Er så bekymra.og lei meg.....

[Princen min]

Hei! Jeg mista mammaen min i går,helt uventa så kom som et sjokk på oss.. Jeg savner ho kjempe masse,og ho gleda seg så til å bli bestemor igjen,og syns d var litt spesielt å se dattra gravid,har 3 brødre utenom,men ho får ikke oppleve dette... Men er litt bekymra for bebyen min,nå som jeg griner hele tia,og er vannvittig lei meg,tror dere dette kan ta skade m bebyen?

[Gjest Lenchen med jente i magen]

Uff så forferdelig trist. Bare gråt, kjære deg, det kommer ikke til å skade babyen din.

 

Føler virkelig med deg!

Trøste klem fra

[TussiLussi]

Uffda...

føler masse med deg !!!!!!!

Du er i en ekstra sårbar periode nå, med svingende hormoner fra før...

Ta deg tid til å ta vare på deg selv nå, babyen merker nok at du blir stresset, så prøv å slappe av mest mulig. Vil ikke skade den lille - men stresser jo både deg og den lille da.

Har du noen som tar godt vare på deg denne tiden ?

 

Tillat deg å sørge selv om du også er lykkelig for den lille - det går godt an å ha disse to motstridende følelsene samtidig

 

Klem,

[kokosyklus]

Huff og huff!!!!!

 

Du kan bare gråte, kjære deg! Det går fint!

 

Stor klem til deg!

[den håpefulle]

Huff a meg så leit å høre. Det er klart du må grine og tillate deg å sørge når noe så trist skjer. Sitter her med tårer i øynene selv jeg, snufs. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for den lille i magen!

Jeg tror ikke babyen tar skade av at du har det vanskelig nå. Det viktigste nå er at du får den nødvendige støtte som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Håper du har god støtte i mann/samboer, familien ellers og venninner.

 

Mange trøsteklemmer.

[Anonym bruker]

Neiii.... Så utrolig trist!! Jeg tror nok ikke der kan skade babyen - det som er viktig er at du har tid og rom for å være lei deg, at du ikke presser deg selv på noen som helst måte som kan skape underliggende stress.. Man må gjennom den sorgen det er å miste noen, og spesielt når det skjer så plutselige, kan bearbeidelsen ta tid. Men bare ta den tiden du trenger, tillat deg selv å gråte og kjenne på tapet, og etterhvert kan du kanskje også ta frem de gode minnene. I en sånn situasjon er det godt å være sammen med de man er glad i. Gjør det - sett hverdagen helt til side, og være sammen i sorgen. Man må dykke helt ned i sorgen, for å senere kunne gå videre - det er viktig å ikke presse seg opp og frem, men å gi sorgen akkurat den tiden den trenger.

 

Det synes nok helt umulig å tro på akkurat nå, men det blir faktisk lettere etterhvert..

 

Gode klemmer fra en med lik erfaring..

[Lykka èr]

Kjære deg! den lille vil klare seg så godt. Ingen ord fra meg vil gi deg trøst i sorgen men sender de varmeste tanker allikevel.

[Princen min]

Tusen mange takk for varmende hilser tilbake.. Ja jeg har heldigvis en kjempe mann,som mista mora si for 1,5 år siden,søsken,og mange gode venner..

[Athina']

Uff så uendelig trist! Sender også mange tanker og klemmer din vei, og husk å sørg over mamma'n din for den lille klarer seg. Og er du bekymret over det, ta kontakt med jm for en samtale, for det kan gjøre deg godt å snakke med en 3.person.

[Gjest]

Uff, vet hvordan du har det. Mista moren min for snart 3 år siden (okt 04) og da gikk jeg gravid med minsten (født des 04). Du blir nok veldig påvirka psykisk, men tror ikke det skader babyen. Jeg fikk ca 3 uker før termin den gang og tror det hadde mye å si pga moren min. Det er helt forferdelig å miste moren sin, savner henne hele tiden. Vil bare gi deg en klem og si det blir lettere med årene, men savnet er der alltid.