Asperger Syndrom

[ABC123:-)]

Broren min døde brått i sommer, etter et vanskelig liv. Han etterlater seg et stort tomrom og mange ubesvarte spørsmål. Han var på mange måter annerledes, samtidig som han var ressurssterk. Familien har i alle år spurt seg hva det "var for noe" med ham.

 

I går fikk jeg et tips om Asperger Syndrom (mild autisme). Da jeg leste om de typiske kjennetegnene, frøs jeg på ryggen. Det var som å lese om broren min! Bitterheten over at han aldri fikk noen diagnose, er i ferd med å melde seg. Med en diagnose kunne vi i familien forstått ham mye bedre, og kunne gitt ham "riktigere" hjelp. Og han kunne blitt fulgt opp av profesjonelle på området.

 

Vil veldig gjerne høre fra folk som har erfaring med Asperger Syndrom. Hvor tidlig ble det stilt diagnose? Hva fantes av profesjonell hjelp? Hvordan har det gått senere i livet?

[Anna Nym :o)]

Kjenner en på 27 som nettopp har fått diagnosen.

 

Han har vert innlagt på psykiatrisk og medisinert som om han var schizofren (skrives det slik) for de trodde det var det han var. Fra han var 24 ca.

 

Det jeg husker fra barndommen var at han aldri ville SPILLE fotball, men visste alt om alle resultat, poeng, mål osv.

 

Husket mange, for oss, uvesentlige ting.

 

Trist med broren din, skønner du har mange ubesvarte spørsmål.

[Sassy.]

Jobber med en person som har asperger. Vet ikke når h*n fikk diagnosen, men personen flyttet i bolig for psykisk utviklingshemmede som 18-åring. Personen jeg jobber med har en utrolig hukommelse, og som personen over her, ikke interessert i å spille fotball,men kan absolutt alt om det. Og tog,buss og båt-ruter. Personen har sosiale problemer,og er veldig selvsentrert,men en kan fint holde en samtale om det går på personens premisser. Personen klarer seg fint i dagliglivet med verbal forklaring,og mestrer godt feks skriving og lesing, og er dyktig på data/internett. En kan ikke se på personen at h*n har en diagnose,men om en snakker med personen vil en merke det etter kort tid (da pga personens opphengthet i spesielle ting). H*n fikk nok en diagnose i barnealder, for h*n har gått i spesialklasse hvertfall fra ungdomsskole. Personen vil nok bo i en tilrettelagt bolig med personal kanskje livet ut. Personen har også flere tilleggs-sykdommer som også spiller inn.

 

Vet ikke hvor mye hjelp det var i dette. Dette er jo bare en person, og styrke på symptomer o.l vil jo variere fra person til person.

 

Trøsteklem fra meg,og lykke til :-)

[Anna Nym :o)]

Mener at det for noen dager siden var ei her inne som var sammen med en med Asperger.

 

HUn lurte på hvor store sjanser det var for at barna arvet denne sykdommen.

[ABC123:-)]

Takk for svarene deres. Jeg gjorde et søk og fant innlegget til hun som hadde en mann med Asperger. Virker som det er mange varianter, alt fra hun som skriver om h*n som bor i spesialbolig, til rene genier. Ganske forvirrende... Broren min var flink i de fleste skolefag. Men han fant seg ikke til rette sosialt, hadde problemer med å se andres perspektiv, lærte ikke av sine feil, taklet kritikk og "mas" meget dårlig, greide ikke omstillinger i livet, forutså aldri konsekvenser, osv. Dette skaffet ham en rekke problemer, som til slutt tok knekken på ham.

 

Hører gjerne fra flere som har kjennskap til denne sykdommen...

[Guttemamma til tusen :)]

har ingen erfaring med asberger, men vil bare tipse deg om å gå inn på småtroll 2-3år,der er et innlegg som omhandler asberger og har fått mange svar!

overskriften til innlegget er:

Er deres 2 åringer slik?

 

er litt langt nede på sida!

 

 

 

[ABC123:-)]

Takk for omtanken, men dette innlegget på småtroll passer ikke på broren min. Tror ikke det barnet har asperger...men skjønner at moren er bekymret.

[Winterlady]

Det du beskriver om broren din høres muligens mer ut som en personlighetsforstyrrelse enn Asperger, synes jeg...

Asperger er visst en relativt ny diagnose, og har blitt kritisert fra flere hold for å ha blitt en "sekk" der folk med ulike typer psykisk utviklingshemning som ikke passer i andre kategorier har havnet. Det er også et så stort sprang i det som klassifiseres som mild til alvorlig at man kan undres over om det overhodet dreier seg om samme "sykdom".

Men noen vil nok en slik diagnose likevel være mest riktig for. I forhold til din bror vil du nok aldri få et ordentlig svar på det dessverre..

 

 

 

[Grip noen i å gjøre noe godt]

Hvis du går inn på autismeforeningen.no,så finner du informasjon om Asperger syndrom.Håper det kan være til hjelp?!

 

Mvh

[ABC123:-)]

Månebarn og lille gullet, hvis du er pålogget:

 

Takk for svaret ditt. Hvorfor sier du at det høres ut som han hadde en personlighetsforstyrrelse, og ikke Asperger? Han hadde de fleste av de typiske kjennetegnene på Autismeforeningens hjemmeside. Det er faktisk ganske sære trekk, som ikke passer inn i det vi forbinder med begrepet "psykisk utviklingshemmet". Fint om du kan utdype innlegget ditt litt mer.

