Dere som venter nr 2 med samme mann!

[Anonym bruker]

Hvordan er han i forhold til du er gravid på nytt?

Bare lurer,siden det virker som min kjære ikke er like "oppi" det som han var forrige gang! da var han såå god og kosa med magen,sang og skikkelig gleda seg.

 

Nå virker han mer likegyldig,muligens fordi at han ikke har fått sett barnet på ul eller kjent spark enda,så håper det forandrer seg når han virkelig ser at det er en liten krabat inni magen min!

Men sikkert bare meg som blir litt hysterisk,er jo tross alt mye vi har å gjøre fortiden,så blir forhåpentligvis bedre når ting roer seg.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Han er ikke så engasjert som sist nei. Tar meg lite på magen, og hvis jeg sier at nå sparker babyen, så holder han hånda på magen i max to minutter.

Nærmer seg ultralyd, så får vi begynne å diskutere navn etter det, lettere hvis de kan si hvilket kjønn det er. Har ikke snakket om navn en eneste gang ennå.

 

Må jo innrømme at jeg koser meg med sparkene etc, men gruer meg litt til babyen kommer, det blir travelt. Har "nok" med den vi allerede, er i trassalderen. Lettere å glede seg på slutten tror jeg, gleder meg til å finne fram babytøyet og vogga, det blir kos.

[Anonym bruker]

Ja,har ikke diskutert navn eller noe vi heller!

Samme som deg så føler jeg at vi har "nok" vi også med jenta vår som er i trass alderen så det holder! Men håper at det blir lettere som du sier,på slutten når alt er klart til babyen kommer og det bare er å glede seg til nurket kommer.

[Anonym bruker]

Min mann er også mer likegyldig enn sist. Rart det der. Men likevel så vet jeg at han bryr seg på en måte. Vi mistet i uke 11 forrige gang (men vi har en gutt fra før da) og jeg hadde liksom ikke følt at han brydde seg om barnet som var på vei i det hele tatt, men han ble helt knust da vi fant ut at babyen var død. Nå runder jeg 24 uker i dag og jeg har masse blødninger hele tiden. Nå virker det som om han holder igjen litt liksom, at han ikke våger håpe og glede seg. Han stryker magen og sånn, men ikke eventyr og sanger som med med lillemann. Men likevel. Det viktigste er at han er klar og gir masse da jenta vår kommer ut i verden.

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Jeg synest at min mann er flinkere denne gangen faktisk. Sist var han redd for å skade barnet ved sex, han var usikker og synest det var skummelt å skulle bli pappa.hehe, det er nok mange som har det slik selv om jeg synest at det var litt kipt.

Samme etter fødselen, da var han redd han skulle "skade" meg pga at jeg hadd sydd endel.

 

Mens nå er han mye tryggere på seg selv. Skjønner at han må ta i et tak mere og at jeg må hvile litt mere enn han. Så han tar med seg datteren vår på 1 år og hund på lekeplasser osv mens jeg får sove litt:) Deiligt. Det å kose med magen og synge til den har jeg ikke behov for at han gjør i det hele tatt. Vi har nok med å jobbe fult, ha en hund og 1 datter på 1 år å løpe etter.

 

 

[nungo]

jeg tror vi begge forholder oss noe anderledes til barn nr. 2, som er ventet i januar. Og det er vel helt naturlig det og :-) Dels har vi nå en på 3 år som krever sitt og dels så er det hele mer kjent enn med førstemann. I tillegg har vi opplevet å miste to ganger etter førstemann, så vi har vel begge vært litt avventende i forholkd til hun, som nå skal komme. De siste ukene har vi imidlertid begge blitt litt mer opptatt av nr. 2 - jeg har nå rundet uke 27 og Ul viser at alt er i skjønneste orden. Jeg har kjøpt et par småplagg, pappaen har begynt å lage navneliste og i går begynte han jammen å finne babyting frem fra loftet, så nå føler jeg vi begge er engasjert også i det nye barnet som kommer :-) Du skal se at det nok ommer for mannen din også etterhvert - hvor langt er du?

[Anonym bruker]

Jeg syns han er flinkere å ta hensyn til meg denne gangen og han gleder seg mere nå i begynelsen enn han gjorde sist for nå vet han hva han får tror jeg.

[Gjest]

Jeg synes han er som med 1.mann jeg. Kanskje enda litt mer kjærlig enn sist tilogmed. For denne gangen har han vært med på ul et par ganger, og så er det kanskje noe med det at siden jeg blør så er vi litt ekstra følsomme ang. barnet i magen og med hva som skal skje fremover. Men han er positiv og en enorm støtte hele tiden.. Koser og stryker meg på magen.

[vipsen*en av hver*]

Heisann.. dette er mitt andre barn men samboeren sitt 4 så han er ikke så engasjert som meg. passer selvfølgelig på at jeg har det bra da.. men han kjenner jo ikke babyen sånn som jeg gjør..

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

Goingen min er like gira som sist, hehe.. Kjenner på magen, prater til han og legger øret på magen, hehe.. Og kommenterer magen min hver dag "Er magen din blitt lavere? Du har mer guttemage i dag enn i går".. hehe..

 

Spesielt er det jo å se det lille underet på skjermen, da blir alt så virkelig, og man vil gjerne handle inn alt på en gang

Tipper han forandrer seg etter UL, veldig spesiell opplevelse det