Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 5. oktober 2007 #1 Skrevet 5. oktober 2007 Jeg var på rommet mitt og ryddet opp, Daniel suste som vanlig rundt. Han kom innom en gang iblant og gikk ut igjen. Jeg syns jeg hørte en lyd fra at grinda ble åpnet opp, men tenkte at jeg måtte høre feil. (hører dårlig) Men, etter det hadde gått ca 2-3min gikk jeg og sjekket. Ikke på kjøkkenet, ikke på stua, ikke på badet. Gikk til trappa: Den var ÅPEN. Han hadde klart å fått opp grinda!!! Hjertet mitt pumpet, jeg løp ned trappa pg det sto jaggu meg døren åpen! Jeg sprang ut, sjekket i garasjen, rigte på hos naboer. Ingen hadde sett han. Jeg ringte moren min og hun skulle kjøre rundt i området for å se etter han. Jeg løp me øynene fulle av tårer og ringte typen min. Eneste jeg klarte å få frem var: Gutten min er borte! Han er borte! Flere naboer kom til og hjalp i letingen. Tiden gikk, det var nå en halvtime siden han forsvant. Jeg begynte å slå nummeret til politiet, men tenkte at han MÅÅ være rundt her, så drøya det litt. Det hadde gått 45min siden han borte nå. Jeg løp opp og ned fra huset og ned til hovedveien. RIngte mamman min og hørte me henne. Hun sa at nå var hun på vei hjem, så bestemte meg for at når hun kom hjem ringte vi politiet. Så sier hun: HER sitter det en liten en, vent litt.. Joda det er han! Han sitter i veikanten sammen me hestene! Jeg ble så glad og tårene trillet Han hadde gått OPPOVER veien hvor jeg bor, og til der hestene var. Han elsker jo disse hestene og der går vi daglig så han kan veien. Jeg var litt mer fokusert på at han kanskje kunne gått ned til hovedveien. Der er det også sjø.. Verdens største lettelse og han har fått masse kos siden han kom hjem. =) Dette er desidert verdens verste følelse og vil ALDRI, ALDRI ha det slikt igjen! Bare tenker på om at hvis det hadde vært en time etter, ville det blitt mørkt.. Uff... Deilig å ha gutten min hjemme igjen! Dere får klemme barna deres, ting skjer så fort når det plutselig skjer noe!!
Skravlemamman Skrevet 5. oktober 2007 #3 Skrevet 5. oktober 2007 Hoi, for en forferdelig opplevelse...håper alt er bra med deg nå da...sånt sitter i....stor klem sendes over fra meg:-)
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 5. oktober 2007 Forfatter #4 Skrevet 5. oktober 2007 SiItter enda og tenker over hvor ille det kunne gått, men glad at alle naboer stilte opp +++.. Her må det iallefall sikres MYE bedre enn hva det er nå. Det er helt sikkert.. Var heldige åsså, hadde det skjedd en time senere ville det vært mørkt åsså.. Nei, kan ikke tenke mer på det som kunne skjedd. Han er trygt hjemme Heldigvis!
Northernlights Skrevet 5. oktober 2007 #5 Skrevet 5. oktober 2007 Uff,kjenner til den følelsen!Har opplevd den selv med et par av ungene. De er sååå kjappe! Vi har nå 4 trappegrinder inne i huset ;o) Bra investering! (stenger av mellom gang og bad,gang og utgangsdør osv)
Northernlights Skrevet 5. oktober 2007 #6 Skrevet 5. oktober 2007 Glemte si jeg er glad gutten din kom til rette =o)
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 5. oktober 2007 Forfatter #7 Skrevet 5. oktober 2007 NL: Takk for det! Godt å ikke være alene åsså Følte meg skikkelig fæl i den tiden jeg ventet på at mamma skulle komme hjem me han. Tanker som "tenk om jeg kunne sjekket før"+++.. Men, nå sover han trygt og godt i senga si!
Gjest Skrevet 5. oktober 2007 #8 Skrevet 5. oktober 2007 Huff, så bra det gikk bra til slutt! Du får ta med lille Daniel litt oftere ned til hestene;-)
Gjest Skrevet 5. oktober 2007 #9 Skrevet 5. oktober 2007 Uff....fikk frysninger da jeg leste dette. Slike ting kan fort skje...så bra at det gikk bra til slutt!!!
Stjerne37 Skrevet 5. oktober 2007 #10 Skrevet 5. oktober 2007 uff,må ha vært helt grusomt,kjenner jeg fikk helt panikk da jeg leste dette,så for meg hvis det hadde skjedd med min unge,,uff uff..di er jo kjappere enn kjapp. Så godt at det gikk bra:)
Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥ Skrevet 5. oktober 2007 #11 Skrevet 5. oktober 2007 Herregud, så guffent! Kjenner jeg fikk helt vondt i magen da jeg leste... Litt sånn følelsen jeg fikk da guttungen ble borte da vi var på DisneyStore i Roma... Vi lette i bare 30 sekunder før vi fant ham, men jeg rakk å bli kvalm og helt på gråten... Uff! Godt han ligger trygt i sengen sin, ja! Klem klem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå