føler meg helt tom...(langt)

[Anonym bruker]

sitter her da,vært minutt er totur..savnet,minnene..

ble slutt med barnefaren for 7 mnd siden,har en datter på 18 mnd sammen.

men vi har prøvd å se om det kan funke i løpet av de månedene,ikke helt klart å glemme hverandre.men har altid vært jeg som følt mest.han har hele tiden vært forvirra på hva han vil.

sier han føler seg tom uten meg,meg han tenner mest på,meg han trives meg og liker best å kose med..

men nå sier han han insett det bare var vennskaplige følelser og at han er utrolig glad i meg og han føler seg knyttet til meg pga vi opplevd mye sammen og har et barn.men at det lille exstra mangler:(

for 5 dager siden fortalte han han begynnt å treffe ei,de er ikke sammen men de har vært sammen 3 av disse 5 dagene!var som han rev ut hele hjertet mitt..alt håp ble borte..og kan ikke beskrive hvor sjalu og såra jeg er.bare griner når jeg er alene.

i helga hadde han dattra våres og da ringte jeg for å høre hvordan det gikk fred og lørd.begge dagene var hun der!heldigvis når hun var i seng men likevel,jeg som skulle vært der.

jeg blir så utrolig sjalu..

jeg ga opp alt for han da jeg var gravid,dro fra familie og venner

for han hadde kommet inn på skole på andre siden av landet.

nå 2 år etter sitter jeg her da,fortsatt i den byen vi flyttet til,i den første lleiligheten vi fikk sammen.(han flyttet ut)alene mens han fått seg ny dame..

trodde jeg aldrig da jeg kom hit..

fatter det ikke..at han ikke føler no for meg lenger når vi lå for to uker siden og holdt rundt hverandre..men så kom en liten diskusjon og han er livredd for det blir som før så da var vi ferdige igen..og han traff hu bare på noen dager etter det..

jeg føler ikke jeg kan dra herifra heller,tilbake til byen jeg kom fra.dattra mi er jo knytta til pappaen sin og han har et år igen på skole her.

i tilegg er det problemer i familien og og de vennene jeg har der har jeg ikke mye kontakt med.ingen har barn heller.

her har jeg fått venner som virkelig bryr seg om meg.jenta mi går i barnehage hu stortrives i.

men føler meg så utrolig ensom!!

han var min beste venn og kjæreste..

føler meg lost uten han,og hadde jo en drøm om familie..alt for mange knuste drømmer.er så trist.

og hjelper ikke dattra mi sier pappa hele tiden.blitt så knytta til han og,får vondt inni meg når hun spør etter han for jeg vil jo vi skal være sammen alle tre!snufs..

ble rotete og langt dette.men hjelper få det ut,og vil gjerne ha råd å synspungter på dette.

tror dere han er over meg?han sier det jo men vanskli for å tro han..

 

[Anonym bruker]

ps skrev ny dame.var feil.men de treffes,sier han ikke føler no for hu ennå men at han liker henne veldig godt:(

[Matja]

Kan det være at han flytter hjem igjen til der dere kommer fra når han er ferdig å studere? I så fall hadde jeg pakket sakene mine og reist. Jeg tror jo kanskje jeg hadde gjort det uansett da, men så skal man jo tenke på barnet også... Men barnet har det ikke bra med en ulykkelig mor!!

 

Når det gjelder hva han føler, så er han vel bare redd for å binde seg og syns det er kjekt med en ny dame? Sånn er det jo for alle. Men jeg tror ikke jeg ville mast på ham iallefall. Han er nok over deg, og da må du også prøve å gå videre. Det er en sorg hos deg som må bearbeides, men dette må du klare! Har du ingen å snakke med? Venner? Familie?

 

Håper det ordner seg til det beste for deg:)

[Anonym bruker]

tingen er at han bare var i militæret i byen jeg kommer fra.hans familie bor noen mil herifra,så derfor det blir vanskeligt å ta det valget.

han sier han vil prøve å få seg jobb der jeg kommer fra når han er ferdig men vet jo ikke om han får det og han kan jo og bli sammen med en her..

han sier også han synes jeg er utrolig egoistisk om jeg flytter dit.han må jo studere ferdigt.

jeg snakker med venner om dette.ikke så mye med familien,de har sine egne problemer virker det som.mamma og pappa er separert.

de har ikke ringt en gang etter dette skjedde og jeg fortalte det..

de har ikke stilt noe opp for meg og hu lille heller.sett henne 2 ganger siden hun ble født.og en gang kom jeg dit..1 gang har de tatt seg til til å komme hit.så føler ikke jeg vil tilbake til hjembyen av de grunnene heller..

uff vansklig situasjon dette..

når det gjelder exen er det vel bare vansklig å akseptere han er over meg.får det ikke til stemme etter alt vi hatt siste 7 mnd:(

jeg tror han har følelser men fornekter de for han ikke vil ha et slikt forhold vi hadde.masse uenigheter.