 

Hører også gjerne fra andre som har noe å bidra med...

[ABC123:-)]

Dytter...

[råååsa-med gutt og jente:)]

har du sjekket sidene til Frambu?

[varg veum]

veninnen min som jeg har vært med HVEEEER dag fra jeg var 3 til laaangt opp i tenårene fikk diagnosen asberger no nylig 25 år...

 

hun har fungert helt normalt ,men som du sier om din bror det va noe som skurret men vansklig å sette fingen på det..

 

hun va veldig sosial vis HUN ville det... men skjønte gjerne ikke heelt de sosiale spillereglene vis det er en måte å si det på..

veldig sta og selvsentrert...

mangel på empati..

 

si f.eks at hun va syk fra skolen endag... da løp jeg hjem til henne med lekser ++ og var med henne resten av dagen for stakkars hun va jo syk å kunne ikke gå ut..

vis jeg va syk kom hun med lekser og fortalte om alt det gøye hun sku gjøre..jeg ska treffe den og den og den og gjøre det og det ..

(følte avogtil hun gjorde det på pur F... hehe)

 

hun var også veeeeelidg stille og beskjeden i skolesammenheng og egentlig rundt alle voksene..problemer med øyekontatkt ++

krympet seg sammen vis hun ble bedt om å lese høyt å sånn ...men når det kom til faenskap da kunne hun snakke...hihi

Hun har også hele tiden vært avhengig av å ha en trygg person rundt seg.. "knyttet seg veeeeldig" til både vennner og kjærester ..

 

som du ser så har det vært ting (masse mer en jeg skriver her) og hun har endte opp med å lage masse problemer for seg selv hun også...men jeg forstår jo når jeg leser her at det er mange grader av det.. hun her klarer jo seg selv og man kan ikke engang gjette seg til at det er noe "feil" med henne uten å kjenne henne...

 

[Winterlady]

Hei!

Så svaret ditt først nå . Her er det sykt barn, så døgnrytmen er det så som så med...

 

Det jeg hovedsaklig tenkte på var at listen med symptomer som f.eks. autismeforeningen har postert er såpass generell at det må tolkes svært mye. Hva menes konkret f.eks. "uvilje mot enringer i rutiner" og "spesielle og begrensede interesser"?

Fant denne på nettet, og synes den gir litt dypere forklaringer på hva slags atferd de legger i de vide symptomdefinisjonene, selv om de her beskriver barn/ungdom:

 

http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/rod/tema/asberger/240001

 

For alt jeg vet kan godt broren din ha hatt Aspergers. Men det kan kanskje også være noe annet som hadde passet som diagnose..

 

Det høres dessverre ut som de som har Asperger har slitsomme liv, med mye vonde opplevelser.

Leit å høre om broren din. Håper du finner ut av hva han muligens kan ha slitt med ihvertfall .

[Rocka dame med tre små]

Hei

Vet ikke om det er så mye hjelp, men jeg kjenner to stk med Aspergers syndrom...det ene er en voksen dame som fikk diagnose i slutten av tyveårene/begynnelsen av 30 årene. Hun fungere greit nok i det daglige, har tre barn, jobb, hus og bil. I perioder har hun en viss avresjon mot å være med andre - sosial fobi nærmest, og det som andre stusser litt på også er deres måte å "oppdra" barna på - f eks syns hun det er best at de er oppe til de blir trette - minsten på tre legger seg sjelden før henne - dette har jo ikke nødvendigvis noe med diagnosen å gjøre, men likevel er det typisk for hennes adferdsmønster, hun liker ikke stille krav til andre el komme i situasjoner hvor hun blir presset sosialt. I tillegg vet jeg at hun har hatt en del andre småplager, disse kunne hun selvsagt hatt uten aspergers, men forsto det sånn at legen mente det var sammenheng mellom disse tingene - blant annet veldig tøffe svangerskap med endel tilleggsproblematikker som går på henne, og hennes fysiske plager.

 

Videre kjenner vi en liten gutt som er snart 9 år som har aspergers - han fikk diagnose siste året i barnehagen. Han er smart som bare det, kan og husker masse, snakker bokmål (enda vi bor i nord-norge, og han ikke har noen form for påvirkning hjemme som skulle gjøre at han snakket bokmål - dette var en av tingene barnehagen reagerte på ifh til han. det var de som slo alarm), trekker seg unna store sosiale forsamlinger, går i vanlig klasse på skolene, har få, men gode venner. Han synes å fungere godt, og uten at foreldrene hadde fortalt det så ville jeg ikke tenkte at han skulle hatt noen form for diagnose (.... og i den grad det er av betydning så er jeg pedagog med barn som spesialfelt).....

 

og til slutt.... ja visst er aspergers en relativt ny diagnose, men man skal ikke kimse av det likevel, ettersom mange føler at de "endelig" har gått hjelp og svar, og et sted å definere problemene sine....

 

veldig synd med broren din - håper du finner hjelp og trøst i å finne ut av ting.

[MikroMidas]

Hei, ville bare gi deg en god klem! Jeg mistet broren min i august i fjor og det er fryktelig vondt enda. Han ble 34.

Det er tragisk dersom broren din kunne vært hjulpet mye tidligere, kanskje til og med som barn. Slikt skjer stadig vekk i helse-Norge dessverre.

 

 

[ABC123:-)]

Hei, vil bare takke dere siste som har svart. Det er godt å vite at broren min ikke var alene. Og takk til deg som selv har mistet broren din. Ja, det er forferdelig å miste den man har vokst opp med. Min medfølelse til deg også!