Blir mamma om 3 dager...hvorfor er folk så negative til det som venter oss??

[Willy Wonka]

Det er flere venner og/eller kollegaer som kommer med sånne pessimistiske meldinger til meg: Pass på å sove nå, slapp av, nyyyyyt dagene før du får noe smått i huset, stakkars deg - nå er fritiden snart over, bare glem tid for deg selv, osv osv osv.....

 

...men hva med alt det andre positive det er med å få barn? Berikelse? Masse kjærlighet? Morsomme dager?

 

Jeg er 35 år, sambo er 38 år....gutten vår er VELDIG PLANLAGT for å si det slik....et veldig etterlengtet barn (noe våre barn vet om). Hvorfor kommer ikke disse folkene heller med lykkeønskninger??

 

PS. Vi får også myyye positivt, altså....

[Willy Wonka]

veldig etterlengtet barn (noe våre VENNER vet om) mente jeg å si....hehe

[M&MH]

Fordi dette faktisk er sånn det er! Jeg kunne aldri forberedt meg på det sånn sett, og skjønte ikke hvorfor folk sa det de sa... men nå gjør jeg det, og det vil du også. MEN, det positive overgår det negative:-D

[Kosel]

er et merkelig fenomen det der. med at så mange føler det som sin plikt å si ifra hvor ufattelig slitsomt det er å få barn...

 

som om vi ikke er klar over at det ikke bare er rosa skyer hele veien. Men ærlig talt det er jo så kos!!!! klart det kommer dager da en er mer sliten enn ellers - det er vi vel alle inneforstått med..? men disse dagene eksisterer da ellers og..?

 

gled dere masse og overse slike kommentarer !

[Marolla]

Det er slitsomt, - det er ikke til å legge bort.

Men med et godt samarbeid med pappaen, så er det ikke umulig for deg og ta deg noen timer ved behov.

 

Men..

Det er ingenting som er så vidunderlig som et lite barnesmil!

 

Jeg savner henne slik når hun sover!

 

Denne beskriver det gangske godt: (vet ikke hvem som har skrevet det)

 

Før jeg ble en Mamma, så gikk jeg aldri over leker eller glemte ord i

en vuggesang. Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftig eller ikke.

Jeg tenkte aldri på immunitet.

 

Før jeg ble en Mamma - hadde jeg aldri blitt gulpet på, Bæsjet på, Bitt på, Tisset på.Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv og tanker.

 

Jeg sov hele natta……..

 

Før jeg ble en Mamma, holdt jeg aldri fast et skrikende barn, så doktoren kunne gjøre tester, eller sette sprøyte, jeg så aldri inn i tårevåte øyner og gråt.

Jeg ble aldri fascinert over en dårlig grimase.

Jeg satt aldri oppe langt på natt, for å se et barn sove.

 

Før jeg ble en Mamma, holdt jeg aldri et søvnig barn, bare fordi jeg ikke vil legge den ned.

Jeg hadde aldri følt at mitt hjerte ble knust i tusen biter, når jeg ikke kunne stoppe smerten.

Jeg trodde aldri at noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye. Jeg visste ikke at jeg kunne elske noen så høyt.

Jeg visste aldri, at jeg ville elske å være en Mamma.

 

Før jeg ble Mamma, hadde jeg ikke kjent følelsen av å ha hjerte på utsiden i kroppen. Jeg visste aldri hvor spesielt det føltes å amme en sulten baby. Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en Mamma og hennes barn.

Jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg så viktig og tilfredstilt!

 

Før jeg ble en Mamma, hadde jeg aldri stått opp midt på natta, hver 10 minutt, for å sjekke om at alt var i orden.

Jeg hadde aldri visst om varmen, lykken, kjærligheten, såret i hjerte, forundringen eller gleden av å være en Mamma.

Jeg visste ikke at jeg var i stand til å føle så mye før jeg ble en Mamma.

