fødselen

[heisand?]

noen andre som hadde en forferdelig fødsel? det verste som finnes. og er redd for neste fødsel

[suseduse]

jeg hadde en hard fødsel, og gruer meg til neste gang, men det som hjelper meg er at de sa at det var en ganske hard fødsel, og nr 2 sjeldent er så hard! har så inderlig lyst på flere, men tror jeg kommer til å få panikk når det skjer..

men han var altfor stor for meg og har ødelagt bekkenet mitt siden det lot det gå så lenge over termin, så skal kreve å få bedre oppfølging neste gang!

[Helnøtt med spire:)]

Ja, den var5 ikke god:( som sikkert mange andre. Ble satt på drypp (var vondt, fikk epidural 2 ganger på 5 min som virka i 5 min før jeg ble satt på drypp) rier tre netter før med begge. Andre fødsel, tja, baby satt fast i åpning *auauau* ei stund og riene forsvant-

 

Men gleder meg til neste for det:)

[Go`mamma`n...]

Min første fødsel var GRUSOM! Men jeg fikk nr to for 5 mnd siden.......Jeg gikk til samtale hos MORGENRØDEN på sykehuset FØR jeg ble gravid. Min siste fødsel var bedre....det skal nevnes at jeg HATER fødsler, så jeg kommer aldri til å få en fin fødsel.

[Gjest]

tja...hadde garantert ikke den verste fødselen nei,men skremte meg nok til å være redd for neste...

[AneB]

Ja, jeg hadde en fødsel fra helvete, og kommer ikke til å føde flere barn på grunn av det.

[heisand?]

er skikkelig redd jeg... var døden nær følelse nesten. pressriene kan ikke beskrives hvor vonde. men jeg vill så gjerne ha to unger til )

[Gjest]

Jeg hadde nok det andre vil kalle en enkel fødsel, men for meg var den ikke det. er veldig vanskelig, for når jeg forteller folk om fødselen min sier de bare "ååå a har du jo hatt en drømmefødsel". Men det syns ikke jeg. Hadde først rier med 4 min mellom i 20 timer. det var helt greit. Men så plutselig kom riene uten mellomrom, og de var så sinnsvakt vonde... Fikk ikke puste og følte jeg mistet helt kontollen. jeg tar det veldig tungt og får lett panikk når jeg mister kontrollen, fordi jeg har vært utsatt for overgrep over lengre tid. Så den siste timen (åpnet med fra 4 cm til 10 cm på 30 minutter) hvor riene overlappet hverandre og jeg ikke klarte å puste hverken under eller "mellom" (når de ikke var så sterke) riene, var psykisk tortur. greit nok med den fysiske smerten, men det psykiske var allikevel helt jævlig. pressriene var som å komme til himmelen. rakk jo ikke noe smertestillende heller, siden jeg bare ble sendt hjem hver gang jeg kom opp der.

 

Jeg tror ikke jeg orker å gå igjennom det der engang til, så spørs om det ikke blir flere barn her i huset. veldig dumt da men... og så føler jeg heller ikke at jeg kvalifiserer til samtale og oppfølging pga fødselsangst. de kommer vel bare til å le av meg siden det ikke skjedde noenting farlig eller noe under fødselen min...

[AneB]

Jeg har innsett at jeg ikke kommer til å få flere enn ett barn, fordi jeg ikke skal føde igjen. Sykehuset kan ta mye av skylden, men det hjelper liksom lite nå...