt ned eller bare la være å bruke feks den senga og evt andre ting du har fått men ikke vil ha. Og om hun seinere spør hvorfor du ikke bruker det du har fått så må du bare si at dette har du prøvd å fortelle henne mange ganger før! Og blir hun lei seg da, eller sint, så er det ikke ditt problem iallefall! Du gjør jo som du vil, det er jo ikke hun som er gravid!

[Anonym bruker]

Du sier du har penger, men du sier du skal bruker av pengene barnet ditt fikk i dåpen? Da er det noe som ikke rimer helt spør du meg.

 

Forøvrig så skulle du ha sagt fra til din "venninne" (som faktisk kun ønsker det beste for deg, tenk det!) ved første mulighet. Jeg er ingen fan av å arve selv, men ser jo at det er mange rundt meg som er av en annen oppfatning og akkurat det må man prøve å respektere.

 

 

[Anonym bruker]

Nøyaktig hva er det som ikke rimer med det, anonym? Vi har penger til å kjøpe senga, ja. Hvis du mener det er feil å bruke av dåpspengene, tror jeg du gikk glipp av poenget jeg prøvde å få fram - babyen har to oldemødre som begge er langt over 80 år, og de gav begge penger til dåpen. Jeg tenkte lenge på hva vi skulle bruke disse til, som vi hadde bruk for og som kunne gi de to gamle damene en følelse av at de hadde bidratt med noe konkret, selv om de ikke hadde kommet seg på butikken og kjøpt gave. Jeg vil ikke at de skal lure på om dåpsgaven deres bare forsvant i det store sluket. Derfor syns jeg det med senga var en glimrende ide, det er en stor og relativt dyr ting som vi vil bruke lenge. Og derfor ble jeg ekstra forbanna når denne dama trampa i stykker den planen.

 

Ja, jeg skulle selvfølgelig sagt fra i klartekst med en gang, men som sagt satt vi på besøk hos noen andre, og jeg sa heller ikke at jeg VILLE ha senga, gav ikke engang inntrykk av at jeg syns det var en god ide - likevel tropper hun opp på døra mi med det rakleverket sitt, det syns jeg er ganske frekt faktisk, selv om jeg skjønner at tanken bak er god.

 

Ja, det er godt mulig hun ønsker det beste for meg, og hun er ellers en hyggelig dame. Men i mange tilfeller mistenker jeg henne også litt for å bruke meg som en dumpingplass, de skal ikke ha flere barn og hun har masse ting hun ikke trenger, som hun er glad for å få ut av huset. Og det irriterer meg at hun ikke klarer å skjønne når hun trenger seg på.

[Anonym bruker]

Det er da faktisk din EGEN feil siden du ikke sier i fra!

Opp med hodet og ryggraden og slå i bordet her, jente!

[Anonym bruker]

Du er da ikke nødt til å bruke opp pengene! Sett de inn på en konto til ungen... Syns en seng er noe foreldrene bør stå for, ikke bruke dåpspenger for å kjøpe.

 

Jeg ville tatt i mot sengen, sagt jeg ville kjøpe madrass selv og vært fornøyd med at jeg hadde spart utgiften det faktisk er å kjøpe en seng som ungen bare bruker i tre år uansett. Kan skjønne det blir irriterende med en som avleverer alt hos deg, har du forresten avklart om hun forventer å få det tilbake? Det du ikke vil ha kan du bare levere tilbake med en gang, så slipper du ha det selv.

 

 

[Anonym bruker]

hei,hva med å gi den senga til foreldrene dine o.l,så har babyen din en seng der å,vist han/hun skal sove der??

[Anonym bruker]

å fyyyyyyyyyyy å forbanna jeg hadde blitt!!!

hadde kasta den senga på hue å ræva ut(lett for meg å si) men vil hun ikke høre på deg så hva anna ska en gjøre,gud å jeg hadde klikka..

men jeg er IKKE fan av arve ting,jaja kommer ann på men ikke på den måten.bare så det er sagt

 

jeg syns du har sagt nok ifra og vel så det, men virker ikke som hun vil/gidder å høre på deg..

 

 

[LandsyLovepump]

Åh, æ har vårrte så sint å sur!

 

har fått en del æ å, men æ si fra visst æ itj villj ha nå, vist d itj e helt min smak liksom hehe...

Syns d e greit å få litt æ, har itj all verdns me peng liksom. men ska nok kjøp mæste parten sjøl ja arti d...

[cowboylaila]

nei veit du hva..

jeg ville blitt kjempeglad for å få så mange ting..

syns du virker litt bortskjemt jeg

[Anonym bruker]

HI:

 

du virker utrolig kjip.