 

[Samsyn, Camilla og Therese]

jeg fikk også høre dette masse før jeg fikk snuppa. Og det er jo litt sant også men det positive overgår alt annet :-)

 

Selv så savner jeg snuppa etter bare et par timer, var hos frisøren i går og da jeg tuslet litt rundt på kjøpesenteret før timen min, så savnet jeg å trille på henne. Så man blir fort veeeldig vant til å ha dem med overalt

 

Gled deg masse!! Og lykke til :-)

[Willy Wonka]

Men jeg ville bare ønsket noen som ventet en baby masse lykke til osv......klart paret som venter barn vet at det kommer våkenetter, bekymringer m.v...

[beri]

skulle ønske flere sa enda tydeligere i fra til meg jeg, hvor slitsomt det er å ha barn..

[J`s mamma]

Hei.. Folk mener det beste med det de sier. Jeg erfarte selv, at jeg tok forlite hensynt til det jeg ville mens jeg gikk gravid. Det å få nok søvn, gå ut på kino, en god middag med venner osv. Når gutten din blir født, noe som er helt fantastisk, så blir dagene hektiske og man glemmer ofte seg selv oppi all matingen, bleieskift, sutring og kos osv. Derfor mener de at det er viktig å gjøre slik før barnet blir født og.. Men, gled dere kjempe mye. Nå er det 6 mnd siden min sønn ble født og jeg har kost meg fra dag en. Klart jeg tenker tilbake og angrer av og til på at jeg ikke gjorde litt mer slik folk sa til meg, men alt er glemt nå. Dagene flyr avsted og nå er sønnen min 6,5 mnd... Du får masse kjærlighet, herlige smil, masse kosing, men og gråting, sutring og dager da du er kjempe sliten og nedfor. Trøst deg da med at du ikke er alene om å ha slike dager og du har heldigvis en sambo som du kan støtte deg til i slike dager. Jeg er alene men sønnen min, men det går helt fin. På dager jeg trenger litt tørst, stikker jeg inn hit eller ringeren venninne og prater og får noen gode ord.

 

Lykke til og du vil få en beriket og ny tid fremover... Ønsker dere lykke til og kos dere kjempe mye nå de siste dagene og ikke minst når sønnen deres er født..

 

*Klem*

[Mamman til M&E]

GLED DEG!!!! Det å bli mamma er uten tvil det beste som har hendt meg. Som deg er jeg en moden kvinne og fikk min første i mars. Jeg kunne ikke overhodet forestille meg at det kunne bli så fantatisk. Jeg nyter hvert sekund sammen med han og jeg savner overhodet ikke det livet jeg hadde før jeg fikk mitt lille mirakel! Det er verdt lite søvn, lite fritid etc.

Masse lykke til :-)

[Anonym bruker]

Beri....ville du ikke fått barn da???

[aanonym]

Kanskje fordi mange har problemer med å se "berikelsen" den første tiden, som utvilsomt kan være en krevende periode? Det BLIR bra, selv om det kan virke håpløst den første tiden.

 

Og, når det gjelder søvn, så har de faktisk rett. Sov nå om du kan, det kan bli en stund til neste gang.

[Anonym bruker]

Vet du, kjenner ikke igjen det slitet de snakka om jeg. Og ja hørte litt av de der kommentarene vi også.

Selvsagt blir tilværelsen anneledes. Det er en annen som bestemmer rutinene av dagen. Men hallo, man klarer å tilpasse dagen alikevel. Hvertfall ikke vært noe problem her.

Min aktiverer seg vanvittig bra selv, så mamma kan sitte på pcen, dessverre litt mye inni mellom hehe. Og vi får gjort husarbeid om ikke alt så såpass at det ikke ser ut som et bomba horehus.

Uansett, jeg er ikke en mamma som sitter oppå ungen min 24/7, la ungen utforske seg. Har en veldig aktiv krabbat så da går dagene med på å utforske, og mamma passer på så det ikke skjer noen ulykker. Ellers lite stress må jeg si. Blir nesten litt for lat.

Heldigvis har været blitt alldeles flott, så man kan nyte flotte høstdager ute. Bor på vestlandet, så det er ikke særlig innbydende å gå ut i regn. Kommer egentlig fra østlandet, så ja stor forskjell sånn sett.