[FrøkenSprøken]

Stakar deg da! Vet hvordan du har det, og det er helt grusomt!

Har hatt det slik i to år nå, jeg. Men nå har vi blitt sammen igjen da.

Har grått mine modige tårer, og det hat vært så vondt å vite at han ikke elsket meg like mye som jeg elsket ham:(

 

Tror du bare må prøve å komme over ham. Det er nok det beste.

Kanskje blir det dere en gang i framtiden, men det må du ikke belage deg på nå. Da blir du aldri ferdig med ham.

 

Finn ut hvor du vil bo, og ta det valget du mener er best for deg. Hvis han vil bo i nærheten av ungen deres får HAN finne seg en jobb der du vil bo.

Det er HAN som ikke vil være sammen med deg, og da har DU i det minste rett til å bestemme hvor dere (du og barnet) skal bo.

 

Ta deg en prat med ham hvis du klarer det, og forklar at du gjerne vil at dere skal få ting til å fungere. Tilby deg å gå i familieterapi. Skyld på at du synes det er urettferdig overfor jenta deres at dere tar så lett på et slik valg, og bare går fra hverandre uten å kjempe.

 

Vi hadde heller ikke den forrelskelsesfølelsen, men slike følelser kommer og går, og et vennskap, og en gjensidig respekt er et godt grunnlag å bygge et forhold på.

 

Skaff deg barnevakt og kom deg ut på livet. Dra på konserter, kino og fester. Jeg vet at det ikke frister, men TVING deg selv til å gjøre det.

Man kommer ikke over den man elsker ved å bare sitte inne om kveldene. Man må jobbe hardt!

Opprett deg en anonym profil på et sjekkested, og kjenn gleden ved å få oppmerksomhet fra andre menn. Trenger jo ikke å gå noe videre. Bare noen å chatte med på msn om kveldene.

 

Lykke til, kjære deg. Vet alt om hvordan du har det nå...

 

 

Tusen klemmer

[Anonym bruker]

hei studentmamman og ERLEND

 

takk for svar.

jeg pratet akuratt med han på tlf.jeg sa jeg gir slipp på han..kan ikke tvinge han til å elske meg,og mister han som venn og om jeg maser.

men helt forferdelig å bite det i seg og si det.knakk helt sammen når jeg la på..elsker han jo fortsatt men måtte.

han var og min beste venn og han sa jeg ikke mistet han som venn men ingen ny dame godtar et vennskap mellom oss utenom ungen vil jeg tro..

 

så dere ble sammen igen?trodde du vel aldrig om han knuste deg slik?

jeg tror ihvertfall ikke det er håp nå..

[Anonym bruker]

uff hadde kommet meg litt ovenpå da jeg så han igen idag.skulle ha frihelg.

alle følelsene kom tilbake...og han sa jeg ikke kunne være lenge for hu kom snart på besøk!!

guuuuuud det gjør så vondt!! jeg grein og så han rett i øynene og spurte om han ærlig kunne si han ikke følte noe for meg..ja sa han.aldrig hatt det så bra som nå...

uff hadde neste lyst til å kaste meg utfor en bil da jeg gikk derifra..så vondt var det.

men har ungen min å tenke på.som jeg elsker over alt på jord.

men det får meg til å føle meg som verdens værste mamma at jeg tenker slik og..vil ha det bra!vil vil komme over han.følt like sterk i 7 mnd mens han var forvirret.sier nå han insett at det bare var vennskapsføleleser.akuratt da han møtte hu..

fatter ikke han kan gi meg opp så lett..

sliten av dette.spiser lite.sover lite..

[Anonym bruker]

Historien din minner meg litt om min. For 3 år siden ble det slutt mellom meg og min kjære. Han sa han hadde bare vennefølelser, og han fant seg ny dame. Jeg var knust. Grein hele dagen, og fungerte ikke i hverdagen! Men jeg holdt meg unna han. Prøvde å få noen grunn fra han hvorfor han gjorde det slutt, og at vi måtte snakke sammen sånn at jeg klarte å komme over han. Men det ble det ikke noe av. Han gjorde det slutt på mobilen forresten. Barnslig spør du meg. Han var 25 da!! Anyway, 2 mnder etter det hadde blitt slutt, ringte han meg og beklagde seg over hvordan han hadde oppført seg, og at han var lei seg! Han ville ha meg tilbake..

