Babyen min er død! (hele historien)

[!Prøver igjen!]

i april ble jeg mor for 1. gang! jeg var kjempe lykkelig og kunne ikke vente på nestemann! og tenk overaskelsen da jeg etter bare 7 + 5 testet posetivt og var gravid på nytt! vi skulle få 2 barn! vi skulle ha to TETTE! veeeldig tette!

var hos legen på 12 ukers kontrollen og fikk høre hjertet! og time til ultralyd ble bestilit! Legen fortalte meg at siden jeg var gravid så raskt etter 1. mann ble jeg regnet som et risikosvangerskap. selvsagt var vi litt bekymret for det men regnet jo med at alt skulle gå bra! (det henner ikke med oss teorien) jeg fikk nøye oppfølging og alt så fint ut! 18 ukers kontroll timen nærmet seg raskt! Vi gledet oss masse til den! Dagen var endelig her og vi skulle på den normale kontrollen! vi hadde sett spiren på ul føt, men i dag skulle vi finne ut kjønnet og dette var jo liksom en milepel i svangerskapet!

 

Vi trappet opp på sykehuset mandag morgen og var spente som foreldre flest. Etter en tid med venting fikk vi komme inn til legen/jordmor og vi begynte ultralyden. Vi så det på henne etter en liten tid. hun ble helt rar i ansiktet og begynte febrilskt å flytte ultralyd tingen rundt på magen. vi kunne se hun lette. vi så på det fantastiske bilde på skjermen av den fantastiske babyen vår. jeg så på damen og hun så innbitt på skjermen sin. så trykket hun på en knapp og etter en liten stund kom det en lege til inn. de snkket kort sammen og så tok han over. etter enda noen minutter i spurte sambo endelig om noe var galt? eller han sa vel egentlig: "HVA er det som er galt" for vi er jo ikke så idioter at vi ikke skjønte at det var noe som var galt. legen så på oss og viste på den store skjermen. " her ser dere hjertet, jeg er redd vi ikke kan se at det slår". nyheten sank innover oss. sambo begynte å gråte mens jeg klarte ikke føle noe. babyen vår var død. det var helt uvirkelig. jeg protesterte. "men jeg har da kjent liv!" nesten skrek jeg. jordmor/legen (hun damen altså, fikk ikke helt tak i hva hun var) kom bort å toj meg på skulderen og så meg dypt inn i øynene. "jeg beklager så mye, men hjertet slår ikke". Vi fikk noen minutter for oss selv inne på rommet. hva vi snakket om har ikke jeg peiling på, husker alt som i tåke.

 

Vi fikk valget om å reise hjem og komme tilbake dagen etter for igangsetting eller om vi ville gjøre det med en gang. vi valgte å gjøre det med en gang. vi ble flyttet opp på føden. sambo reiste hjem å pakket det mest nødvendige.

 

klokken 3 mandag ettermiddag fikk jeg den 1. tabletten. vi fikk beskjed om at dette kunne ta litt tid siden det ikke i det heletatt var snakk om noen modning fra min side. de sa vi skulle prøve å sove litt og de lovet med all verdens bedøvelse. det var vist vanlig at de som skulle føde sine døde barn fikk maksimalt med bedøvelse. klokken 5 kjente jeg de 1. takene. og det tok seg fort opp. riene haglet på med bare noen få minutter i mellom og de varte omtrent like lenge. klokken 6 kom jordmor Mette inn. all verdens takk til henne!! hun lovet å bli hos meg til babyen var ute. selv om det gikk over hennes vakt, men da kunne hun bare være der for meg ikke som jordmor. det var vist ikke lov. men hvertfall klokken 6 hadde jeg 5 cm åpning. Mette smilte å sa at hun sansynligvis ikke trengt å go over skiftet sitt. å det haglet på i full fart! jeg fikk akupunktur og lystgass. fikk tilbud om epidural men takket nei. klokken 8 ca. hadde jeg full åpning og kunne presse! jeg presset i ca en halv time. sambo satt bak meg og hjalp meg. jeg gråt meg gjennom hvert press. tenkte på å måtte puste rolig så babyen min fikk nok surstoff. da jeg fødte 1. mann så var det problemet. husket på dette nå. hvorfor? ikke peiling, men man kan vel aldri si at en fødende kvinne er fornuftig.

