Er så skuffet over venninnene mine...

[Anonym bruker]

Vi feiret vår aller første barnebursdag her i huset for litt tid siden... Jeg gledet meg masse.... Vi har ikke så stort nettverk her vi bor, lite familie osv. Vi inviterte litt familie, venner av mannen min og altså mine venninner. Familien kom, mannens venner kom(til og med barnløse supersingle). Men så kom en eneste en av mine venninner...

Jeg satt utrolig pris på at hun kom. Vet at hun egentlig ikke hadde tid, men likevel prioriterte hun oss.

Jeg ble så skuffet over de andre.. Blir enda lei meg når jeg tenker på det... Spesielt "kari" skuffet meg. Her har jeg passet ungen hennes, vært med de på "barne-ting" og alt mulig for å bli kjent med ungen. Så når jeg selv fikk barn ble jeg bare glemt... Er kanskje ikke noe moro mer når jeg verken kan sitte barnevakt eller være med på fest.. Og det værste er nok at hun sa hun skulle komme, men så kommer hun med alle mulige unnskyldnnger når dagen er der..

Nå høres jeg kanskje fryktelig barnslig ut... Det er bare det at jeg ble så skuffet.. Hadde gledet meg sånn til å feire med de jeg bryr meg om, og så kommer de ikke...

Huff, måtte bare få det ut...

 

Flere med venninner som "svikter"?

 

[Glamgirl]

Du har all rett til å være skuffet, men gled deg over dem som kom og ikke still opp for de andre når det er noe med dem. Den venninna du ble mest skuffet over burde du prate med eller skriv et brev til. En skuffelse gnager lenge, det vet jeg alt om. Har hatt noen opplevelser med mine venninner også. Noen ganger må vi bare glemme ting, selv om det gjør vondt.

Masse lykke til og gratulere med lilles 1årsdag:-)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Uff - det er ikke noe moro det der... jeg ble sviktet skikkelig en gang. Det gjalt meg selv det da og ikke barnet mitt...

 

Jeg hadde bursdag og hadde nettopp flyttet hjemmefra og skulle feire bursdagen min (19 års dagen!) i den nye leiligheten min. Hadde invitert alle vennene mine (både gutter og jenter) - kun kjæresten min kom!!! Ble såååååå skuffa!!!

 

De er ikke vennene mine i dag for å si det sånn - jeg var den siste i "gjengen" som flyttet ut fra mor og far - vi stilte alle sammen opp for hverandre med å hjelpe til å både pusse opp og flytte - da det var min tur var det ingen som stilte opp på flyttinga (plutselig hadde alle noe annet de skulle gjøre) og ingen som kom i bursdagen min heller... var kjempeskuffa!!!

 

Prøv å prate med dem og spør hvorfor de ikke kom, om det var noen spesiell grunn... jeg spurte aldri og angret veldig på det i ettertid! Men, nå er de ikke mine venner lenger heller da - fant ut at jeg hadde det bedre uten dem. Et vennskap skal gå begge veier, det er å gi og ta-forhold, ikke bare gi som jeg gjorde...

Har det bra i dag altså, men den tiden er litt sår ennå! Ikke noe moro å oppleve noe sånt!

 

Håper du kommer greit over det, men spør dem hvorfor de ikke kom - og fortell at du ble veldig lei deg. Håper det ordner seg for dere.

 

Stor klem fra

[Anonym bruker]

Huff, det er ikke noe artig : (

 

Her har bestevenninna mi svikta totalt.

Vi har vært venninner i snart 20 år. Jeg har vært der for henne alltid, og prioriterte henne alltid. Hun er en sånn person som alltid har en "krise" som jeg har hjulpet henne igjennom.

 

Det hele begynte når jeg fortalte henne at jeg var gravid, hun visste at vi akkurat hadde startet prosjektet. Hun klarte å lire ut av seg "ååååh, kondolerer". Vi var mye sammen mens jeg gikk gravid. Hadde det tøft i slutten av av.skapet med sv.forgiftning. Fødselen ble tøff, endte i haste-ks. Fikk kun en mld fra henne "gratulerer". Jeg ba henne mange ganger hjem, etter at babyen hadde lagt seg. Fant på alle mulige unnskyldninger. Men helt greit hvis jeg ba henne med ut på by`n eller sa at vi kunne være hos henne. Hun har sett lillegutt 1 gang i løpet av de 1,5 åra han har levd, var så vidt hun så på han.

 

Har blitt litt bedre nå, hun har bedt om unnskyldning og viser litt mer interesse. Dette skjedde etter at sambo og lillegutt var ute av huset og vi skulle ta et par glass vin hos meg før vi skulle ut. Skulle rydde bort noen leker som lillegutt hadde rotet utover. Da kom det musikklyder ut av noen av lekene. Jeg gikk i dusjen mens hun satt på verandaen. Når jeg hadde stelt meg og kom ut til henne, så var hun helt rar. Fortale da at hun aldri har hatt lyst på barn, men etter at hun hørte musikk fra lekene, så var det et eller annet i henne som sa at hun kunne tenke seg barn.