 

Ta tingene som de kommer, planlegging før ungen kommer går ikke an, du aner ikke hvordan babyen er før du har fått den. Men et tips. Vi motbevisste HS på dette: lag rutiner med en gang. Funka hvertfall her =) Og innen 2 mnd om ikke før sov mini natta igjennom =)

[Mamma til to tette]

Hmm skjønner at du blir litt irritert samtidig så er jeg glad at nære venner forberedte både meg og sambo på at det ikke bare var fryd og gammen. De første 6 ukene synes jeg var kjempetøffe, selvfølgelig var det også fantastisk og utrolig flott men vi hadde liksom ikke peiling, eller kontroll på noe. Begge hadde totalt ammetåke og tror jeg gren en bekk av barselstårer over det meste og ingenting.

 

Jeg synes spesielt det var godt at kompis av sambo fortalte litt om barseltårer og hormonelle nybakte mødre av egen erfaring, på den måten så visste han at dette var totalt normalt. Han innrømmet selv at ellers ville han nok blitt litt overveldet av mine følelser. Han var veldig forberedt på å gjøre ALT annet enn amming de første ukene og var virkelig en superpappa, jeg laget verken mat eller tømte en oppvaskemaskin på 6 uker ,-).

 

Jeg satt ihvertfall pris på ærligheten til nære venninner for jeg trodde seriøst at jeg hadde en fødselsdepresjon men når de sa "Vi har vært der! Dette går over!" og stilte opp med hjelp og råd så kom jeg meg gjennom de første 6 ukene og da gikk alt så mye bedre.

 

Du har så UTROLIG mye å glede deg til, ingen tvil om det!

[Suturtang]

Ikke hør på noen! Å ta vare på en baby er en glede! Jeg har en sønn på 4 uker og vi gleder oss masse!!!!!!Det går bra med søvn også fordi jeg må jo ikke gå på jobb,så jeg kan legge meg sammen med baby om dagen.

 

[Gjest]

Vi fikk også masse sånne før vesla var født, "nå er det slutt på sovinga", "gudd bai fritid" og sånt... tja... etter seks mnd venter vi fremdeles på at lynet skal slå ned. De to første ukene hjemme satt vi i hver vår stol og lurte på når livet vårt egentlig skulle bli snudd på hodet.

 

Vi har fått en stille og utrolig snill baby, som sover og spiser som hun skal og klarer å ligge for seg selv en stund. Hun er blid stort sett hele tiden. Vi sover til 10 om morgenen hvis vi vil, og om en av oss vil sove lenger er det ingen problem. Vi hadde henne med på telttur i fjellet da hun var ni uker, hun har vært på besten sin båt, tatt fly til Oslo, kjørt 150 mil i bil til Tromsø og tilbake, vært i London - alt før hun var fem mnd. Vi lever stort sett som før, deler permisjonen mellom oss og jobber annenhver dag. Om en av oss (pappaen, hehe) har lyst på byen en helg er det helt greit.

 

Så klart er fokus endret, og det er liten tvil om at ting prioriteres annerledes. Men alt i alt har ikke livet vårt tatt den vendingen vi hadde trodd etter hun var født. Vi vet at vi har vært heldige med henne, at hun er så rolig og snill, men det handler også om foreldrenes egen innstilling mener jeg - det er lett å gjøre ting vanskeligere enn de er...

[Gjest]

Vet du, jeg skrev et nesten nøyaktig likt innlegg til dette da jeg ventet førstemann, inne på BiM, ble så irritert over at alle var så negative. Men nå er jeg en slik selv som sier "pass på å få sovet nok nå når du kan" osv, fordi for de fleste småbarnsmødrene så blir det slitsomt, mye mer enn en kunne forestille seg, men så klart noen slipper jo unna med sovebabyer da og den/de første ukene sover de fleste babyer mye også slik at man tror man har sovebaby og er mer aktiv enn en bør og så får en seg en smell når babyen plutselig ikke sover så søtt lenger. Derfor føler jeg det er viktig å også opplyse om dette til førstegangsmammaer, men det er jo ikke det jeg fokuserer på da! Møter jeg en førstegangs er jeg mest sånn "å så koselig da" osv og først etterhvert så kan jeg forsiktig dra frem at "jo, det er jo slitsomt da, så sov og hvil deg nå når du kan".

