Far som setter barnet opp mot meg

[Anonym bruker]

Jeg har delt omsorg med far, desverre samarbeider han overhodet ikke. Han sier til sønnen min at han ikke skal hjelpe til hjemme, annet enn å rydde opp sine egne ting. Da jeg holdt han tilbake fysisk, fordi han skulle gå ut med skitne klær og var udusjet.Ringte far til barnevernet, noe han også sa til min sønn. Han overkjører meg fullstendig så min sønn har ingen respekt for meg. i dag ville ikke sønnen min være med oss på besøk. Farmoren sa at hun kunne passe min sønn. Da jeg sa at jeg ikke ville gjøre det på den måten, sa hun at jeg trakasserte sønnen min og at jeg ikke tenkte på hans beste og at ikke fikk kjærlighet og omsorg. Jeg er så sint og lei meg. De skjønner ikke at til syvende og sist er det gutten det går utover. Det er nesten så jeg bare får lyst å gi omsorgen til faren nå, for de har fått han til å ikke høre på meg. Jeg er så utrolig trist og sint. Er så forbannet på den duste familien

[FuriLaks]

For en dust. Jeg tror jeg ville ringt barnevernet eller familievernkontoret selv, de skader jo gutten.

[Anonym bruker]

Barnevernet orker jeg ikke snakke med. Det er jo de faren truer meg med. Syns ikke man skal misbruke barnevernet slik han gjør. Men hvis det er en barnevernssak, at man noen ganger må ta barnet hardt i armen eller holde dem fast er det jo jeg som får en skrape i følge far.Nå skal vi iallefall flytte, så slipper vi å ha den duste farmoren i samme nabolag

[Alabana]

Barnevernet skal hjelpe barnet, og det er vel i din interesse? Du har ingenting å være redd for dersom du ikke har noe å skjule.

Har barnets far peiling på barnevernet, da? Han prøver bare å bruke det mot deg.

Hvor gammel er sønnen din? Min erfaring er at barn i skolealder kan man snakke fornuft til. Si at du er glad i ham og at du vil at dere skal ha det fint sammen, men at det er visse ting som må på plass.

Kanskje kan en uforstående f.eks fra familiekontoret hjelpe deg i samtalene med din sønn?

Du har ikke råd til å la tiden gå fra deg. Søk profesjonell hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg vet jo ikke om jeg har noe å skjule. Som sagt så har det hendt at jeg har tatt han hardt i armen eller i nakken. De jeg hra snakket med sier at det er helt normalt en gang i blant. At de har dyttet barna inn på rommet eller liknende. Jeg slår ikke mine barn og er helt i mot fysisk avstraffing. Bare så det er sagt. Nå føler jeg meg som en idiot som ikke vet forskjell på rett og galt

[Anonym bruker]

Huff, dette må være mildt sagt et mareritt å stå oppe i.

Trur det lureste du kan gjøre er å samarbeide på best mulig måte. Gi gutten din masse kjærlighet og omsorg, og snakk ikke nedsettende om far og farmor så han hører det. Forsøk å la far innimellom få siste ord eller la de innimellom gjøre det de ønsker. Vær diplomatisk og hyggelig. (Det fins selvfølgelig grenser). Gutten din vil når han bli større skjønne hvem som gjorde feil og hvem som gjorde det som var riktig.

[Anonym bruker]

Ja jeg prøver mitt beste. Men føler at de lager sirkus hver gang de ikke får det akkurat som de vil. Farmoren og farfaren får se gutten så mye de vil. Det var faktisk første gangen jeg sa at det ikke passet. Vi flyttet dit de bodde (samme borettslag). Jeg er slett ikke feilfri, men føler meg urettferdig behandlet. Jeg gir selvfølgelig barnet mitt kjærlighet og omsorg. Men det betyr jo ikke at man ikke skal sette grenser. Hvis jeg prøver å forklare hvilken pedagogikk jeg bruker eller at dems holdning ovenfor meg påvirker guttens atferd, fnyser de av meg. Dette gjelder mest far, farmoren har jo ikke bråkt lenge da hun har fått det som hun ville. Far ønsker nok ikke at jeg og sønnen skal ha ett godt forhold. Så dum går det desverre an å være. Mareritt er det ikke. Det har vært verre enn dette

[Anonym bruker]

Ja, dette kan ikke være greit. Tror jeg ville tatt med meg alt som du og andre har skrevet her til noen som kan hjelpe (helsesøster, fastlegen din, etc.(vet ikke hvor gammel gutten din er) for videre råd. Han skal ikke kunne få lov til å oppføre seg slik, det har ikke sønnen hans godt av.