Gå til innhold

Samboer og alkohol...:(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er 25 uker på vei og jeg har ikkje noe spesielt savn på de tingene jeg drev med før jeg ble gravid (drikking og røking). Men nå når jeg er gravid tåler jeg ikke alkoholånde, noen andre?

Helgene for meg består av å se på min samboer drikke, (fredag og lørdag) "Utrolig artig"!! Det er greit om han bare hadde tatt et par øl og ferdig med det, men nei han skal drikke seg godt på en snurr om ikke drita. Jeg har prøvd å sagt det til han at jeg ikke tåler alkohollukt og at jeg kunne godt tenkt meg noen alkoholfrie helger, der jeg og han koser oss. Jeg har sagt dette på en fin, morsom måte, ikke med alvor i på en måte.som sagt er jeg 25 uker på vei og han har ikke vert edru en ENESTE helg siden jeg ble gravid. Sa det til han for 3 uker siden at jeg ikke takla dette mer, (med alvor), han hørtes ut som han forsto meg, men har ikke skjerpa seg. Hva skal jeg gjøre? Gruer meg til hver helg!

Vi begge koste oss godt med alkohol hver helg før graviditeten, men jeg syns bare det at han skal ofre litt han også..(?)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Må bare si at jeg føler med deg!

Min samboer drikker også hver helg eller så er han bare til kompiser, og vi har ikke hatt en kosekveld sammen på gudene vet hvor lenge.

Er kraftig lei av å sitte alene hjemme hver helg og aldri tilbringe kvalitets tid sammen,er jo ikke akkurat sånn at vi har så mye tid til det fra før,og det blir ihvertfall ikke når nr 2 kommer etterhvert!

 

Kjenner jeg ble kraftig irritert når jeg skriver dette!

Hater at han forventer at jeg skal sitte inne med barnet vårt hver helg bare fordi jeg er gravid!

 

 

Skrevet

Har det akkurat likedan. Hver helg er han ute enten fredag eller lørdag, og kommer hjem igjen langt utpå morgenkvisten, GODT animert. Han sier at ''vi har jo søndagen til å kose oss'', og det er jo greit nok, men det er det der du sier med at vi er de eneste som ''ofrer noe'', siden vi er gravide. ''Sånn er det bare, kan'ke gjøre noe med det,'' sier han bare når jeg sier til ham at jeg synes det er urettferdig. Han skal ha barn like mye som meg han også, så han kunne godt ha holdt seg hjemme 3 av 4 helger i mnd, og heller funnet på noe med meg. Jeg jobber hver dag, så helgene er eneste mulighet for meg til å gjøre noe.

Samtidig har jeg dårlig samvittighet som blir sur hver gang han drar ut, siden jeg er svært hormonell for tiden, og han sikkert trenger litt tid borte fra monster-kjæresten sin. :) Men det gjør det jo ikke bedre at han unngår å være med meg.. Humøret blir igrunn bare verre...

Nå sitter jeg enda en helg å venter på at han skal komme hjem igjen.. Tenker jeg skal prøve å snakke med han i morgen, men er redd han kommer til å bli sur.. Igjen..

Skrevet

Hei hei! Jeg har akkurat startet en diskusjon om det samme inne på skravlesiden, som har gått i løpet av dagen. Kikk litt innom der du. Jeg skjønner deg ihvertfall veldig godt. Slik jeg ser det: Det er vi kvinner som er gravide, barnet ligger tilfeldigvis i vår kropp. Vi kan ikke drikke, men menn kan hvis de vil. Men de kan nå for pokker ta litt hensyn innimellom, slik som du sier ved å kose seg med litt øl, ikke nødvendigvis bli dritings hver helg. Det er stor forskjell. Lykke til med samboeren. Prøv å si til han at du faktisk gruer deg til hver helg. Det er jo faktisk ganske ille!

Skrevet

Drikker mennene deres virkelig hver helg og både fredag og lørdag? Det er ikke bra for kroppen. Ville vel kallle det helge alkoholiker om de ikke kan slutte når dere ber de om det.

Ta de med på ett AA møte kanskje de forstår alvåret da.

Skrevet

Det er ikke greit at samboern ikke tar hensyn til dine følelser!!! Men prøv å snu alt. Fordi om du ikke kan drikke, så kan du prøve å snu på ting, få han til å savne deg, få han til å ville ha deg hjemme. Ta med deg barnet å reis bort en helg eller flere, si at han uansett ikke er hjemme, så da kan du heller reise bort å ha det koselig alene, enn å være hjemme å irritere deg alene. Om søndager er en dag dere kan ha sammen å han har vært på fylla hele helgen, ikke gi han søndagen. La han kjenne hvordan det er å savne deg. Så lenge du har pratet med han å han ikke tar det alvorlig, så kan ikke han stoppe deg i å prøve å ha det gøy uten han!!

Skrevet

huff, føler med dere. Sist jeg var gravid gikk samboer ut hver helg, avogtil ble jeg med, men sluttet raskt med det, for han ville jo aldri hjem igjen! så kom småen og det ble ikke bedre, vet han elsker ungen sin, men allikevell ville han ut, mens eg satt igjen aleine.

nå er jeg gravid igjen, men denne gangen med en annen, og igår MÅTTE han gå ut for broren hadde bursdag. han hadde absolut ikke lyst, men eg syns det var litt godt, for han har bokstavelig talt holdt meg i hånden helt siden eg ble gravid. men det var godt og få hjem en mann som kunne gå inn i sengen selv, og ikke en som spydde over halve huset før eg fikk han i seng mens eg låg på sofaen..så vet hvor kjipt det er for dere, bare håper dere får ordnet opp i det!:) lykke til:)

Skrevet

Jeg tenkte litt av det samme som pgpia skriver her.

Allikevel tror jeg det beste er å forklare han rolig hvordan du føler det. At du føler deg såret og ensom med graviditeten hvis han stadig er ute og drikker seg full. Hvordan vil han ha det når babyen kommer? Barnet er like mye hans ansvar.

Dere kan ikke fortsette livet med å planlegge ting hver for dere i helgene?

Alle reagerer forskjellige på graviditeten. Kanskje er dette mannens måte å ta igjen det han tror han kommer til å savne når babyen kommer?

 

det er ikke nødvendig å lage nmoen stor krangel ut av dette, tror det er viktigere å fortelle hvordan det føles og hvorfor du føler det slik. Man kommer myyyye lenger med å være rolig og forklarende istedet for å komme med beskyldninger. Da går han rett i forsvarsposisjon og driter i deg. Sånn vil nok de fleste reagere ved beskydlninger om hva som helst...

 

Lykke til:)

 

 

Skrevet

har en samboer jeg og....alkohol er vikti...vi for sammen på bursdag men jeg dro hjem...han hadde lovet meg og ta det med ro....kom hjem tili i morrest...lite foter å gå på og talen var det også dårlig med...brukte 40 min fra ytter døra til soverommet som er 5 meter... :(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...