Føler meg paranoid..........

[Tutla84 og ICSI turneren]

Oki. Det høres kanksje verre ut enn det er......... Men akkuratt nå så føler jeg meg helt paranoid. Tenker på alt som kan gå galt med den lille i magen. Er liksom så mange andre det går galt for når de har komt så lang. Leste en dødsanonse i lokalavisen i dag "døde i mors liv". Hvorfor skal vi være så heldige at det går bra?

 

Noen som har måter de får disse tankene bort på? De har kværna i hode på meg i snart en uke....... Begynner å bli slitsomt. Mannen er nesten ikke hjemme og jeg vil ikke bekymre han med mine bekymringer når han har det så travelt på jobb.

 

Har tenkt på å be om en ekstra UL bare for å se at alt er ok nå, men tror ikke det vil roe meg nevneverdig. For det er jo ikke alt de ser på UL. Og plutselig stopper bare det lille hjertet å slå. Har fått det for meg at det hadde vært best for både meg og ungen om han ble født nå, da vil han være frisk og rask. Selv om jeg innerst inne vet at ungen bør være i magen lengst mulig. Er 30+2 i dag........

 

Tips? Goe ord? Noen?

[Fløffy]

Tror dette er helt normalt! Ikke for å skremme deg, men det er bare begynnelsen på bekymringen vi møter som mødre! Det er IKKE best om lille gull blir født nå - du er jo ikke så veldig langt på vei (alt er relativt). Hjelper sikkert ingenting at jeg sier at det går bra i de fleste tilfeller, men det gjør jo det. Og ellers slenger jeg med mitt motto: Det er ikke vits i å bekymre seg på forhånd, ta får man bare sorgen to ganger hvis noe skulle skje (og en gang for mye NÅR det går bra)

[Anonym bruker]

skjønner tankene dine... har hatt de selv.... men det er vel derfor man skal kjenne etter liv... du må prøve å tenke på at det er veldig mange fler svangerskap som går bra enn de som går dårlig... og går det galt så skjer det mest sannsynlig i løpet av de første 12 ukene.... derfor er det mer riktig å tenke hvorfor vi skulle være så uheldig at det skulle gå galt........

 

Prøv å fokusere på det... det går nok bra for deg...