Hun gjør det vel i beste mening???? Fy flate, jeg er glad du ikke er venninne av meg. Fysj!!

 

Skamme deg burde du- Hvis du absolutt ikke vil arve den, sier du vel bare i fra. Det er faktisk ganske enkelt.

 

 

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men om det har ligget i krybbe eller vugge (husker ikke hva du skrev) en god stund, så kan det jo tenkes at hun insisterer fordi hun er redd dere EGENTLIG ikke har råd til seng..

 

Jeg er sikker på at hun mener det i beste mening. Synes du virker ganske slem jeg, så kan 'klikke' slik på en venninne.

 

 

[Anonym bruker]

ikke bruk dåpspengene til dattra di på seng. det kunne du kjøpt for lenge siden for enten engangsstønaden eller hva du fikk¨.. det er ikke noe jentungen skal kjøpe selv. spar de på konto.

[Anonym bruker]

Hallo, HI her, må bare svare siden jeg ser tråden min har kommet opp igjen.

 

Nei, jeg er ikke bortskjemt, og jeg har IKKE noe i mot å arve ting. Som sagt flere ganger tidligere, ALT ANNET vi har til datteren vår er kjøpt brukt eller arvet, unntatt bilstolen.

 

Hvis dere som sier det er feil å bruke dåpspenger til barneseng, les svaret mitt over her, så skjønner dere kanskje hvorfor jeg ville gjøre det sånn. Det handler ikke om hvor pengene kommer fra, jeg ville gjøre to gamle damer glade for at de hadde bidratt med noe konkret i oldebarnets liv. Resten av pengene hun har fått i gave, OG barnetrygden også faktisk, går inn på en konto som er datteren min sin. Vi "stjeler" ikke av hennes penger, og det provoserer meg å bli beskyldt for det.

 

OG JA; jeg skjønner at hun gjør det for å være snill, er jo ikke helt idiot heller, men hun har ikke sosiale antenner for fem flate øre, og det er DET som er poenget her. JA, jeg kan si fra, men det er jævlig lett for andre å si at jeg skal gjøre det. Jeg hater konfrontasjoner, som sagt, så tar ikke denne dama nei for et nei, jeg har takket nei til ting fra henne tusen ganger uten at det nytter. At hun troppet opp på døra mi med senga ble bare for mye for meg, rett og slett.

[Gokkel 15pp]

Synes dette var en flott gest jeg, tror helt sikkert at dette også faller i smak hos oldemødrene det gjelder.

Av og til er det fint å arve, men så er det jo gøy med noe nytt også da.

Hvorfor "stjeler" man fra barnet om man bruker deres penger på ting til dem? Jeg har da selv brukt navnedagspengene til mitt barn, på mitt barn. Noe inn på konto og noe til bruksting.

Asj, er det ikke et annet sted du kan ha den sengen da? Hos besteforeldre, på hytta, hos naboen.

Eller selg den på loppemarked og del 50/50

[Anonym bruker]

føler med deg HI, svigersøsteren min er helt lik!

synes det er litt stas å kunne kjøpe noe selv,ikke bare arve etter andre, selv om dem mener det godt!

[Anonym bruker]

Hei, skjønner at du kan bli irritert, har selv en snill venninne som ikke eier sosiale antenner, får skikkelig dårlig samvittighet av at jeg av og til blir så irritert. Jeg velger å ikke gi uttrykk for det siden hun mener det godt. Ikke alle som gjør det, noen vil bare bli kvitt søpla si (poser fra loftet med stygge utslitte og gulpete barneklær som du sier, badebalje med ødelagt propp slik at det ikke går an å tappe vann i det, vogn med ødelagte jul osv. for "alt kan jo repareres" i betydningen av endelig ble de kvitt det...) slik at det blir meg som må kjøre på fyllinga og ikke dem. Særlig dette med klær blir de som gir bort så fornærmet over at man ikke vil ha, tok kaka i sommer da noen prøvde å prakke på meg et et velbrukt madrasstrekk med MASSE gamle flekker på (nei, det gikk ikke vekk i vask...), lækkert.... men da satte jeg foten ned, snurte ble de selvfølgelig.

 

Du må nesten si til henne når hun har noe å gi bort at dette har du fra før av og trenger ikke to av. Litt vanskelig når hun visste at dere ikke hadde kjøpt seng ennå, men til en annen gang kan du jo si at at nei, det har bestemor eller oldermor kjøpt/tenkt å kjøpe så gi det heller til noen som trenger det, hos meg blir det bare stående på loftet (eller noe i den duren). Du kan jo froeslå at hun kan selge ting på Finn.no også hvis hun vil bli kvitt det?