Besteforeldre

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hvor ofte ser besteforeldrene deres babyen? Vi synes det er litt lite, spesielt fra svigers. De har jo 5 barnebarn i tillegg til Mia, så det er vel derfor. Hun har sett farmor en håndfull ganger og farfar et par ganger (han vil ikke holde henne engang, og går så fort vi kommer...nice). Det er litt kinkig i den delen av familien, mye krangling og uenigheter.

 

I min familie er det lettere (min far og hans samboer), men jeg ergrer meg litt over at det alltid er vi som må komme til de. Siden gubben jobber så mye så drar gjerne Mia og jeg ut på hytta ihvertfall annenhver helg og besøker de (bare dagsturer). Det er veldig fint og avslappende på hytta, men det kunne jo vært hyggelig om de ville komme hit en dag. Jeg har prøvd å hinte, men det gikk liksom ikke. Jeg synes det hadde vært så deilig om noen av de kunne tilby seg å passe Mia en stund, kanskje trille tur med henne, så jeg fikk gjort noe annet. Ville vel også tro at det hadde vært koselig for de å se henne uten meg av og til. De er jo så glade i henne, og maser om at vi snart må komme igjen, så de er jo absolutt interesserte (det er første barnebarn for min far så det er veldig stas for han). Lurer på hvordan dere andre har det, blir det noe avlastning? Kanskje jeg har urealistiske forventninger?

 

Er litt redd for at Mia blir superavhengig av meg siden jeg alltid er der. Kjenner jeg er litt skuffa, i de første 3 mnd - hvor vi virkelig hadde trengt hjelp - så vi nesten ingen av de i det hele tatt. De kom jo alle innom for å se det nye barnet, men det var ingen som spurte om vi trengte noe hjelp (og det er jo litt vanskelig å be om). Vi måtte til de, og med kolikken og alt så var det ikke alltid det gikk så bra. Det ble ofte til at vi måtte løpe på dør etter at jeg hadde bruke halve kvelden på do med pumpa og Mia hylte av smerte, og da blir det etterhvert lettere å bli hjemme. Der må jeg kanskje skylde på meg selv og min dumme stolthet. Hun er jo lett som en plett å passe nå i forhold til hvordan det var da.

 

Vi skal på Godt Samliv-kurs neste helg, og jeg håper det ikke blir baluba når morfar og bestemor skal passe. Tror faktisk de gleder seg, så det er jo positivt.

 

Dette ble langt og kanskje litt vel personlig, men jeg lurer litt på hvordan andre har det i forhold. Kanskje det er helt vanlig?

[Samsyn, Camilla og Therese]

Camilla har jo mormor i Kristiansand, morfar i Bergen, Farmor og Farfar her i oslo.

Naturligvis så ser hun derfor farmor og farfar mer enn de andre men ikke så ofte som jeg skulle ønske.

Det er som regel vi som må be dem hit eller dem ber oss på middag av og til. De tør ikke spørre om å få komme på besøk eller passe Camilla fordi de rett og slett fikk skikkelig trøbbel med sitt første barnebarn og mora hennes.

 

For å gjøre en laaang historie så kort som mulig:

Eksen til min svigerbror var helt vanvittig hønemor. Tok voldsomt av med førstemann. Min svigerbror fikk ikke lov til å ta henne med til foreldrene sine alene osv osv. Og hver gang svigers tittet innom, så var det feil. De fikk ikke passe henne før hun var ganske gammel.

Og de gangene de fikk passe henne så var det baluba etterpå.

 

Så nå når de er på besøk her så må jeg si til farmor at hun bare kan ta opp Camilla, være med på bleieskift osv osv, hun virker kjemperedd for å trø over streken (hun er laaaangt unna hehe)

Jeg har også sagt at de må gjerne komme innom selv om David er på jobb, bare gi meg beskjed først for jeg har jo ganske mye på tapeten i løpet av ei uke.

