Gå til innhold

jeg som er teit? ang forlover


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg og ei venninne har i mange år vært enige i om at vi skal være forlovere for hverandre. jeg synes at det er en ganske spesiell oppgave og ser på det som en ære og blir spurt! i går på fest så hun at hun ville at ei annen venninne også skulle være forlover. det var jeg som skulle skrive under papiret og sånn, men ja.. s jeg ble igrunn ganske skuffet og lei meg. ikke fordi jeg ikke liker hun andre, men fordi jeg følte meg spesiell og beæret som ble valg til forlovet. så skrev jeg til henne hva jeg synes, helt konstruktiv.. er verken sur eller sint, men skuffet. skrev at det er hennes dag og at jeg selvfølgelig ikkje skal gå mot hennes lnsker, men at jeg mistet litt den lysten og gleden over å være forlover.. fikk den sure meldingen tilbake...

 

er jeg teit og trangsynt? hun må jo gjøre som hun vil selvsagt, det er jo hennes dag, men jeg må vell få lov til å føle deg jeg gjør uten at det skal bli sur stemning..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønte ikke helt..

 

Skal ho ha to forlovere?

Skrevet

Ja du er teit og trangsynt. Det er hennes dag og står fritt til å velge hvem hun vil som forlover. Hadde du vært min venninne ig reagert slik så hadde du nok blitt droppet som forlover..

Skrevet

to forlovere ja!

Skrevet

Ikke glem at det er hennes dag, og hennes valg.....nå er det jo ødelagt uansett..............

Skrevet

Da skjønner jeg ikke helt problemet..

 

Stakkar, det er vel vanskelig for ho å velge en av dere, og siden dere begge to da sikkert er like spesielle for ho så velger ho dere begge..

 

Synes du er teit da ja.. Sorry

Skrevet

Nei, det burde holde med en forlover.

Så hvis hun trenger flere enn det, ville jeg ta avstad fra oppgaven. Syns det med å ha flere forlovere gjør det inflasjonær.

Skrevet

Er det liksom mindre spesielt å vær forlover dersom dere er to om oppgaven?

Er det en mindre ære? Dårligere tillitserklæring?

 

Jeg synes iallefall IKKE det.

Jeg hadde vært kjempeglad dersom noen hadde valgt meg, samme om jeg var førstevalg, annenvalg, alene eller med noen.

 

For husk at det å være forlover ikke bare er en ære, det er en "jobb". Det kreves faktisk en del av deg. Du skal arrangere utdrikningslag, du skal sørge for at bruden ikke får alt for kalde føtter, du skal holde kjole på plass, strømpebånd, bidra med noe nytt, noe brukt, noe blått osv osv osv. Du skal holde tale, holde orden på at gjester som har sagt de skal komme faktisk kommer eller om de melder avbud i siste liten for noe, du skal sørge for at de som kommer til kaffen faktisk kommer i tide til kakeskjæring og brudevals. (osv osv osv osv)

 

Så nå, kanskje du i stedet er litt glad du ikke er alene om oppgaven?

Skrevet

Etter dine ord, ja jeg syntes du var utrolig teit og trangsynt. Stakkars skal ikke jenta få lov å bestemme hvem hun ønsker selv til forlovere eller forlover. Hadde jeg vært henne hadde jeg nok nå bare hatt hun andre som forlover. Hennes flotte dag hadde nok vært redd du hadde ødelagt annet også.

Skrevet

det synes jeg var uytrolig dårlig gjort av deg...Ikke bare burde du holdt munnen om noe som angår henne - og bare henne... Du burde også, om du absolutt skulle si noe - sagt det face to face. Sånn tekstmeldingssurr synes jeg bare blir patetisk, iallefall her..Både umodent og barnslig. Du burde snarest ringe denne venninnen din og legge deg langflat....

Skrevet

Har selv hatt forlover trøbbel, og det er utrolig kjipt. Det er 2 år siden, og hun er snurt fortsatt (jeg var brud). Hun ødela litt av gleden ja, teit.

Skrevet

Må nok også si at jeg syntes det var nok litt dårlig gjort av deg, spesielt å sende tekstmld om det. Det her blir litt langt og mye om meg, men det er for å få ting litt i den andres perspektiv for deg:

 

Da jeg valgte min forlover ble en annen god venninne kjempeskuffet og sur på meg,hun ville ikke si noe på forlovervalget mitt men jeg vet det er derfor hun er sur, i stedet later hun som hun ble kjempesur fordi hun ikke blir invitert. Vi skal ha vielse bare med familie og forlovere, pga økonomi, og hvis jeg skulle invitert henne måtte jeg invitere andre venninner også (som jeg har kjent lenger enn henne), med samboere og da måtte min kjæreste få invitere venner, med samboere/ koner og da ble vi straks minimum 10-12 ekstra...

