Tar mannen deres hensyn ifht røyk/alkohol???

[Lille Langbein]

Før jeg ble gravid koste jeg og mannen min oss med øl, vin og festrøyk nesten hver helg. Nå har jo jeg selvfølgelig slutta helt med dette, og når vi koser oss med mat om kveldene i helgen nå er det jo heller brusflaska som står på bordet. Men så fort jeg legger meg sitter jo han oppe og tar seg et par øl og røyk og koser seg. Når vi er borte hos andre eller har besøk, så føler jeg at han ikke begrenser seg i det hele tatt, bare fortsetter som før (drikker og røyker like mye som før). Da kjenner jeg at jeg blir irritert og såret fordi han ikke er berørt i det hele tatt. Jeg sitter jo der og har like mye lyst på rødvin og røyk som han, bare at jeg kan ikke. F.eks. i går kveld var vi hos svigers, og mannen min og svigermor gikk ut for å røyke sikkert 7-8 ganger i løpet av kvelden, mens jeg satt igjen med svigerfar.

Er dette helt urimelig av meg???

Forlanger jeg for mye hvis jeg skulle ønske at han kunne begrense det litt til hensyn for meg?? Blir litt frustrert av dette...

Jeg blir stille og såret, men vil ikke ta det opp med han heller, for jeg ønsker ikke å fortelle han at han må begrense det. Jeg skulle bare ønske han tenkte på det selv...

[Line_78]

Nå røyker ingen av oss, men jeg må innrømme at det har ikke falt meg inn en gang at mannen min burde droppe ølen til fotballkampen eller til lørdagsmiddagen bare fordi jeg ikke drikker alkohol nå.

 

Så jeg syns ikke egentlig det er så rart at mannen din ikke har tenkt på det selv hvis du ikke har fortalt ham at det er et problem for deg. Jeg klarer vel helt ærlig ikke å se hvorfor det ville være bedre om mannen også måtte være avholds og røykfri i ni måneder, men vi er jo forskjellige.

[suza + 3 små]

Vi røyker egetlig begge to, men jeg røker ikke nå når jeg er gravid, og samboeren min er veldig ålreit og røyker ikke inne hjemme hos oss nå for og gjøre det lettere for meg. Han røyker når vi er borte å han tar seg ett glass vin hjemme uten att det gjør noe for meg. Han er ute m kompiser og drikker innimellom og tar seg sikkert noen røyk da også. Det er jo ikke han som har barnet i magen så jeg kan ikke forlange at han ikke røyker og drikker, men han er veldig flink og viser hensyn uten at jeg ber om det. Vis du prater m mannen din om dette, og forklarer at du syntes det er vanskelig så kanskje han vil ta litt mer hensyn til deg, men jeg syntes ikke du kan forlange at han kutter ut helt.

[♥♥mortil4♥♥]

Nå er det sånn hos oss, at det kun er mannen som røyker. Han går selvfølgelig ut når han skal røyke (skulle bare mangle , men han går jo ut endel da Men det er jeg jo vant til.

 

Jeg liker veeldig godt å ta et glass rødvin i helgene, og dette er noe vi pleide å gjøre sammen før jeg ble gravid.

Synes han er flink til å ikke ta seg noe når vi er hjemme (muligens en cognac, men den frister ikke meg) men når vi er ute, sammen med venner, er han ikke så flink til å begrense seg!

Men jeg har ikke tenkt så mye på det i grunn, da vi ikke er så mye ute, og heller koser oss hjemme nå.

 

Men jeg kan forstå deg også. Men kanskje ikke mannen din har tenkt så langt - at dette sårer deg (du vet - menn, og antenner???hehe..), så jeg synes du skal nevne det for han. Må vel gå an å møtes litt på midten. Dersom han vet om dette, så tenker han seg nok litt om skal du se. Snakk sammen )

 

Lykke til

[~Mita~]

Jeg synes ikke Ikke du er urimelig.

Jeg krevde at sambo sluttet å røyke da jeg ble gravid, mest fordi jeg ble kvalm av lukten, men også fordi jeg synes også han må begrense seg.

Øl drikker han fremdeles, men mindre nå en før. Han tar seg selvfølgelig en tur ut med kompis gjengen av og til, men det synes jeg han skal kunne unne seg. Bare det ikke blir hver helg.