[Gjest]

Hehe... dette har nok mye med type baby å gjøre også! Vår mellomste var mye slik du beskriver bare at han sov litt dårlig om natten som liten baby fordi han var mye syk, ellers var han veldig blid, sov godt og lenge osv. Nr 1 og lille mini derimot! Tror nok du hadde følt det veldig anderledes om du hadde hatt en slik baby som mini er, og det er faktsisk ikke noe man kan gjøre selv fra eller til med det heller om babyen er en type som sover urolig og lite, sutrer mye, ikke vil ligge i vognen osv. Og babyer som er urolige og ikke sover masse er vel også det vanligste tross alt, derfor gjør vi vel det vanskeligere enn det er også, fordi det er vanskligere enn å ha en lett baby, tro meg, jeg har prøvd begge deler :-)

[Gjest]

Alva, mamma til 3 :-)

 

Ja, jeg vet vi har vært kjempeheldige For noen uker siden hadde vesla noen dager der hun våknet og hylskrek på natta fordi jeg var litt slapp med å legge henne i sin egen seng en periode - DA tenkte vi bare, tenk at det fins folk som har det sånn HELE tiden!

 

Vi kommer kjapt ned på jorda hvis vi får en umulig nestemann, jeg vet

 

Men jeg mener likevel de siste jeg sa, det er mange som kunne gjort ting lettere for seg selv ved å være litt rundere i kantene. Jeg har venninner som klager over at de gjør ALT hjemme med husarbeid og barn, samtidig som de kjefter på mannen fordi han bretter sammen håndklærne feil! (Dette er fakta) Da mener jeg det er på tide å sette på bremsen altså....

[bobby - nr 2 i juli]

Gled deg, det er fantastisk!

 

Hvor sliten du blir, og hvor strevsomt det blir, kommer jo veldig an på babyen. Vi fikk en veldig rolig gutt, ingen våkenetter, ammingen gikk greit, han sov stort sett på nettene (og mye på dagen!). Har aldri vært slitsomt. Bare litt nå i det siste, han har vært litt mye våken på nettene og jeg går i full jobb.

 

Hadde alltid hjemmebaket mat da vi fikk besøk, fikk laget middag og gjort det husarbeidet jeg hadde lyst til. Ikke slitsomt i det hele tatt Men det er jo klart at man ikke har så mye fritid, spesielt merker jeg det nå når jeg har begynt å jobbe. Ikke så lett å få tid til shopping, trening og andre ting jeg har lyst til...

 

Lykke til uansett, det blir nok koselig!

[Alvepike]

De sier det fordi det er sant. Det er slik en enorm omstilling den første tiden at det for det meste overskygger det positve. Ikke bare at man er slite og mangel på søvn, men usikkerheten på hva man skal gjøre.

Kan jo sitere ei venninne " etter den første månden så føltest det av og til at livet kunne være greit". Sier jo noe...

Er bare så utrolig glad for at jeg ikke skal gjennom den omstillingen igjen...

uff nei, nå var det masse negativt....

Er kjempe masse positivt og, f, eks første gang du får bebien opp på magen , første smilet. Så du har myyyyyyye å glede deg til.Men i starten , da er det beintøft!!!!!!

[Gjest]

