Gå til innhold

Harregud! bytte tilbake barna! Hallo!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det bare jeg som reagerer? Jeg hadde ikke klart å leveret eller bytta baby etter 2 døgn en gang!Jeg syns det er helt vanvittig kalt!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

fikk vondt i sjelen min nå jeg!:=(

Skrevet

Vet ikke hvorfor du skriver akkurat det, men det har hendt jeg har ønsket meg byttelapp på min;)

 

 

 

(også har jeg selv om jeg ble mor beholdt humoren også:P)

Skrevet

ja sant hahahaha!!! :=) off nei så angst

Skrevet

hmmmm...noe æ ikke hi fått me mæ?????

Skrevet

Noen i ett annet land som fikk med seg feil baby hjem. Jeg hadde helt klart bytta, men det er nå min mening.

Skrevet

å hallo????????????????? hvor står de om de hen????

mye rart folk ja............

Skrevet

Det var på nyhetene nettopp...noen som hadde forvekslet 2 babyer...di er nå 10mnd å skal byttes tilbake..

Skrevet

var på nyhetene..

to jenter som var blitt forvekslet ved fødselen...¨nå var det funnet ut av dette, og barna er 10mnd.

og d var fordi pappaen var blit mobbet fordi deres unge hadde lyst hår da han selv var helt mørk- så han tok en hemmelig dna test...hahah...ja om ikke ungen min får nesa til faren sin så bør vi kanskje ta en test vi og:)

Skrevet

Ja men du har nok ikke barn?

Skrevet

den siste kommentaren var til maria-b? Jeg hadde aldri bytta uannsett---ikke frivillig! Kjærlighethandler ikke om biologi

Skrevet

Dette er bare helt utrolig... Det hadde vært ubeskrivelig vanskelig, men jeg hadde nok også byttet tilbake, slik at jeg fikk min biologiske baby. Dette tror jeg er det beste for barna når de blir større også. Her må en ikke tenke egoistisk, men først og fremst på barna.

 

 

Skrevet

Tror nok ikke det er barnas beste å bytte!!! Jeg tenker omvendt jeg..egoistisk og bytte

Skrevet

De fleste hadde nok ville tilbake til sin biologiske familie.

Dessuten vil de ikke huske noe av de ti første mnd av livet sitt.

De kommer garantert til å gjøre dette på en skånsom måte for babyene.

Skrevet

jeg ville ha bytta tilbake, det er tross alt den andre som du har bært på i 9 måneder, og når barn blir større tror jeg dem vil ha det best med å være der di egentlig hører hjemme...men såklart, det er sikkert ikke en lett avgjørelse for dem er jo blitt glade i det barnet dem dro hjem med og elsket det som det var deres eget=)

Skrevet

uff..stakkars folk sier nå jeg...tror d er umulig å si hva man ville gjort uten å stå oppi d sjøl...nr en...tenk på ungen da..hat en mamma og pappa i ti mndr,så skal de plutselig ikke være der lenger,og alle hun kjenner forsvinner bare til fordel for kun fremmede...og nr to...enn mor og far da? de har jo knytta seg til denne skapningen de tror er sin egen..de er jo glad i den...veit ikke om jeg hadde greid ass..

Skrevet

Må være en grufull situasjon.

Men tror jeg og ville ha byttet tilbake. Men det skulle blitt gjort på en skånsom måte, og gjerne over tid.

Tror i tillegg att jeg kanskje ville prøvd å holde kontakten med den andre familien også.

Skrevet

tror nok også eg ville ha hatt mitt biologiske barn, selv om det nok hadde vært en vanskelig overgang. Men nå håper jeg at jeg aldri kommer oppi den situasjonen. Skal vel litt til nå til dags. Er vel gode rutiner på dette på sykehus i norge

Skrevet

Jeg venter min første, men om jeg har barn eller ei har ikke noe med saken å gjøre. Jeg ville byttet, sa ingenting om at det evt. ville blitt lett! Og en hver har jo rett til sin mening, om en har barn eller ei.

Skrevet

Hvem har snakket om dette? Har noen seriøst snakket om å bytte baby?

Skrevet

Tror det er vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon..

kansje jeg hadde bytta tilbake,men passet på å tilbringe mye tid med barnet å blitt kjent før vi skulle tatt ungen tilbake for godt!

 

Det er jo mye å tenke på da,kansje en av foreldrene vil,mens kansje de andre ikke vil! Hva er best for barna? osv..

 

også er det jo vanskelig fordi man er jo blitt knytta til barnet etter så lang tid.

Er glad jeg neppe kommer i et sånn dilemma!!!

Skrevet

Jeg ville også hatt mitt biologiske barn. Og som Lompa sier så husker de jo ikek noe av det allikevel. Skal man leve resten av livet med feil baby, for noe som kunne ha vært fikset i 10 mnd? Tenk på ungen da.... hvorfor bytta dere ikke meg tilbake? Når adopterete barn har problememer med dette som ikke engang vet hvor de kommer fra, hva tror dere det hadde villet gjort med ett barn som fikk vite at de ikke ville ha sitt eget barn (når muligheten hadde vært der) resten av livet for kjærlighet ikke er biologisk? Det barnet vil bli fryktelig disfunksjonelt i allefall og fått det fryktelig når de ble eldre å fikk vite dette.

Skrevet

Off jeg tenker på hvordan jeg selv hadde taklet å gi fra meg min datter da hun var 10mnd!

Jeg elsket henne like høyt da som nå så jeg vet at jeg aldri kunne gitt eller bytta henne uannsett,amma henne som mitt eget barn i alle dem mnd.Det hadde ikke betydd så ekstremt mye for meg at det ikke var hu som lå i magen min i 9 mnd...ikke etter så lang tid

 

Tror det beste for begge barna hadde vert å ha 2 hjem i denne situasjonen...Det må jo være forferdelig å gi fra barnet men må si at han dem intervjuet på tv virket lite trist----vi bare bytter tilbake liksom!Det skjedde en feil som kan rettes liksom

 

 

 

Skrevet

Tror dem det gjelder er i en utrolig vanskelig situasjon....

Tenk og ha et barn i 10 mnd også får du plutselig vite at det ikke er din...Du har jo blitt kjempe glad i den babyen og har liksom ikke lyst og gi bort den...men samtidig har du vel lyst og få tilbake din egen baby..hvertfall sånn jeg tenker om det...uff...det der kan ikke være noe morsomt...

Skrevet

Nå har jeg heldigvis aldri vært i noen situasjon der jeg har måtte vurdere noe sånt. Men for meg, så handler det å være forledre om så uendelig mye mer enn biologi, det er i grunn det minste biten av det. Det handler om å knytte seg til et annet individ, om å elske, trang til å bekytte, det helt spesielle samspille som oppstår, og som er forskjellig for hver barn. Jeg kan ikke se for meg at jeg hadde ønsket å bytte ut noen av barna mine, selv etter få døgn om jeg hadde fått vite at de ikke var bilogisk mine, jeg elsker dem jo!!! Hva med foreldre som adopterer barn, de elsker jo ikke barna noe mindre enn det jeg gjør mine. Det tøffeste hadde nok vært å vite at det ville ha funnest et barn der ute med mine/våre gener som vi ikke kunne elske på samme måte, men å ha byttet, det tror jeg aldri jeg hadde fått meg til å gjort nei.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...