 

20.23 kom babyen vår til verden i øredøvendestillhet!! det ble en bitte liten gutt vi valgte å kalle Aksel. Han var 16 cm lang og 169 gram. Han hadde død i uke 16. Vi ble på sykehuset med han noen dager og i går kom vi hjem! Hjem til ett av to barn! sorgen er fryktelig tung og vanskelig! en venninde av meg anbefalte ta jeg skulle legge ut historien på disse sidene! Er ikke sikker på om dte hjelper enda men det kjennes bedre å ha fått historien nedskrevet. sikkert masse jeg har glemt å skrive for det gikk litt fort dette og jeg er litt i tåka og det går sakte rundt oppi hodet mitt nå! nå må vi bestemme om hva vi skal gjøre med han.

 

kan hende jeg legger ut mer når jeg får tenkt meg litt om og ting og intrykk får synke inn.

 

takk til dere som leste.

[Kris, 061107 & 260610]

Uff, syntes det er veldig tøft av deg å legge ut historien din så kort tid etter.

Sitter her med tårer i øynene.

Vil ønske deg og din samboer masse lykke til videre.

 

[Anele&Solstråla]

uff, dette høres helt grusomt ut!

Har ikke ord...

Bra dere har en baby hjemme sammen med dere..ikke at det tar vekk sorgen, men smilende små barn trøster godt:)

 

Trøsteklemmer fra meg

[Gjest]

Huff...det var fryktelig trist lesning...Håper dere finner styrke i hverandre i en tung tid.

 

Beste ønsker,

[Queen_of_the_road*2_gull]

Uff så trist....

Mange varme klemmer til dere.

Håper sorgen blir lettere å bære etter hvert.

Ta vare på hverandre, og lykke til videre.

[Chaiemae]

Så utrolig trist dette var å lese Englemamma. Sitter her og gråter nå. Dere får ta godt vare på dere selv i denne vanskelige tiden.

[Gjest]

Hei...

Jeg håper at det hjalp å få fortalt historien. Dette er veldig trist når slike ting skjer. Ta vare på hverandre og den vesle dere allerede har hjemme hos dere. Etter en stund er dere kanskje klar for en ny baby.

 

"Legen fortalte meg at siden jeg var gravid så raskt etter 1. mann ble jeg regnet som et risikosvangerskap"

Dette har jeg aldri hørt om før... Hvorfor er det stor risiko med å få bababyer så tett? Bare hvis du orker å svare....

 

Lykke til til deg og den lille familien din.

Sender en klem...

[Piken på landet]

Uff, dette er vel alle gravide kvinners skrekk, å desverre er det noen som må oppleve det. Tøfft av deg å legge historien ut her, kan ikke forestille meg hva dere går igjennom for tiden.

 

Fikk skikkelig klump i magen når jeg leste det du skrev om den øredøvende stillheten når barnet kom, det sa mye om hvor spesiell situasjonen er!

 

Takk for at du delte historien din med oss, og lykke til videre, tross alt. Masse klemmer fra

[venter nr2;)19,03,08]

du er og må bare fortsette og være tøff! sitter med tårene i øynene eg også! man tenker alltids at det skjer ikke meg,men det har eg lært meg at(det skjer også den "beste") som det sies:( eg har opplevd ein del tøffe ting i livet allerede og det skal ikke være enkelt. håper dere prøver igjenn(så fort som muli) ikke vær "skremt" av det for det er det verste som kan skje.ei veninne av meg har ein søt 5 åring og mistet to ganger,den eine gangen veldi tidli så hun fikk ikke noe forhold til det og den andre da hun var 4mnd på veg og det var verre.dei prøvde igjenn og fikk det til etter bare 4 mnd etter og har i dag to herlige lykke troll på 5 og 1 år:) så ikke gji opp!!! all lykke til på ferden;-)

[♥♥mortil4♥♥]

Så forferdelig trist. Du må ha det kjempetøfft nå. Ord blir så fattige i sånne situasjoner, men jeg sender deg at hav av trøsteklemmer, og håper sorgen blir lettere etter hvert.