Ja da lager man ris til egen bak! Nei her fordeler vi unger og husarbeid ganske likt etter beste evne, stort sett er det en som har mini på 3,5 mnd og en som har de andre to + husarbeid, så bytter vi når det passer slik. Merker det er ganske intenst nå for tiden siden vi aldri har noe avlasting, er alltid minst en unge som krever en. Men selv om vi er flink til å fordele ting mellom oss så har vi denne gangen en veldig urolig baby. F.eks er pappaen oppe og prøver å roe ned mini akkurat nå, mini sovnet for ca 1 time siden og våknet nå med et vræl, noe som er helt vanlig. På en god natt kan han sove opp til 2-3 timer i strekk før han våkner en eller to ganger på natten og så oftere resten, på en dårlig natt våkner han med 5 min til 1 times mellomrom hele natten. Jeg sover sjeldent mer enn 4 timer på en natt til sammen, som oftest bare 2-3 timer, men så står min mann opp med alle tre og da får jeg meg en 2 timers tid til før mini er sulten igjen (nekter å ta flaske/kopp). Og vi har virkelig prøvd alt som er fra kiropraktor og akupunktur til te og massasje. I tillegg er han ganske sutrete på dagtid og sover aldri mer enn 45 min i vognen vis vi i det hele tatt får ham til å sove i vognen da, ofte får vi ham kun til å sovne på armen. Og slik går nå dagene. Må innrømme at jeg "savner" å ha det slik som da mellomste var baby, han sov flere timer i vognen, kunne legge ham i sengen om kvleden og bare gå ut så sovnet han av seg selv osv, sutret sjeldent på dagtid. Jaja, alle babyer er ulike og jeg er like glad i dem alle tre :-)

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om det! Det er en stor omveltning i livet og bli mamma, men det er det er såå stort og vakkert, at ingen negative ting kan veie opp imot det. Som førstegangsmor til tvillinger(4 mndr) har jeg fått mange sånne kommentarer, både før og etter fødsel. Folk har en tendens til å fokusere på det negative, får stadig spørsmålet "er det ikke mye arbeid?" Klart det er det, men det er jo så utrolig kjekt! Selv synes jeg faktisk det er mye mindre slitsomt enn jeg hadde forberedt meg på. Tror det er viktig at man unner seg litt sosiale ting selv om man blir mor... en tur på kino eller en fest. Det går fortsatt an. Gled deg masse!

[~~¤April baby¤~~]

En dame spurte meg om det var mest slit eller mest kos.

Da svarte jeg kos uten å tenke meg om,hadde døgnet i forveien vært 23 timer med slit (bæring,hyling osv) Og kun en time med pludring og kos,så overgår den ene timen alle de slitsomme 23.. =)

Skjønner? Klart det blir slitsomt innimellom,men for en berikelse,for en glede å ha skapt noe så perfekt som man elsker så det gjør vondt..

 

Lykke til,gled dere.

[Dårlig fantasi]

Hei!

Jeg har tenkt litt det samme i det siste. Jenta vår fyller 1 år om tre uker. Jeg tror jeg kan si at vi omtrent ikke har hatt noen utfordringer. Vi har fått verdens mest fornøyde jente. Hun spiser, sover og smiler og ler og spiser igjen. Hun har hatt faste rutiner helt fra starten av. Jeg trenger mye søvn selv, så jeg var noe bekymret for hvordan det skulle bli siden alle forberedte oss på minimum med nattesøvn de neste tre år. Men dette er nok veldig forskjellig. Jeg tror for noen så er det utolig slitsomt. Særlig hvis babyen ikke vil ta puppen eller av forskjellige grunner spiser dårlig. Noen sover jo mer enn andre også. Mathilde legger seg 19-19.30, sover til 6.30, da vekker jeg henne og ammer så sover hun til jeg må vekke henne kl 9. Så koser vi oss et par timer med frokost og lek. Så sover hun fra 11-13 igjen. Da gleder jeg meg til å vekke henne. Og jammen sover hun fra 15.30-16.30, mens mamma lager middag. Og da er pappa kommet i mellomtiden og vekker henne med stor glede. Jeg gleder meg til hver eneste dag, og jeg synes hun er en eneriinnsprøytning. Jeg har stor forståelse for at det kan være slitsomt, veldig slitsomt for noen, men ikke for alle. Det kan kanskje virke som jeg foretrekker at jenta mi sover, men absolutt ikke. Jeg digger å være med henne, men jeg ville bare belyse at det på ingen måte er slitsomt for oss. Og som du sier, barnet deres er veldig planlagt. Jeg tror at når dere begge er klare for det, er det det BESTE som finnes (jeg mener ikke at det ikke er det beste som har skjedd for de som synes det er et slit asså...). Min erfaring er hverfall at jeg er positivt overrasket når det gjelder utfordringer som mamma :-)

Lykke til :-)