Planlegger

[Anonym bruker]

Vi planlegger barn i nærmeste fremtid, men jeg sliter litt med at han savner barnet sitt! han blir ofte fraværende og jobber mye når savnet blir for stort.

 

Så tenker jeg: vil det gå ut over vår familie om vi får barn? vil han kunne være i stand til å la være å gjøre en innsats for vårt barn fordi han føler at han gjør "forskjell" siden han ikke får gjort noe for barnet han har fra før?

 

Biomor bor langt borte, flyttet for et år siden. Så det er liksom ikke opp til han å holde kontakten. Klart det varierer fra mann til mann, men opplever noen at han sliter med dårlig samvittighet og at dette kan "ødelegge"?

[Anonym bruker]

Jeg føler av og til at min mann er mer oppmerksom mot de andre barna sine, enn mot vårt barn. Når en av dem roper på han kommer svaret med en gang, fordi om han var i en samtale med meg, vårt barn eller om han holdt på med noe.

Er det vårt barn som roper så snakker han ut setningen md den andre, han kan være distre og han kan være litt kort. Vårt barn må kanskje dra han litt i ermet for å få kontakt.

Egentlig er det jo bra, for barn skal ikke lære seg til at en roper så slipper alle alt de har ihendene og kommer løpende, eller at de skal kunne bryte inn i alle samtaler når andre snakker, eller ikke lære seg å ha respekt for at andre mennesker kan holde på med noe for seg selv, og da må en kunne vente, så får en. Er akkurat lik selv jeg, så kan ikke klage på det.

MEN når han ikke gjør det likt for alle barna, da blir det feil, og det blir nok vårt barn litt lei seg for, detblir ikke greit å vokse opp å merke seg dette i system.

Faren sier at det ikke er tilfelle, at ulike aldre etc. Han sier han var sikkert lik mot særkulsbarna når de var på den alderen, og han kommer sikkert til å endre seg mot fellesbarna når de blir på den alderen. Jeg påstår at han gjør det pga dårligsamvittihet og fordi han vil understreke for særkullsbarna at han fremdeles er der for dem, men at han må være klar over at det ikke nødvendigvis blir så lett for fellesbarna å forstå når de vokser opp å begynner å føle ting mer på kroppen.

Litt på siden, men ja jeg føler at det ikke er så lett i alle sammenhenger, og at følelser i forhold til de barna en ikke bor med påvirker følelser i forhold til de barna en bor med.