Nå i helgen og til uken så skal vi være sammen med dem en del, Camilla skal overnatte hos dem neste helg :-) Så vi håper jo at det blir lettere for dem etterhvert og at de ikke er så nervøse for hvordan jeg reagerer, jeg er tross alt en hel verden unna eksen til svigerbroren min :-)

[Millapril]

Vi er jo så heldige som har bestemor og bestefar 10 min unna, så det blir jo til at vi ser dem mest. De er flinke til å tilby seg til å være barnevakt, men ikke så flinke til å komme spontant innom. Selv om vi har sagt gang på gang at det er helt ok for oss. Men bestemor har vært barnevakt mange ganger, og Erica har varmet skikkelig opp til henne.

 

Mormor bor litt lengre unna, og jobber også en del. Så de er ikke så ofte på besøk, men de tilbyr seg heldigvis å komme til oss, så vi slipper å kjøre langt av gårde. For å besøke mormor er det faktisk enklest å dra innom jobben hennes, og det er jo veldig stas da.

 

Morfar er en superbissy pensjonist, så han er nesten aldri hjemme. Men han er flink til å komme innom når han er i landet.

 

Jeg synes jo det er deilig at de som har mulighet kommer til oss. Men det blir ofte at vi drar på besøk også. Tror nok at mange besteforeldere er redd for å tråkke over og "innvadere". Men vi terper bare på dette med at det bare er hyggelig med besøk så ofte vi kan.

 

Jeg skjønner at du blir litt skuffa over lite bistand. Kanskje du må hinte litt ekstra hardt?

 

 

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei,

 

Mine foreldre bor jo i Kristiansand så det har i snitt hvert ca seks uker mellom hver gang de har sett henne. Men både mamma og pappa er kjempeflinke til å avlaste oss. Hver gang vi har vært sammen har de tatt henne en kveld så vi har fått gått ut og kost oss. Mamma tar henne også om morgenen så vi får sove litt lenger.

Besteforeldrene til Mathilde bor i nabohuset og de ser vi jo ganske ofte. De synes det er kjempegøy med henne og sitter gjerne barnevakt. Så vi har vært heldige og kommet oss en del ut. Men det er vel så ofte at jeg går opp til dem for de kommer sjelden uanmeldt ned til oss. Selv om jeg hinter om at de gjerne må komme innom. Tror de er litt redd for å blande seg for mye når vi er nærmeste naboer. Søstera og broren til mannen er selv uten barn. Men vi har spurt om de vil sitte barnevakt. De har sagt at de gjerne vil vente til hun har blitt litt større og det har jeg full forståelse for. Da har jeg iallefall spurt og fått ærlige svar. Hvis du sier til dem at du gjerne vil at hun skal være der litt mer hos dem så du kan komme deg ut og gjøre noen ting så tror jeg nok de sier ja. Prøv bare noen timer i begynnelsen. Så kan dere heller ta en hel kveld etter hvert.

Lykke til!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

OK, da skjønner jeg at det ikke er helt unikt med at de ikke vil komme hit. De er sikkert redde for at vi skal synes det er for mye. Da må jeg visst gjøre mer enn å hinte ;-)

 

Det er ikke det at jeg trenger hjelpen lengre, men det er mest for Mia's og besteforeldrenes del at jeg hadde håpet de ville tilbringe litt mer tid sammen. Gjerne her, eller der, gjerne bare en trilletur...hva som helst. En bonus for meg hadde vært å få støvsuge i fred eller noe (hei hurra så moro hehe). Om de bare vil komme på besøk med oss her hadde også vært hyggelig. Jeg får si det rett ut :-)

[Tussi og Maja]

Ikke enkelt dette med foreldre som er redde for å invadere den nye lille familien for mye. Har selv en mamma som bor så og si vegg-i-vegg i ukene (er ukependler). Hun er nok veldig redd for at det skal bli for mye, så det er som oftest vi som tar initiativ til at hun skal stikke innom.

 

De andre tre besteforeldrene ser vi ikke så ofte, da de bor i Trøndelag og Nord-Norge. Men i kveld er min mor i Oslo, og skal passe Maja. Så nå skal vi snart ut og spise og kose oss. Kan ikke huske sist jeg:-)

 

Men Sanasol; det er jo genialt at de skal passe Mia neste helg, så har de liksom kommet over bøygen. Da ser de hvor greitt det går, og vil helt sikkert mer enn gjerne gjøre det igjen:-) Og da kan du sikkert finne på noe mer spennende enn å støvsuge:-)

 

Du kan jo foreslå det rett ut etter neste gang, sånn rett etter at de sier noe om hvor koselig det var. Da kan du si at Mia har helt sikkert lyst til å gjenta det. Alle trenger litt avlastning innimellom, selv om det er mye enklere å ta seg av de små nå når de har blitt større.

[Rødtopp75 og to små]

Heisann!

 

Ikke helt enkelt dette her, nei.

På mannen min sin side er det 3. barnebarnet. Besteforeldrene bor fire timer unna, så vi ser dem ikke så veldig ofte, ca en gang i måneden. Da er i hvertfall bestemoren flink til å ville bære og stelle på Josefine. Bestefaren holder henne litt og så er det liksom nok. Blir nok artigere når hun blir litt større. De er veldig ivrige etter å se henne på msn, så jeg synes de er interesserte nok, men kunne kanskje hjulpet ennå mer når de er her.

 

På min side så er det det første barnebarnet og veldig stas. Min mamma kommer inn til oss ca en gang i uken for å se Josefine. Da tar hun som regel over passet de timene hun er her og det er veldig godt. Hun spør imidlertid nesten alltid om lov til den minste ting, som å løfte henne opp og hun er redd for å invadere oss for mye med besøk, selv om vi ofte har sagt at det er bare koselig og avlastende for oss. Hun kan også stå opp om morgenen alene med Josefine når vi overnatter hos henne og det er deilig.

 

Min pappa jobber i Belgia og ser defor som regel ikke Josefine så ofte, kanskje hver tredje uke og han har ikke vært så flink til å ta seg av henne, han har kun holdt henne litt på fanget og bært henne litt. Imidlertid invaderte vi han og dro og bodde hos han tre uker i Belgia. Det syntes han var veldig hyggelig og jeg så at han fikk et mye nærmere forhold til Josefine og det var veldig koselig. Han ble liksom tryggere på hvordan hun reagerte.

 

Jeg tror nok vi noen ganger forventer litt mye, særlig når vi synes det er slitsomt med disse små. Imidlertid tror jeg det er viktig å overbevise besteforeldrene også om at vi synes det er koselig og godt når de kommer og hjelper, og kanskje ikke være så redde for å be om hjelp. Vi vil jo at de skal få et nært forhold til barnebarna sine

[Gjest]

Det med besteforeldre er ganske vanskelig. Man vil så gjerne at de skal stille, men samtidig er vi så bevisst på at de ikke skal ta over heller..

 

Mine foreldre bor bare 1,5 timer unna, så vi ser dem et par ganger i måneden. Og når de kommer på besøk, så får jeg knapt holde sønnen min selv. Da har mommo og besten tatt over showet og jeg kan gjøre husarbeid og andre ting som jeg har hatt lite tid til.

 

Farmor og farfar er skilt. Farmor bor i Molde og farfar i Trondheim. -Naturlig nok så ser vi lite til dem. Men de er ikke personer som vil ta ansvar overnfor lilleM. De var ikke sånn med storeM heller. Og det synes jeg er leit. Det vil jo si at når vi er på besøk hos dem så har vi ingen avlastning. Leit, men man finner seg nok i det.

 

Det som er bra for oss, er at vi har en Onkel som bor bare 10 min fra oss, og han er masse sammen med lileM. Synd at den andre onkelen ikke involverer seg så mye.

[smurfen :o)]

Vi har svigerforendrene her og mine foreldre i Stavanger. Adrian har sett dem nesten like mye. Svigers er helt i hundre over lille Adrian, men det er stort sett vi som har vært hos dem. De har vært hos oss en gang etter at han ble født. Jeg har ikke invitert dem så mye, men syns jo de kunne ringt og hørt om de kunne komme litt oftere. Blir vel mer etterhvert, håper jeg. Mamma kommer så ofte hun kan eller sørger for å møte oss andre steder og har dermed egentlig vært sammen med han mye mer enn svigers. Hadde hun bodd i nærheten hadde hun nok hatt han masse allerede. Syns det er trist at hun bor så langt vekke fra han, tror han går glipp av mye pga det (