 

Hun har ødelagt utrolig mye av gleden min med å bli forlovet, og planleggingen av bryllupet. Det gikk til og med så langt at jeg gråt på telefonen og fortalte hvor skuffet jeg var pga oppførselen hennes, og at jeg ikke kunne rangere vennene mine på den måten hun ba om, men det skjønnte hun ikke!! Hun ville derimot gjerne passe sønnen min og skal dermed være der under vielsen og mottagelsen etterpå, men nå er det nesten så jeg ikke har lyst til det en gang...

 

Det som nesten er mest egoistisk av alt er at jeg har ikke sett henne siden 7 juni!! Hun har aldri tid til oss, men tid til alle andre. Hun kan feste og ligge fyllesyk de helgene hun ikke har datteren, men har ikke brydd seg med at jeg har ligget nesten 2 mnd med først sterk kvalme og så ødelagt rygg... Faktisk ikke tatt en telefon engang, og dette var før hun fikk vite om forlovelsen. Og attpåtil forvente hun at jeg skulle valgt henne som forlover...

 

Nei, ikke vær så egoistisk om det du! Vær glad venninnen din vil inkludere deg og det var sikkert en gest fordi hun var redd for reaksjonen din at hun vil du skal signere papirene! Dette er hennes store dag og du bør ringe å beklage deg med en gang!

Skrevet

Og desuten er gamle avtaler om hvem som skal være forlover for hvem utrolig teit. Ting forandrer seg siden man er 10 år, så det må være lov å velge en annen forlover enn det som var avtalen deres. Tipper hun ikke tør å gå tilbake på avtalen deres. Hun vil egentlig ha hun andre, men velger en mellomløsning hvor hun håper du ikke blir sur. Jeg mener alle som har sånne teite gamle avtaler bør si ifra at man ikke blir sur hvis man ikke blir valgt. At det er lenge siden, og at de får velge som de vil.

Skrevet

Syns det er helt i orden å ha to forlovere jeg....

 

Har selv tenkt tanken på å ha det om jeg gifter meg... har to gode venninner, og klarer ikke velge bare en av de....

 

I den situasjonen du er i nå bør du kun tenke på brudens ønske.... det er tross alt HENNES dag...

Skrevet

for det første så er ikke dette en avtale vi lagde for 10 år siden. då gikk vi begge to på barneskolen og kjente ikke hverandre. jeg forstår hva dere mener, selvsagt. det er hennes dag, og det viktigste er at hun får sine ønsker oppfylt og får den beste dagen i hennes liv. vi har et veldig spesielt forhold. vi har vært sammen gjennom ganske masse, hun er gudmor til jenta mi, hjalp meg gjennom min mors død, kjærlighetssorg osv, så jeg trodde vi hadde et veldig unikt forhold og at ingen andre kunne måle seg. jeg reagerte sikkert litt dumt, men jeg ble bare så¨innmari lei meg, fordi jeg følte me så beæret over å ha blitt valgt, og jeg trodde aldri at det ville bli et spørsmål om to forlovere. hun sier selv at hun forstår meg, vi forstår hverandre godt begge to. men uansett... jeg har beklaget, selv om jeg mener at jeg får lov til å føle det jeg gjør og det er ingen sur stemning.... jeg skal gjøre alt for at hun skal få en kjempefin dag, tiltross for følelsene mine.

 

og mamma til verdens beste... unnskyld språket, men hva i helvete vett du om hvorfor det er jeg som skal skrive under på papiret..??? synes du skal holde munn jeg når du ikke vett hva du snakker om!

Skrevet

Men kjære deg, det var jo du selv som skrev at hun ville du skulle skrive papirene...

 

Selvfølgelig kan du være skuffet, jeg skjønner jo at min venninne er skuffet også, men det burde hun og du holdt for dere selv!

 

Du spurte om andres mening, tål og hør den liksom!

Skrevet

Ja, du må få lov til å føle det du gjør, men for å unngå den sure stemninga så må du holde det for det selv. Jeg skjønner at du er skuffa over å dele den spesielle anledningen med en annen, men det er tross alt hennes valg, og hennes dag, så jeg synes også du skal jenke dine egne følelser i dette spørsmålet. Ting forandrer seg oppigjennom. Hvis jeg skal svare på dine egne spørsmål, så ja, jeg synes jo det var litt teit av deg. Du har egentig ingen rett til å komme med krav eller ønsker i denne sammenhengen. Du kan takke nei hvis det ikke passer, men det vil vel gjøre situasjonen enda verre.

 

For å si det på en annen måte: jeg hadde ikke ønsket en forlover som er misfornøyd med arrangementet.

Skrevet

Det syns jeg var dårlig gjort av deg. Hvorfor i alle dager måtte du sende henne mld om noe slikt? Det er jo HENNES dag, IKKE din...

Skrevet

Du er da ikke noe mindre spesiell og utvalgt bare fordi noen andre også er det? Så heldig hun er som har 2 venninder som hun ser på som nærme nok til å ha som forlovere, tenker jeg da....

Skrevet

Hadde jeg vært bruden her hadde jeg kuttet ut deg som forlover og bare beholdt hun andre.

Snakk om egosistisk reaksjon, det er da henne som bestemmer hvem hun vil ha. Og hun har holdt seg til "avtalen" ved at du skulle være forlover....

Skrevet

Jeg giftet meg i sommer og hadde 2 forlovere.

Hun ene hadde jeg inngått en avtale med for mange år siden, at om vi giftet oss skulle vi være forlovere til hverandre. Da jeg skulle velge var jeg litt i tvil. Jeg hadde en annen venninne som jeg har like god kontakt med i dag. Hun som jeg inngikk avtalen men hadde jeg bare sporadisk kontakt med for noen år siden, siden jeg fikk barn og hun var barnløs var vi på to ulike stadier i livet. Hun har barn nå og vi har god kontakt. Føler liksom at vi er på samme sted.

Hun andre har jeg opplevd kjempemasse i lag med, egentlig vi alle tre i tenårene.

Hvis hun ene skulle bli sur fordi jeg valgte ei til, hadde jeg nok blitt skuffa. Tror nok at jeg ville brutt avtalen og tatt kun den andre da. Setter jo en demper på dagen hvis jeg vet hun innerst inne hadde vært litt skuffa iver valget mitt. Selv om vi skværet opp, så er jo det som er sagt- sagt.

Vi lovet hverandre at vi også skulle holde tale i hverandres bryllup den gangen. Jeg fikk en sang av henne. Ingen sure miner av den grunn. Må akseptere det at hun ikke så seg noen grunn for å tale under middagen.

Om hun velger noen andre som sin forlover hvs hun en gang gifter seg, får være opp til henne. Det er jo hennes valg. Men blir jeg spurt, er det jo selvfølgelig en ære!

Dagen ble topp. Og du må tro de var glade for å være to da de holdt på å styre med utdrikkningslag. De har faktisk hatt helt topp kontakt etterpå. Noe de ikke har hatt på noen år nå. Begge var med meg til frisøren, begge satt oppe ved alteret, begge skrev under papiene- helt likestilt med andre ord!

Skrevet

Ja. jeg syns du var super egoistisk og trangsynt. og har vel sikkert allerede klart å ødelegge noe av gleden til hun du skal være forlover til...

 

det er jo du som er "hovedforlover"... og det at en annen skal være det også hadde jeg bare blitt glad for jeg da.. litt hjelp til å gjøre dagen perfekt for venninnen din.. men der har du jo allerede røki litt.. håper du ber om unnskylding til venninna di.. ;)

 

Skrevet

Flott at du har beklaget til henne!

 

Jeg har bare lyst til å vise deg en ting:

 

du skriver:

vi har et veldig spesielt forhold. vi har vært sammen gjennom ganske masse, hun er gudmor til jenta mi, hjalp meg gjennom min mors død, kjærlighetssorg osv, så jeg trodde vi hadde et veldig unikt forhold og at ingen andre kunne måle seg.

-----------------------

Kanskje det er derfor du er skuffet? Fordi du ønsket å være mere spesiell for henne enn du er?

Kanskje denne andre har samme funksjon for henne som hun har for deg? altså er der for henne, hjelper henne gjennom ting osv... Man kan lett overvurdere ens egen betydning i sånne tilfeller.

Kanskje hun rett og slett TRENGER to stykker til å ta alt det du behøver en til?

 

Som sagt jeg synes det er flott du har beklaget til henne, men jeg synes også at den undskyldningen ikke er mye verdt hvis du fortsatt er sur og skuffet.

Skrevet

nei, jeg vett jeg er mer spesiell en hva hun andre er, om man kan si det slik. det kan ikke diskiteres engang. grunnen til at hun andre skal være forlover er fordi venninna mi var andre forlover i hennes bryllup. jeg har ikke ødelagt noen ting, har bedd om unnskyldning, og det har hun også. var i grunn dumt av meg å legge dette ut her fordi dere ikke kjenner oss, og forstår hvorfor jeg er skuffet. sier ikke at dere tar feil. jeg burde vært voksen nok til å holde det for meg selv, tiltross for at det va hun som spurte hva jeg mente. hun forstår hvorfor jeg ble lei meg, og jeg forstår at jeg burde holdt kjeft!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...