 

Hun viser fortsatt ikke interesse av å se han, men hun spør mye om hvordan han har det osv. Så jeg har funnet ut at jeg må la henne få ta den tiden hun trenger. Tror rett og slett at hun har vært redd for å miste meg etter at jeg ble mamma, men viser henne at jeg fortsatt er venninnen hennes, men at jeg må planlegge litt før jeg går ut, besøker henne osv.

 

Nå har jo denne venninna di et barn, så det er nok ikke sjalusi der. Hun vet jo hvordan det er å bli mamma. Det at du tror hun er lei seg fordi hun mistet en barnevakt, er jo synd. Dere kan vel finne på noe sammen med barna ? Synes det er dårlig at hun viser så lite interesse når du har stilt opp for hennes barn.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å føle at venninner svikter. Tror mange opplever dette. Jeg har funnet ut at jeg har en rekke venninner som er litt "perifere", de er ikke så gode venninner at de virkelig er der når det gjelder. Dette har jeg funnet ut spesielt etter at jeg fikk barn. Derimot har jeg sett hvilke jenter som virkelig er venninnenen mine. Dessuten at min beste venninne er og blir min aller nærmeste, og sånn sett er jeg veldig heldig.

 

Hvis jeg går i meg selv har jeg jo heller ikke tid til å pleie alle forhold like godt, så jeg forstår jo at det blir sånn.

 

Kanskje det er noe du kan se etter, har du en eller noen få venninner du føler du er nærmest, bruk heller tid og krefter på noen få enn for mange.

[Anonym bruker]

HI her...

"godt" å se det er flere...

 

Må si det stikker ganske dypt og jeg føler meg skikkelig sviktet.. Men nå vet jeg iallefall hvem jeg skal prioritere fremover..

Jeg skjønner jo at ikke alle har tid. Vi har jo heller ikke tid til alt.. Likevel syns jeg det er ille når hun som jeg føler at jeg har stilt sånn opp for bryr seg så lite. Det sårer...

 

Nå skal jeg også endre litt på hvem jeg prioriterer. Hun som kom skal jeg iallefall huske på. Hun og jeg var veldig gode venner før, men så mistet vi kontakten pga flytting osv. Nå bor vi samme sted igjen og har tatt opp kontakten. Er koselig å ha en iallefall som er på samme sted i livet som meg.

 

 

[Anonym bruker]

hei:) Vet så all for godt hvordan det føles!!! Snuppa sin et års dag ble ikke helt som planlagt men vi koste oss likevell:) Hadde innvitert hele barselgruppa, å to venninder med barn.... Men kun ene venninden min kom, de andre kom med masse unskyldninger samme dag, en gadd ikke når den skulle komme å andre gadd ikke om hu kom.... Ble bare for teit altså!! folk ass!!!

[Anonym bruker]

Tenk deg godt om før du velger å "nedprioritere" vennene dine. Enn om hun faktisk hadde en grunn til ikke å komme? Jeg har selv vært oppi mange situasjoner der jeg har blitt forhindret på grunn av ting jeg ikke har kunnet si - f.eks. krangel med samboeren min. Har vært helt i kjelleren og ikke hatt sjans til å være sammen med folk, aller minst en barnebursdag.

Tenk deg om. Du bør ikke velge bort venner bare på grunn av en engangshendelse. Hvis det gjentar seg, kan du begynne å vurdere det, men ikke bare på grunn av dette her!

... da hadde ikke jeg hatt noen venner igjen, i hvert fall!

 

[mai_med_gulljenta!]

hei!! du anonyme over her må nesten le(sorry altså) men det samme hendte her hos oss, Hun ene ville ikke komme når hun andre skulle å omvendt,,,, skrev til dem at dagen handlet ikke om dem men snuppa sin første bursdag, at jeg va skuffet å syns de va utroli barnslige hehe

Men det som va enda mere skuff va at vi ikke hørte noe fra faren eller familien hans denne store dagen!!

 

Å venninder som skuffer vet jeg allt om hehe..... Min bestevenninde gidd aldri komme ut hit, hun sier det e prinsippsak siden jeg e så lite hos henne,,,, prøvd å forklare henne at det e slitsomt å dra med seg jenta på to busser på ettermiddag, både jeg å hun e sliten da.... så om vi e heldig så klaffer bussene sånn at jeg kan være hos henne i ca en time før jeg må dra med bussene hjem igjen, å da e det en kamp for å holde snuppa våken!! Syns det rart hun ikke kan forstå det jeg, desuten e allt NEI der, å det e ikke lett med en aktiv 1,5 åring;)

Men kanskje jeg som e helt idiot??

Om jeg har barnevakt e jeg nesten alltid hos henne, men da drikker vi gjerne å koser oss før vi drar ut på byen,,, men det teller tydlegvis ikke det!! Blir kjempe skuffet, men gi meg gjerne tilbakemeldinger om jeg e helt dum???

[Anonym bruker]

Var desverre ikke første gangen hun droppet meg.. Og når man omtrent hver gang får høre de teiteste unnskyldninger så blir man lei. Hun kom ikke i min bursdag heller; fikk da en melding om at "rakk ikke det styret med gaveshopping så kommer heller en annen gang"... Akkurat som om jeg inviterte henne pga gaven..

 

Og det blir jo naturlig å prioritere de som prioriterer deg...