Sambo er helt enig med meg, og spør faktisk om jeg har noe imot det før han eventuelt tar seg en øl en kveld! Veldig forståelsesfull fyr jeg har )

[Mitzy]

Ingen av oss røyker. Og etter jeg ble gravid så har han ikke drukket. Han kan gjerne ta seg en øl eller noe men han vil ikke så da er det jo greit. Skal på julebord i november på cruise til tyskland og da tenker jeg at han tar seg noe til maten og det er helt ok for meg:o)Jeg kan shoppe desto mere til babyen og julegaver...hihi

[Lille Langbein]

Nei, jeg mener absolutt ikke at han skal være avholds som meg!!! Det er noe av det verste jeg kan tenke meg, å nekte mannen min å drikke øl selv om jeg ikke kan. Det var bare snakk om å begrense litt, og ikke nødvendigvis bli full hver eneste helg, men heller ta seg et par øl når vi er sammen, istedenfor 8-9:)

[Gjest]

Min samboer røyker ikke, men tar seg øl og annet å drikke innimellom.

Jeg forventer ikke at han skal kutte ut dette kun fordi at jeg er gravid. Men han drikker seg heller aldri full.

Hvis han skal på fest, så er jeg som regel hjemme med vesla, og da kan han gjøre som han vil, bare ikke være utro ;o)

[Gjest]

Etter litt krangling i begynnelsen så fikk jeg "kontroll" over ham til etterhvert (hehe...).Skjønner jo at det var en stor omveltning for ham, og graviditeten var ikke planlagt, så var nok mye på en gang. Hasj har han sluttet helt med fordi han skjønte det var vanskelig for meg (har røykt det daglig de 6 siste årene,men sluttet på dagen- selvfølgelig- da jeg ble gravid). Sigaretter tok han med vinduet eller gikk helt ut da jeg kjente lukten likevel.

Nå røyker han bare utenfor.

Hvis vi er på besøk hos folk som røyker, ber han dem ta det utenfor eller i vinduet, eller han sitter med meg på et område der det ikke røykes (på fest og sånn).

Drikking var det som var vanskeligst for ham på fester, men etter jeg fikk forklart hvor ubahgelig det var for meg (hvor alene jeg følte meg) når han ble full, så har han nesten ikke drukket. Selv i familiebesøk har han latt være å drikke vin, fordi jeg ikke har lyst å være edru "alene" og helst har hatt lyst at HAN skal kjøre meg hjem.

Han har ikke vært full på et halvt år snart (utenom en gang) og det setter jeg stor pris på!

Men i det siste har jeg følt at han skal få noe igjen for sin snillhet, han sitter jo nesten hjemme med meg hele tiden stakkars, så jeg har sagt at han kan få ta seg en kule på byn med kompisene snart (men ikke siste mnd før termin).

Ettersom jeg ikke har noen venner, og har slitt med depresjon, angst og rus de siste årene har det vært utrolig viktig for meg å få hans støtte, og jeg føler meg veldig heldig som har en kjæreste som ham :-)

 

I ditt tilfelle så ville jeg forklart ham rolig hvor vanskelig det er for deg, og fått ham til å forstå at dere har samme ansvar selv om barnet tilfeldigvis ligger i DIN kropp.

Har erfart at sårede blikk og litt tårer hjelper mer enn å kjefte ;-)

[partyoffive]

Synes dette absoultt ikke er umrimelig av deg. Forste graviditeten er ofte extra vanskelig også (hvis det er forste?). Da er det mange ommvendinger. Jeg rokte selv, ikke bare fest, for mitt forste barn. Mannen min og jeg hadde ol, vin, royk og kos stort sett hver helg. Dette sluttet han tvert med når jeg måtte slutte. Jeg behovde aldri si noe om dette. Man trenger jo virkelig all den stotten man kan få, spesiellt fra den personen som står deg nærmest gjennom graviditeten. Her var det helt omvendt. jeg kjoper inn alkoholfri ol til meg selv, og vanlig ol til han til helgemiddagene. Ellers vil aldri han ha gjort det selv. Men det er fordi jeg synes vin er såå mye mer fristende enn ol. Så har jeg jo en 'slags ol' m/min Klaustaler, så det går bra. men vin vet at er fryktelig urettferdig og sitte og nyte forran meg, også lukter det så godt.....hmmm. royken var aldri et problem. Det eneste jeg vil si er at når dere er ute blandt andre, så må han vel kanskje få ta seg et glass og en royk bare det ikke er rett oppi ansiktet ditt. Hjemme med dere to blir noe annet synes jeg. Men ute og royke 7-8 ganger med svigermor er kanskje litt ekstremt. Da toyer han strikken litt synes jeg.

 

PS! Det blir lettere etterhvert!

