Hjelp til en førstegangs???

[Anonym bruker]

Uff, jeg veit ikke hva jeg skal/kan gjøre.

Har en sønn på litt over 2 mnd.

Han er en kjempe snill baby, sover hele natta, spiser godt og vokser seg stor og sterk.

Problemet er at jeg lurer på om det kan være noe galt med ha, at han ikke er helt som alle andre.

Han er stort sett våken 1-2 timer mellom hver gang han sover. Da sitter han enten på fanget eller i vippestol/babygym o.l. Noe han ikke intr seg noe særlig for(har aldrigjort). Har prøvd flere ting, men det går maks fem min så begynner han og sutre. Jeg kan ikke legge han på magen på et tepp o.l da begynner han og grine ordentlig. Får liksom ikke gjort noe for å aktivisert han litt når han er våken.

Han er fornøyd når han sitter på fanget, men virker som han blir veldig fort sliten, da det ikke går lange tiden før han begynner og sutre.

Han har nå ikke smilt til meg på flere dager, smilte ikke før for et par uker siden, men det er kun snakk om et-to smil om dagen.

Blir frustrert når jeg leser at andre babyer begynte og smile når det var 3-5uker gamle.

 

Hva tror dere? kan det være noe galt med han psykisk sett?

eller er det jeg som er "hysterisk"?

[snartmammapåny]

HAn hørest helt normal ut. Barn kommer med ulike personligheter, noen smiler hele tiden, mens andre sparer på smilene.

Noen kan ligge lenge å leke på gulvet mens andre bare vil være i armene til mamma eller pappa.

 

På den alderen så ville ikke småen heller ligge å leke alene, gikk greit for en liten stund, men plutselig ble han lei. Ble mye bæring og sitting på fanget. Ting endret seg ca når han var 4-5 mnd. Nå ligger han masse på gulvet og koser seg for seg selv med lekene sine.

 

 

Så bare ta det helt med ro, alt hørest helt normalt ut. Dersom du er veldig bekymret så kan du jo ta deg en tur på hs å høre hva de mener. Ingen vits å gå rundt å bekymre seg unødvendig iallefall.

[m@rie82]

hei!

dette med utvikling er veldig individuelt. dersom du er veldig bekymret synes jeg at du skal ringe helsestasjonen og snakke med helsesøster ang dette. det at babyen din blir fort sliten kjenner jeg veldig igjen. men med mine to har det kommet veldig i perioder. noen perioder har babyen behov for å sove, i noen perioder har babyen behov for oppmerksomhet og stimulering.

selv om han ikke er så veldig opptatt av babygymmen enda, han er jo bare 2 mnd'er, så er det kanskje mye gøyere hvis du kan sitte deg med han i sofaen og synge eller prate til han. mammas eller pappas ansikt er som regel VELDIG spennende. han har ikke smilt til deg på flere dager sier du, det betyr jo ikke at han har sluttet. om noen dager kan det være at han smiler til deg igjen.

 

synes ikke du er hysterisk, alle har vel et eller annet de stadig vekk er bekymret for når det gjelder barna sine.

men, som sagt, ta en tur på hs hvis du føler stor bekymring. masse lykke til videre!

 

[Yrha]

Du er nok helt normal som tenker sånn. Jeg var også bekymra når babyen min ikke smilte like tidlig som andre babyer, og sov mer enn andre babyer også. Men jeg håper og tror at det bare er instinktet våres som mødre å reagere på alt som er utenom det vi tror er vanlig. Så hvis du er bekymret, må du ta deg en tur på helsestasjonen og snakke med de. Men for meg høres babyen din ut som min

 

Baby-gymen blir han mer interressert i etter hvert som han får til å ta på ting osv

 

[Chunky81]

gutten min begynte å smilen når han var nærmere 2 måneder. og var veldig sparsom med smilene (begynt å gi de ut litt lettere nå som han er litt over 3 måneder).

ligge på gulvet alene er noe han har begynt med de siste 2 ukene, og bare på formiddagen. om kvelden skal han sitte på fanget.

han liker ennå ikke å ligge på magen. øver litt hver dag på stellebordet/på fanget/på brystkassen, og tar han opp med en gang han begynner å bli hysterisk.

 

hørest ut som en normal litten gutt..

[Gjest]

Uff, er vondt å gå å bekymre seg for de små..

 

Syns det høres normalt ut jeg. Småen her smilte ikke ordentlig før han var 6 uker, og det var vel ikke før han var 3 mnd at han begynte å smile masse, liksom. Og det med at han ikke liker babygymen kommer nok også etterhvert. Plutselig skjønner han nok greia med den

 

I fra 1-3 mnd lå pjokken vår mye i fanget vårt med hodet sitt på knærne vår og beina mot brystet. Da fikk jeg lest litt, sett på TV mens jeg små pludret litt med han innimellom. Han har også ligget mye i sofaen ved siden av oss, da ser han hva vi driver med, artigere enn å ligge for seg selv på gulvet. Tror han var 3 mnd før han begynte å interessere seg for babygym og leker, men nå elsker han å være for seg selv i lekegrinda.

 

Og det å ligge på magen er noe som må trenes på, ikke mange babyer som liker det i starten. Vi la han litt på magen ved hvert bleieskift, det var straks litt gøyere når han kom opp fra gulvet. Og han trener jo også nakken når han ligger på magen på brystet deres.

 

Poenget er: babyer er forskjellige. Så lenge du får blikkontakt og ellers god kontakt med barnet ditt, at han følger deg med blikket, spiser og legger på seg, sover, så er alt ganske sikkert helt normalt. Babyer har forskjellige personligheter de også. Gi han litt tid, så oppdager han nok smilet og lekene sine gutten din også.

[Anonym bruker]

Tusen hjertlig takk for mange gode og utfyllende svar:=):=)

 

Da tar jeg det med ro en stund til jeg.

Var hos hs for ca tre uker siden, hun satt med han lenge på fanget, pratet og lekte med han(var da blid og fornøyd). Hun sa han var en kjempe fin gutt, våken og intr.

Når jeg var der hadde jeg ikke begynt og tenke så mye på disse tingene så pratet derfor ikke med henne da.

Da senker jeg skuldrene litt, så får jeg gå og vente på 3mnd alderen, hehe.....

 

Takk igjen for alle svarene:=)

[Enitsirk79]

Har du prøvd å introdusere han for et leke-speil? Min jente har vært lite intr. i leker, kun babygymmen, helt til jeg fant et speil (som sitter fast i en tøybok fra Go' Boken). Det var kjempepopulært.