 

Så mitt råd til deg blir vel(som sagt over), finn deg barnevakt. Dra på byen med venninner,kino og diverse. Lag deg profil ett sted og kjenn hvor godt det er å få oppmerksomhet igjen. Vet det ikke er lett! Men du må prøve. For datteren din sin skyld.

 

Prøv å tenk hvordan forholdet deres hadde blitt nå om han hadde kommet tilbake. Ikke sikkert det hadde blitt en dans på roser.

 

Lykke til. la oss få høre hvordan det går med deg framover da.

 

God klem til deg

[Anonym bruker]

takk for svar:)

 

men du trodde virkelig exen din mente det og det aldrig skulle bli dere?

oghvor lenge var han sammen med hu?ble dere sammen igen?

virker virkelig som han er over meg,men føler meg lurt på en måte vi prøvde jo så lenge og han gjør da ikke det om han ikke føler no??

plutselig innsett når han fant hu at det kunn var vennskapsfølelser...

virker mer som han sier han er over meg for han vet det ikke går..

 

hva tror dere?

kanskje bare jeg som nekter akseptere det..klarer ikke gi slipp på han.og det værste er at jeg ikke vil..helt knust ennå.

og som du sa over her må jeg ikke ha kontakt med han,men kan jo ikke ungå det siden vi har unge sammen..

merker det går bedre når jeg ikke sett han,men så faller jeg tilbake igen i gamle møkka så fort vi ses.

SAVNER HAN SÅ SINNSYKT!!

men han er iskald!!ringer jeg er det "hva vil du??uff...

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje han innser hvilke følelser han har ovenfor deg, hvis han får litt tid alene. Kos deg du, og LA HAN se at du har det bra og koser deg! Hvis han ser at du er lei deg og helt ødelagt, vil det bare godte han. Han vil nyte det fordi han vet da at han har taket på deg. La han se nå, hvor godt du kan få det uten han Kanskje han ombestemmer seg?

 

Ja selvfølgelig blir det vanskelig når dere han en unge sammen. Men bare hold deg til det. Ikke si til han at du savner han, og ikke be på dine knær om å få han tilbake. Pynt deg, blir fresh, og VIS han hvor bra du egentlig er for han

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg var helt ødelagt, knust! Trodde aldri jeg skulle få han tilbake. Han var vel sammen med henne godt 6 mnd :/ Vi har nå baby sammen. Men jeg har aldri greid å tilgi han ofr alt han gjorde. Og måten han såra meg på. Det sliter veldig på forholdet vårt nå.

 

Ta tid på deg selv først og fremst nå, finn deg så en ny fin mann. Du fortjener en som setter pris på deg!

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

ja jeg merker jeg skyver han mer vekk ved å mase..han blir lei av det.

jeg mener bare om han virkelig har litt følelser for meg trives han ikke med en ny..det gjorde ikke jeg.prøvde men tenkte bare på han.

og om han ser meg så trist og griner forann han og ser han i øynene og spør om han virkelig har glemt meg og han sier ja men er veldig glad i deg som venn,da tviler jeg..hadde da ikke klart det om han har følelser?!

men han sa og jeg altid vil ha en plass i hjertet hans..rart jeg ikke klarer akseptere det?!

jeg vil ha han tilbake men han har og såret meg mer enn noen noen gang gjort så som du sier over her tror jeg og jeg ville hatt problemer med å tilgi det om det ble oss igen..

lot du han være og gikk videre?derfor han kom tilbake?

hvordan er det mellom dere n?

klem

[tonebf]

utt ikke noe lett situasjon dette.... ser du har fått mange gode svar så gir deg bare en gog klem jeg og lykke til videre =))

 

 

 

*alt ordner seg*

[Anonym bruker]

Ja jeg skjerpa meg, og lot han være. Var overlegen, og lot som jeg hadde det flott Tror det var det at jeg ikke var så desperat at han tenkte seg om igjen. Han så hvor mye han savnet meg når jeg ikke var der. La han savne deg!!!

 

Nå har vi det egentlig ganske utmerket Selvfølgelig krangling osv som normalt. Men som sagt: Jeg greier aldri å glemme det han gjorde mot meg. og noen ganger da vi har krangler får jeg en lyst til å ta hevn. uansett hvor mye jeg elsker han og hvor dumt det høres ut.

 

Jeg greier aldri å glemme at han hadde sex med denne damen, at han hadde sex med henne bak min rygg ( var utro mot meg med henne i to uker før han dro fra meg). At han såra meg sånn han gjorde! I ettertid har jeg funnet bilder av dem sammen, sms'er, videoer og diverse. Veldig vanskelig!!

 

Men jeg bare råder deg om å tenke langsiktig!!

 

[Anonym bruker]

uff skjønner den er vansklig...

han var ikke utro mot meg men det jeg reagerer på nå er at han sier han ikke er sammen med hu ennå..de har møtts i 1 mnd og ihvertfall vært sammen 3 ganger i uka..

burde det ikke oppstått litt følelser for han da?han sa det var litt mer menn tar det roligt.

sa og til meg det virket som det går bedre med meg.ja for gitt opp..

bra du er videre sa han:( blæææ

[Anonym bruker]

Hei!

 

Hvordan går det med deg??

 

Klem til deg.

 

(jeg som skrev at historien din minte om min)

 

Klem ##

[Anonym bruker]

hei:)

vel..ikke så bra..savner han veldig ennå..

sakt til han jeg akseptert det er over og går videre men vanskeligt.

verste er at han synes det er bra og sa han håpet jeg fant store den store kjærligheten en dag.

uff han er virkelig over meg..sier han savner meg som venn men det er det..tror ikke rådet ditt om å gi f virker på han..han sa han ikke ar forelska i hu nye men tenkte litt på hu..

uff hvorfor må hu like han??gjør det værre for meg..

jeg sa til han hun har jo ikke hatt et lengre forhold enn 4 mnd.da sa han ja men noen må jo være den første..uff ser svart ut dette..

[Anonym bruker]

ja og føler i tilegg ikke jeg er meg selv for tiden..alt er et ork..er så i mine egne tanker og deppa.føler meg litt lamma..er dette vanligt da?

aldrig hatt kjærlighetsorg over noen jeg elsker...

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Leste hovedinnlegget, men fikk ikke til å lese så mye av de andre innlegga fordi jeg begynte å gråte som bare det.

 

Ville bare gi deg en STOR klem!!!

 

 

[Anonym bruker]

Det er nok helt normalt! Du blir helt tom vet du. Du tenker ikke, føler ikke, spiser ikke, sover ikke osv.

Du fortjener virkelig å gå videre nå. Skjønner hvor vanskelig du har det. men håper for din del, og ditt barns at du greier dette.

Men jeg syns du fortjener bedre enn han. Du fortjener en som setter pris på deg, ikke en som setter fotsporene sine i ansiktet ditt!

Det er mange fisk i havet vetdu. He he.

 

Har du noen å snakke med om dette da?

Hvor gammel er du?

 

 

Og du kommer deg nok gjennom dette. Du må bare gi det tid. Kanskje føler du alltid at noe mangler. Men en vakker dag, finner du den store kjærligheten

 

Masse lykke til, og en god klem til deg!

 

Klem ##

[Anonym bruker]

uff har det virkeligt ikke bra nå..de ble sammen igår..

etter 1 måned! 1 måned!!!

vi ble ikke sammen før det gått 4 måneder..

faen er så sint og bitter..

han sa han ikke ville gå inn i forhold med hu før han var veldig sikker og følte noe..men sa til meg for 4 dager siden han ikke følte noe ennå!

ååååååååååååååååååå

bare lyst til å være drittsekk og flytte hjem igen,men tenker på hu lille..

[Anonym bruker]

Flytt hjem igjen! Tenk på hvordan di lille vil ha det om du ikke har det bra? ??

Du kommer ikke til å ha det bra hvis du ikke greier å komme over han, og skal gå å se på at han er sammen med henne...

 

Drittsekken kan komme å besøke dattra si når han vil, og når du er klar for det, kan du sende henne en helg i ny og ned til han.

 

 

 

##

[Anonym bruker]

ja sant det..men ingen venner der og foreldrene mine er separert..masse problemer der.

tror jeg vil føle meg like ensom der egentlig..

moren min fikk vite han fikk ny daame gjennom pappa,ikke ringt meg ennå,hadde det vært min datter hadde jeg kommet på flekken..

pluss dette er bedre sted for dattra mi å vokse opp..å så vanskli situasjon!

det positive med det å bo her er:trives i barnehagen,pappaen sin her,tryggere by bo i,jeg har venner her,slipper ha foreldrene mines problemer oppå meg hele tiden.

men der har jeg familien min og er liksom der jeg flyttet fra..

men ingen venner,og for å være ærlig vil jeg ungen skal ha trygge omgivelser.ikke det med de ustabile foreldrene mine...

[Anonym bruker]

ja og pluss der får jeg ikke fri annehver helg og her har jeg fast barnevakt..for å være ærlig vil jeg ikke la foreldrene mine passe ungen.og de viser ingen iintresse til det heller..

magefølelsen min sier det er best å være her.men er ensomheten..

[Anonym bruker]

Da er det vel ikke noe problem