[mrss83]

Her er det strengt forbudt å røyke inne. Det har det vært i mange år i mitt hjem så det er ikke noe nytt. Selv sluttet jeg å røyke for 1 år siden. Men vi gikk en del ut før jeg ble gravid.

 

mannen min drikker ikke mye alkohol, går ut 1-2 ganger i mnd og kanskje 1-2 øl i helgen om han ikke er ute. men det er ikke alltid. Jeg bryr meg fint lite om han drikker, for jeg savner det ikke. han får gjøre som han vil, så lenge han ikke rangler rundt og er full, for det liker jeg ikke. Jeg savner et glass rødvin en gang i blandt, men da kan jeg jo bare ta et glass med alkoholfritt! For det er faktisk ganske godt. (min morfar er alkoholiker, så det har vi ofte hos oss til jul og bursdager)

 

Han sier selv han skal slutte å røyke, men han synes det er vanskelig. Stopp blir det, for når babyen kommer synes jeg ikke han kan røyke lenger...

[to herlige karer + baby 7.3.12]

hverken jeg eller mannen min røyker så den saken er grei.

Han tar seg en øl når vi koser oss med god mat i helgene. Synes det er helt rimelig at han gjør det.

Ellers, hvis han er ute på forskjellig og jeg ikke er med, slutter han å drikke tidligere enn han pleide før, slik at han er opplagt dagen etter. Jeg gir beskjed med en gang jeg synes det blir mye, og da er han flink til å ta hensyn til dette

 

Det viktigste er at du snakker med mannen din| om dette dersom det plager deg, slik at det ikke blir en stor greie dette her. Kanskje han rett og slett ikke r klar over at dette kan plage deg

[mamma`n til nurk]

Sambo røyker(ute), jeg slutta for over 4 år siden. Han drikker ikke mye, men tar seg en pils etc i ny og ned. Da sitter jeg med nesa nedi flaska fordi det lukter så godt, og jeg er litt misunnlig... Han har sagt ifra at hvis jeg synes det blir fælt å se på han drikke, kan han la vær å drikke når jeg er i nærheten:) Men jeg synes han kan kose seg, han som kan. Hvis du synes det er fælt for deg, så får du si ifra og spørre om han kan begrense seg litt. Han kan jo ikke vite hva du tenker og føler! Han er mann! Som min sambo sier, menn flest tenker ikke sånn!

[Lille Langbein]

Hei hei damer! Tusen hjertelig takk for mange fornuftige og lærerike svar.. Selv om vi ikke kjenner til hverandre eller hverandres liv, er det veldig ålreit å få et lite bilde av hvordan andre tenker om saken. Når jeg skrev innlegget var jeg ganske fortvilet og frustrert. Men nå er det mye bedre:))) Jeg fikk blåst ut frustrasjonen min med mannen min på badegulvet tidligere idag, og han var helt enig og veldig god. Så nå tror jeg han skjønner litt hva jeg mener. Vi er et team, og jeg savner kanskje den drikkekosen vi hadde sammen før, derfor gjør det litt ekstra vondt noen ganger. Men det er ikke sånn at han skal slutte med å drikke, absolutt ikke. Nå er han f.eks. ute med gutta på en bursdag og kommer sikkert hjem om et par timer brisen og søt:)

[mamma`n til nurk]

Godt å høre du fikk sagt ifra! Blir litt lettere da:) Lykke til videre:)

[to herlige karer + baby 7.3.12]

herlig når ting ordner seg:-)

[Linnea&Julie]

Jeg sluttet å røyke når jeg ble gravid..Men samboer røyker enda..Men vi har sluttet å røyke inne, så han går ut for å røyke. Noe som gjorde at det ble mindre røyking på han, noe som selfølgelig er positivt:)

Og jeg synes at selv om ikke jeg drikker alkohol nå, så må han få lov til det..men nå er han ikke ute hver helg heller da, kansje 1 helg i mnd. å det må han få lov til synes jeg!!

[~sjiraff~]

Ja jeg synes du er urimelig. Ser ingen grunn til at mannen min skal drikke mindre nå enn før.

[Gjest Lenchen med jente i magen]

Samboeren min drikker mindre nå enn han gjorde før jeg ble gravid. Vi går sjelden ut, så grunnen til at han ikke drikker i helgene nå er sannsynligvis fordi han ikke har noen å dele vinflaska med lenger, nå som jeg ikke kan drikke. Men har vi gjester eller er på besøk eller restaurant så tar han seg jo noen glass. Det har jeg full forståelse for. Jeg hadde nok gjort det samme hadde det vært jeg som kunne drikke og ikke han.