LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 7. oktober 2007 #1 Skrevet 7. oktober 2007 Litt pompøs overskrift menmen. Jeg har brukt ett år nå på å komme over han med stor forbostav. Og det blir fan ikke enklere med tiden! Er så oppgitt og fortvilt over meg sjøl nå at jeg vet ikke hvordan jeg skal takle meg lengre. Er det noen som har slitt sånn, også kommet vidre? Er så innmari redd dette skal ødelegge meg, føler jeg blir spist opp innvendig her. Huff for syting på meg, men trenger sårt noen trøstens ord.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 7. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 7. oktober 2007 Er vel det som er problemet, jeg lever for mye i håpet. Er en så lang og innvikla historie at jeg har problemer sjøl med å få oversikten. Men jo, det er nok en vei tilbake, men ikke slik våre liv er i dag. Og det er fint lite jeg kan gjøre akkurat nå. Vil bare ett av to: ha han, eller glemme han.
Gjest Skrevet 7. oktober 2007 #4 Skrevet 7. oktober 2007 Synes det er vanskelig å si hva jeg tror basert på et generelt grunnlag. Men jeg tror at hvis man ikke har kommet over et brudd etter 1 år er det veldig dype følelser som ligger der. Så skal du komme over han må du nok finne en som kan erstatte de følelsene.
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 7. oktober 2007 Forfatter #5 Skrevet 7. oktober 2007 Er vel det jeg og tenker. Men så lenge jeg tenker på han klarer jeg jo ikke å mobilisere nok energi til å engang like noen andre, langt mindre elske.
Gjest Skrevet 7. oktober 2007 #6 Skrevet 7. oktober 2007 nei jeg vet.....er mye enklere å hate noen enn elske dem....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå