Er det verdt å prøve 1 gang til??

[Gjest]

Jeg tror mannen begynner å få kalde føtter, men jeg er så usikker på motivet hans for det. Er det meg eller ungene liksom? Jeg vet veldig godt hvorfor ting gikk til helvete her hjemme etter flere år uten noe form for kjæreste aktiviteter. Han er mye borte på sine egoturer og jeg lever et liv hvor det sosiale består av å chatte på nettet. Ganske tragisk egentlig. Mye bunner i mangel på barnevakt da ingen ønsker å stille opp å passe alle 3. 2 tette barn gjør vel også sitt i et forhold som ikke får næring. Jeg har mistet utrolig mye av meg selv disse årene og jeg skylder på han for det. Er jo selvfølgelig ikke så enkelt, men i hverdagen blir det lett til at man tenker slik. Så hvis man skulle prøve 1 gang til.....hva da? Jeg orker ikke et nytt brudd om noen mnd. Har noen erfaringer de vil dele med meg? Hvis dere ikke ønsker å legge det ut her blir jeg glad for en pm.

[Nit@™]

Vi gikk til samtaler på familievernkontoret for noen år siden. Da fikk vi dette "rådet". Om dere begge ikke er 100% innstilt på å fortsette, forandre, lytt til hverandre osv... Skal dere ikke fortsette.

Tviler du på hans intensjoner for å gå videre blir det jo vanskelig. Også det med å være villig til å se sine egne feil, og endre det. En kan ikke endre noe man ikke innser er galt. (Stjålet fra Dr. Phil)

 

Ønsker deg masse lykke til. Uansett hva dere måtte velge!

[~sjiraff~]

Det er det i grunn bare du som kan svare på snuppa. Hvis et nytt forsøk skal fungere krever det mye jobb fra dere begge og at han tar mer ansvar enn han tidligere har gjort. HVis dere kan bli enige om dette og følge det opp så kan det jo gå bra )

 

Ønsker dere lykke til uansett hva dere kommer frem til!!

 

Klem )

[Gjest]

takk for svar:) Ja jeg vet at det største problemet er han ikke ser hva som er problemet. Han tror f.eks at han er masse hjemme, prioriterer helt riktig osv. Selv om t.o.m kameratene hans sier at han tar feil. Jeg kan jo ikke lobotomere han heller......selv om det frister veldig til tider:)

[Gjest]

ja er som sagt det jeg er redd for. At han skal skjerpe seg en kort stund og så er vi tilbake der vi var. Personlig tror jeg jo ikke at en person endrer seg etter 12 år. Tror også vi må få hjelp....for komminikasjon er liksom ingen av oss spes gode på. Så jeg kan jo foreslå det i første omgang. Hvis han ikke blir med på det er det jo dødfødt uansett.

 

klem tilbake:)

[Solitude]

Hvis han ikke skjønner hva som var galt så er det jo et dårlig utgangspunkt å begynne på nytt, men hvis dere får litt hjelp utenifra så kansje han kan åpne øynene litt og innse at han må endre seg litt og ikke bare kjøre sin egen vei hele tiden men at dere kansje kan dele litt på den kjøringen

 

Men hvis du tror at han vil bare ta et skippertak i begynnelsen og så gå tilbake til gamle vaner så ville jeg holdt meg unna. Men jeg tror faktisk på at en person kan endre seg selv etter mange år, men den personen må liksom ha "våknet litt" og skjønt litt av hvert først. Men at det ikke er lett, er det ingen tvil om. Men det går an hvis viljen er til stede.

 

Hva med å ta det rolig framover, få litt ekstern hjelp i første omgang og gå litt sakte ?.. Vet ikke helt jeg, hva forteller magefølelsen deg ?

 

 

[Tøysetipp]

Om det er verdt det vet jo bare du. Jeg kontaktet psyokolog for å få en tredjepart som kunne se historien utenfra. Som lesbisk var jeg omtrent villig til å gå tilbake til min eksmann fordi det var så innmari tøfft. Mamma ble jo syk på nøyaktig samme tidspunkt også, så det var vanskelig å få sortert tankene i riktig bås. På hvilke premisser ville jeg leve livet mitt? Det trygge, det god, det solide - eller det ukjente, utrygge men det rette. Jeg klarte ikke å kutte alle bånd tvert.. For meg/oss var det en prosess som foregikk underveis. Med hjelp utenfra og tiden til hjelp. Det var mye tripp trapp tresko - et skritt frem, to tilbake ! Det er annen historie vi har, enn dere. Men bruk tiiiiiid. Det er mitt råd. Jeg har inntrykk av at mange bestemmer seg for å satse 100 % med hud og hår og alt hva det innebærer. Så går det på trynet igjen.. Uten å ha tålmodighet til og se det an. Kanskje være fra hverandre et liten stund. Få kjenne litt på det som har vært. Savnet.. Og finne ut sakte men sikkert om man vil tilbake.

 

Ønsker deg lykke til ! Det er tungt, men du vil forhåpentligvis få det bedre tilslutt :-)

 

Klemmer

[Under den hvite bro]

er på msn om du vil...klem

[Newton & Prinsessen på erten]

Det er ikke lett å få det til.

Mye jobb.

Kan jo virke som at han tror det skal gå helt av seg selv (som mange andre menn).

 

Vi syntes det var litt tøfft en periode i forbindelse med en ulykke vi reagerte veldig ulikt på. Vi begynte å gå til en sånn type familierådgiver eller hva det heter. Det hjelper å få inn en tredjepart som ser ting utenfra og kan gi råd.

 

Vi har nå kommet et stykke på vei med at vi faktisk må jobbe begge to for å få det til å bli bra.

 

Dere kunne ikke benyttet dere av noe sånn home start frivilig hjelp til barnepass ol. da? Eller leie inn noen en gang i mnd. eller noe.

 

Jeg er på msn om du trenger å lesse av litt ;-)

[Gjest]

ja ting bør jo skje i et annet tempo tror jeg uansett. Men det er jo slik at man bare vil bli ferdig med vonde ting egentlig. Takk for alle svar:)

[mayaya]

Tror ikek jeg kan gi annet råd enn at du må følge magefølelsen din.. Men her i gården hadde vi et større brudd en stund før vi fikk barn. Det varte i flere mnder. Men vi er gift med barn nå. Det kan gå, men ingen garanti...

 

*klem*

[Gjest]

Det er jo på en måte enklere.....for da hadde jeg flyttet ut for 2 uker siden så vi hadde fått litt space. Men jeg kan liksom ikke putte 3 unger i bilen og leie et sted. Det beste er jo at han hadde gjort det, men neida....

[Tøysetipp]

Kjenner meg så godt igjen LOTP. Jeg ville bli ferdig med det. Ville ha et svar. Også hadde det vært veldig greit dersom noen kunne ta den avgjørelsen for meg. Du nevnte også at det ikke er enkelt å forandre noen etter 12 år. Men at han har vært på alle disse egotrippene sine handler mer om feil prioritering synes jeg. Dustemikkel! Være hjemme hos kona si og ta vare på henne. Og ikke minst barna.

 

Det ordner seg leader ! Det vil bli bra og du vil nok gjøre det som er klokest for deg og dere. Tenk nå på deg selv også.

 

Mange klemmer fra meg