Et veldig trist og ekkelt spørsmål (ang død)

[Gjest]

Alle vordende foreldres skrekk er at barnet skal dø i magen. Og desverre skjer det en gang i mellom.

Jeg syns det hørest helt forferdelig ut å måtte føde vaginalt et barn du vet er dødt. Jeg tror ikke jeg hadde greidd det, men det må jo være en grunn for at det er slik det praktiseres.

 

Noen som vet det? Og noen som vet om man får ta keisersnitt dersom man ønsker det?

[Northernlights]

Det er viktig aa foede vaginalt paade pga det psykiske og fysiske.

Tror det har med bloedningsfaren,men kan ikke si for sikkert. Men livmora maa gaa igjennom riene naar barnet er doedt,har jeg lest engang.

Og saa blir det mere "opplevd" for mor,og en viktig begynnelse i sorgprosessen at barnet blir "foedt.

 

Men man faar jo alt av smertestillende som man ikke kunne faatt naar man tar hensyn til babyen. Men det er jo liten troest,

 

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er ikke sikker, men jeg inbiller meg at det har noe med sorgprosessen, og kroppen og gjøre... Synes og det høres helt grusomt ut, men de "fleste" sier jo at det var bra at de fødte vaginalt.

Jeg mener og ha hørt at man "må" føde på vanlig vis, om det ikke er spesielle ting som kommer i veien for det..

[SaDa]

Det er sikkert fordi kroppen skal avslutte svangerskapet naturlig. Tror neppe det går ann å ta keisersnitt hvis man ikke har en veldig god grunn. De jeg kjenner som har mistet babyen har mått føde den

[MammaTilTre*augustbaby*]

Man får ikke keisersnitt bare pga at en vil det.

Er ikke helt sikker på hvorfor en må føde barna på vanlig måte, men det er noe alle sier at de aldri hadde klart, men når de er i den situasjonen klarer de det allikevel....

 

du fikk vel ikke svar på det du lurte på....Håper noen andre kan fortelle deg det....

[Nitte]

Kan ikke gi deg noe sikkert svar, men slik jeg har forstått det, tror man at man klarer å bearbeide sorgen lettere hvis man føder vaginalt. Kanskje vanskelig og ufattelig å forstå at man skal trenge å gjennomgå disse smertene, men samtidig får man jo alt man vil av smertelindring.

 

Tar man keisersnitt, vil du få et arr på kroppen, i tillegg til det du får i sjela... Tror ikke det arret kan være noe godt å ha.

 

 

 

[FrøkenSprøken]

Det er fordi man skal få en skikkelig avslutning. At man skal få et minne om det lille barnet.

Får jo selvfølgelig masse smertestillende da, så gjør ikke like vondt som en vanlig fødsel.

 

Vet at mange ikke ønsker å føde når de står midt oppi det, men tror de fleste blir glade for det i ettertid.

Da har de på en måte ett minne sammen med det døde barnet.

 

De kan vel ikke tvinge deg til å føde, men vil tro at de presser ganske hardt, siden det er sååå mye bedre i lengden.

[Gjest]

Det dere skriver er det jeg også har tenkt. De gjør det for å hjelpe foreldrene og så klart vil de ikke at foreldrene skal gå igjennom en vaginal fødsel dersom det ikke hjelper for noe.

 

Et keisersnitt er alltid mer risikofyllt også da...

 

Ber til Gud om at jeg aldri skal oppleve noe slik, og samtidig ber jeg ham passe på de små som er hos ham nå og foreldrene som sitter igjen med et barn for lite.

[Gemini77]

Hei,

 

Jeg har dessverre opplevd å føde en datter i uke 18 som ble erklært død ved UL. Jeg var opprinnelig i samme tankegang som deg da jeg fikk beskjeden at jeg ville bare våkne så var alt over. Men vet du hva.. legene vet virkelig hva de prater om når de sier at det er best å føde barnet da det hjelper veldig på sorgprosessen og alt i etterkant.

 

Man kan ikke ta utskrapning selvfølgelig da fosteret er for stort, og farene for ødeleggelser for fremtidige svangerskap vil bli svekket. Keisersnitt er jo en operasjon og derfor innhar risikoer for mor.

 

¨Selv om det var en forferdelig prosess det å psyke seg opp til fødselen og hva som ville komme, så er jeg VELDIG glad for det i ettertid. Jenten jeg fødte er faktisk vårt barn, og jeg vil ikke at det "plutselig" skal forsvinne fra kroppen min. Det var en naturlig prosess hvor jente vår skulle komme til verden. Det var vondt og det var trist, men vi kan prate om fødselen i dag som en del av det å møte henne og bearbeide sorgen. Jeg syns i etterkant det var en fin fødsel og at hun kom til verden på "naturlig" måte. Og at vi fikk se henne før hun ble tatt fra oss, uten at jeg skulle ha blitt sydd igjen og ligget på overvåkning etter et evt keisersnitt.

 

Så selv om jeg syns det var fælt da legene sa at de ville sette igang en fødsel, så er jeg nå veldig glad for det. Og det har faktisk en viktig del av sorgprosessen videre å ha født sitt barn!

 

 

[Gjest]

Ok. Tusen takk for fine svar på et tragiskt spørsmål