Ane** Skrevet 7. oktober 2007 #1 Skrevet 7. oktober 2007 JA! hehe. Nå har jeg sitti å tenk her... For frem til i dag har det hendt at jeg når jeg er sliten som mest tenker at "det må være deilig å være to, da kan man bytte på å stå opp da...." Men det jeg innså i dag er at de som er to ikke bare bytter på å stå opp. Er man to kan man bytte på å bade unger. Man kan bytte på å legge unger. Man kan bytte på å stå opp om natta. Man kan bytte på å stå opp om morra. Man kan bytte på å handle. Man kan bytte på å lage middag. Man kan bytte på å ta oppvask. Man kan bytte på å skifte bleier. Man kan bytte på å vaske huset. Man kan bytte på å støvsuge. Man kan bytte på å rake ute. Man kan bytte på å være timesvis på lekeplassen. Man kan bytte på når ungen er syk. Man kan sove en time ekstra når man SELV er syk. Man kan bytte på å vaske klær. Man kan bytte på å henge dem opp. Man kan bytte på å hente i barnehagen. Man kan jo pokker meg bytte på ALT! Pokker å go tid folk som er to har a??? hehehe.. Synes vi skal være stolte av oss selv altså. For sånn har jeg aldri sett det før. Men vi gjør alt alene. Ikke barne selve barna, men alt husholdet rundt også!
Gjest Skrevet 7. oktober 2007 #2 Skrevet 7. oktober 2007 det har du jammen rett i Tærteluska! Synes vi har all rett til å være litt stolte av oss selv !
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 7. oktober 2007 #3 Skrevet 7. oktober 2007 jepp :-) og jeg er glad jeg aldri har vært 2, for da hadde jeg sikkert savnet og kunne dele på alt du nevner over. tenk på de som har vært sammen med faren til barnet er 2 år også blir alene.... det må egentlig være verre en og være alene fra dag en. vi vet ikke hva vi går glipp av... hehe
Gjest Skrevet 7. oktober 2007 #4 Skrevet 7. oktober 2007 ikke sant.. men jeg må ærlig innrømme atjeg ikke helt skjønner de som er to og klager når de plutselig må ha barnet alene en heeel helg... Nå har jo jeg også vært alene fra dag en og har jo av den grunn ikke noe å sammenligne med. og vet dere hva ? Jeg koser meg alene med sønnen min jeg
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 7. oktober 2007 #5 Skrevet 7. oktober 2007 jeg og :-) føler meg så heldig og rik som har han. nå er han ikke hjemme i dag da og mamma skal egentlig gjøre lekser også sitter jeg her. er jeg ikke flink?
Gjest Skrevet 7. oktober 2007 #6 Skrevet 7. oktober 2007 enig jenter:) jeg liker å være alene med sønnen min og savner han akkurat nå når han er hos mimmin sin, må nok få han bringt hjem straks for både jeg og min nå meget fulle pupper savner han:)
så var vi 4 Skrevet 7. oktober 2007 #7 Skrevet 7. oktober 2007 er mange som lever i par som ikke har ei sånn der løsning. Men jeg er nå stolt av meg for det
Matja Skrevet 7. oktober 2007 #8 Skrevet 7. oktober 2007 Tror faktisk det er verre å BLI alene, enn å være alene sånn som mange av oss. Vi er jo vant til å gjøre alt selv fra fødselen, og kanskje før fødselen. Selv tenker jeg ikke så mye over at jeg må gjøre alt alene, for ærlig talt er det ikke så mye forskjell på før og nå. Bare litt større klesvask og litt mer rot. Ellers måtte jeg jo vaske gulvet, lage mat og tørke støv før jeg ble gravid også. Jeg var jo singel da jeg ble gravid. MEN jeg tror livet vil få en ny dimensjon når jeg begynner å jobbe, snuppa begynner å bevege seg mer rundt og mat og leker ligger over hele leiligheten!! Da kommer jeg nok til å savne en mann, ja.... Men men, den tid, den sorg! Nå kan jeg bare kooose meg med lille gull og være den eneste som får hennes oppmerksomhet hele dagen. Slipper å dele henne med en mann Dessuten liker jeg ikke menn lengre ;-)
Methos 15pp Skrevet 7. oktober 2007 #9 Skrevet 7. oktober 2007 Bra innlegg!:=) helt enig! Jeg er også veldig glad jeg har vært alene fra starten og aldri hvist om noe annet. Men, fyttikatta hvor jeg hadde trengt noen der de første månedene. Var en meget tøff periode grunnet brystbetennelse og kunne ikke legge ham til bryst. Endte med at jeg leide en elektrisk pompe og pompet meg flere ganger hver natt ( gikk ca en halvtime hver gang) og flere ganger om dagen + gutten skrek for det meste, så søvnmangel var ENORM! Etter 5 uker klarte jeg endelig å legge ham til bryst uten ekstreme smerter som det var i de første ukene( grunnet brystbetennelse/åpene sår i bryst!!) Etter de tøffe ukene begynnte det å gå veldig bra. Gått veldig fint til nå og nå er han 3 år blitt. Jeg har gjordt ALT alltid og med det vil jeg poengtere at alenemødre er vell de som er MINST lat:) Er det noe jeg ikke er så er det lat, føler jeg klarer det meste, nesten uovervinnelig!! hihi:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå