Uuuuughhh, må bare få ut litt frustrasjon!

[Anonym bruker]

Jeg liker å ha det pent og ryddig rundt meg, hater rot, skitt osv. og jeg mener det ikke er noe problem å holde det sann selv om man har barn.

 

Jeg liker at barn har respekt for voksne folk, og at de hører etter når voksne sier noe til dem, jeg mener også at dette er noe man kan oppdra en hver unge til!

 

Vi har en venn av familien som irriterer meg så sinnsykt! Hun har tre barn, og hver gang de er på besøk føles det ut som om vi har blitt slått ut av en tornado, de springer rundt og HYYYLER hele tiden, hopper fra møbel til møbel, kaste alt de finner rundt seg, og er generelt fulstendig ute av kontroll.

 

Mammaen gjør aldri noe, hun sitter bare å ser på. Før vi fikk barn gikk jeg gjerne rundt og ryddet etter disse ungene, og også ba dem om å rydde etter seg. Mammaen satt da og lo av meg og sa at "bare vent til du får unger, går ikke an å ha det ryddig da" Deres hus ser forøvrig ut som en svinesti.

 

Har hatt besøk av dem i dag, og det føles ut som om jeg har blitt kjørt over av toget. Jeg mener, er det ikke normalt å lære barna sine at de ikke skal skrike og hyle inne? Innestemme utestemme liksom. Eller at de ikke skal hoppe i sofaen og klatre opp på spisestuebordet? Jeg sier fra til ungene, men blir bare ignorert, mammaen ler og sier "bare vent til din sønn blir eldre, da må du bare venne det til dette" Må jeg bare venne meg til det? Jeg tror ikke det. Greit at hun sysn det er greit at de hopper fra møbel til møbel hjemme, men hun kan da for pokker lære dem at kanskje ikke alle syns det er like gøy.

 

Eller at det ikke er greit å ta en hel kjeks pakke og smuldre den pågulvet å hoppe i smulene- elste sønnen er åtte år.

 

Minste ungen på to år hadde fått is før han kom, og var kjempe klissete på hendene, jeg hentet en klut, mammaen lo da og sa at det ikke var noe vits å springe etter å vaske møblene. Men for faen da, det går jo ann å vaske ungen på hendene. Nei, ungen skal jo alikevel spise om noen time- Ja?Og så da?

 

Så nå har jeg sittet i to timer for å få babyen min på seks mnd til å sove, men det har vært pøkk umulig fordi ungene henner syler som gale på stua, eller kommer springende inn til oss på soverommet. Gav klar beskjed om at de måtte dempe seg og at de skulle la være å komme inn, både til henne og ungene- hjalp ikke. Tilslutt var sønennen min så overtrøtt at han bare hylte, hun sitter og ler og sier "ja, sann er det å ha barn" Blir så jævlig forbanna, for nei "sann er det ikke å ha barn", min sønn har aldri problm med å få sove til vanlig. Måtte bare be henne om å gå hjemm tilslutt jeg. Hun ble dritsur. Gutten min sovna med en gang de dro, men jeg er helt utslitt, og huset ser ut som om her har vært bombeangrep.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget egentlig, måtte bare lufte litt frustrasjon.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt! Huff..

[Anonym bruker]

Herregud sier jeg bare,ja jeg hadde bare latt henne dra hjem fortere,dette hønsehuet av en venninde har du kontakt med?Nei jeg hadde kuttet kontakten,ikke bare for din egen del men barna hennes lærer dine barn ugagn å det ler hun av?Hønsehue av ei kjerring!!!!Jeg ser ikke visten i å sitte å le av barna gjøre ting dem ikke skal gjøre å det helst ikke når dem er på besøk hoss andre.Du MÅ fortelle henne sannhetens ord eller vise henne til denne her siden.Ikke riktigt du skal bli utslitt av hennes barn å samtidigt ikke vise deg noen respekt.Kutt henne ut,det finnes mere normale folk enn slike som hu hønsekjerringa der!

[Anonym bruker]

For i helvete, ser nå at de også har vært inne på kjøkkenet- sikkert mens jeg prøvde å få sønnen min til å sove. Det har de sprutet zalo utover alle benker og utover gulvet, samt gått løs på en pakke nugati, delvis spist den opp, delvis smurt den utover alt. Argh!

[Anonym bruker]

Hun er en venn av familien min, altså foreldrene mine er venner med familien hennes, så vi har altid kjent hverandre. Hun er ti år eldre en meg da, men vi har begge flyttet til samme by, så har vi liksom holdt kontakten da, siden vi begge er utflyttere. Så det er mer et overfladisk bekjentskap, ikke noen "veninne" sann sett.

[Anonym bruker]

Tror dere burde ta dere en prat! Det der er jo ikke normal oppførsel!!

[Alba44]

Oioi....skjønner frustrasjonen din veldig godt!!

Høres jammen ut som krevende besøk.

[Anonym bruker]

Det er ikke sann at ungene er noen problemunger sann sett heller, eller altså det er ingenting som tilsir at det skal være noe vanskligere å lære de folkeskikk en ande unger. Jeg brukte å passe de to elste ungene ganske ofte før- hun og mannen skilte seg og hun hadde det ganske røft en stund, så jeg hadde ofte om helgene. Og da var det sann at de var vanskelige å ha med å gjøre i kanskje et par timer, men så skjønte de at de ikke fikk lov til det hjemme hos oss, og da roet de seg- ikke noe prob. Men det er vel kanskje noe med at når mammaen lar de få lov, så gidder ikke de å oppføre seg heller. Og så har jeg hatt veldig lite å gjøre med de siste årene, hun fikk seg ny kjerste og fikk siste ungen. Så nå kjenner ikke ungene hennes meg så godt lenger- vet ikke om jeg hadde turt å passe de sann som det er nå.