 

[!Prøver igjen!]

hei lompa75.

jeg vet ikke hvorfor det ble regnet sånn. jeg tenkte egentlig bare at det sikkrt var fordi kroppen min egentlig ikke var klar for en graviditet til eller fodi jeg hadde svangerskapsforgiftning med 1. mann. så vet ikke noe mer hvorfor det.

[Gjest]

Ord er fattige =( Vil ønske dere masse lykke til videre!!! *trøsteklemmer* Synes det er så bra du skriver ned/greier å sette ord på følelsene dine her. Håper det hjelper deg litt...

[nieIDA *med nr 4 e FØDEKLAR*]

min dypeste kondolanse til deg og mannen din.

[trollemor med hybelboer]

Uff, så utrolig trist å lese, jeg sliter også med tårene nå...Kondulerer så mye, er så lei meg for at dere mistet Aksel...

Dette er o noe ingen av oss vil oppleve, og det er så ufattelig trist at den dagen du gledet deg til å se barnet ditt på ul, pluselig ble den værste dagen i ditt liv...

 

Tenker på deg og aksel englen

 

trøste klem

[To tupper]

Tenker på dere!

 

Finn styrke i hverandre!

 

Lykke til videre!

[moir4.]

Dette var trist lesning..Du får ha masse lykke til videre..

 

God trøsteklem fra meg.

[Kristin71]

Uff, dette var trist å lese, finner ingen trøstens ord.

Eneste jeg ønsker, er å sende dere MASSE varme tanker.

 

Ta vare på hverandre

[Håperpåønskebaby]

Sitter her og strigråter...

Er så fælt og brutalt når slikt skjer, og en sitter igjen med masse spørsmål, feks gjorde vi noe galt?

Men, mest trolig gjorde dere ikke noe galt, mest trolig var det ingen grunn til at babyen deres døde, og dere kommer nok til å tenke på ham resten av livet, med klump i halsen, og uansett hvor mange barn dere får, kommer dere alltid til å mangle et, Aksel.

 

Jeg kondolerer så mye, og ønsker lykke til med begravelsen og tiden som kommer, den kommer til å være ubeskrivelig tung.

Jeg håper at dere har gode venner og familie rundt dere.

 

Er ikke for å være uhøflig, men er det noen teori om dødsårsaken?

Og blir det obduksjon?

 

 

[YumYum2]

Uff.. må være forferdelig tungt. sitter å griner jeg nå..støtt hverandre. mange mange trøsteklemmer..!

[!Prøver igjen!]

hei jente 18. nei det er greit å spørre. vi vet ikke hvorfor han døde enda. det blir obduksjon og vi får svar på ny året en gang. usikker på hvorfor det tar sånn tid, men sånn er det nå.

[Håperpåønskebaby]

tror det blir tatt en del prøver som må sendes til utlandet og som tar lang tid analysere blandt annet...

 

Men lykke til med tiden som kommer!

[har4barn]

Hei, englemammaen!

Tenker mye på deg i den vanskelige tiden nå.

 

Vi er flere her inne som har opplevd det samme som deg, og vi holder kontaktet med hverandre i opp- og nedturer . Hos oss ble det også oppdaget en MA i uke 18 (død i uke 14).

 

Skriv gjerne en pm hvis du orker......

[Lille`mor & lillebøll]

Huff,det var leit og høre!

Ønsker dere all lykke til videre..

[snikers]

Uff dette var trist.Føler med dere.Ta godt vare på dere selv i tiden fremmover.

[Gjest]

Kjære deg englemamma!

Det var utrolig vondt å lese innlegget ditt. Jeg føler med deg og håper dere klarer og støtte hverandre og glede dere over barnet dere har i en tøff periode. Tenker på dere!!