Min standhaftige 2 åring sliter meg ut!!

[mamma til 2 små:=)]

Hun har selvfølgelig blitt super sta---egen og super frekk mot meg di siste 2 mnd!!! Hjelp tenker jeg da! Tenk når jeg får en baby også!!

 

Hun nekter alt uannsett hva det måtte være! Det er så trist for tidligere så var vi så gode med hverandre hele tiden mens nå går det i hyling,skriking og masse kjeftig hver dag.

 

Jeg har barnehage plass men hun er ofte hjemme pga sykdom eller at hun har vært våken på natten.

 

Jeg føler meg så rådløs og fortvilet av oss begge to---jeg har jo blitt veldig hissig nå som jeg er gravid+røykeslutt gjør sitt.

 

Men en ting tror jeg er litt bra med meg og det er at jeg gir meg ikke før hun gjør som hun blir bedt om....Det er nok det som gjør meg mest sliten:=)

 

Jeg var ganske naiv før jeg fikk barn selv for jeg trodde liksom at det skulle være mye lettere og oppdra sitt eget barn

 

 

Trodde aldri jeg skulle få en datter som spytter meg i ansikte og klorer meg men der kan du se!!!

 

Forstår ikke at hun gjør det igjen og igjen heller for jeg blir rasende!!!!:=(

 

 

Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle få oppleve en så ubeskrivelig kjærlighet.Jeg får så mye bekreftelse og kos fra henne! Hun er en liten jente med mye humor og glede.I bh er hun helt annerledes og det er jo bra.

 

Men er det noen som har noen råd og tips? savner det enormt gode og kranglefrie forholdet:=) savner kvalitetstid uten krangel!

 

Hun blir snart 3 år

[Vårunge08]

Uten at jeg kan være sikker så tipper jeg at det er ditt temperament som smitter over på lillejenta.

Hormonell og hissig er ikke bra for humøret til de irundt oss gravide heller ;o)

[mamma til 2 små:=)]

Jeg går ikke rundt og kjefter uten grunn!!!!Men jeg merker at jeg blir sintere av ting hun finner på enn jeg kansje ellers ville blitt ellers

 

Jeg spurte ikke om hvorfor hun er trassig men om hvordan dere har opplevd trassalderen og om dere har noen råd

 

 

[Krolla og Theodor]

Hei du

Har ingen barn selv og regner, som deg, med å møte meg selv i døra med eget barn når det kommer til barneoppdragelse (av typen utalelser som "sånn skal ALDRI mitt barn få oppføre seg" etc etc).

 

Ville bare si at kanskje du finner noe på www.barnetmitt.no og forumet barneoppdragelse? Ellers hadde jeg tenkt til å gå til anskaffelse av boka til Jesper Juul "Det kompetente barn" (eller noe slikt) når tiden nærmer seg oppragelse og ikke bare foring.

 

Lykke til - håper hun vokser det hele av seg.. Kan jo høres ut som at hun er sjalu/trenger oppmerksomhet fra mamman sin.

[Vårunge08]

Rådet mitt er vel å ikke irritere seg så fort. Prøve å 'stille' med godt humør selv. Men dette rådet er mye lettere å gi enn å bruke selv når man er sliten selv og 2-åringen har satt seg på bakbena..

 

Ellers å 'bruke' besteforeldre, pappan e.l. litt så man selv får sovet ut innimellom.

 

Ja, jeg er også irritabel og hormonell med trassig 2-åring i huset...

Men jeg merker også at mitt humør påvirker de rundt meg, negativt og positivt. En 2-åring merker forskjell i humør, selv om en ikke kjefter og smeller i dører.

[4blir5 ¤KS 02.07.09¤]

Hei hei, trass alderen er pyton men følger dessverre med... Sitter friskt i minne ennå med alle trass aldrene hu mi har vært igjennom!! Og nå e det på an igjen:) Var ofte at jeg måtte telle te 10 og ennå mer når det raste her hjemme:)

 

Syns kommentaren du fikk var unødvendig!!

Ikke lett med trass alderen, men tror det er kjempe bra at du er konsekvent med henne selv om det er vanskelig og en har mest lyst å rive av seg håret. Uansett hvor frustrerende det føles så lærer de av

dette og det har og noe med trygghet å gjøre.

 

Men for at det ikke bare skal bli en vond sirkel så kan du prøve å avlede henne litt?? Det skal ikke så mye til og hun vil glemme hvorfor hun er sint og deter lettere å få henne med på det du ønsker samt at det blir mindre krangling. Være med henne hvis det er eks rydding??

 

Jeg jobber på småbarnsavdeling og der ser vi ofte at dette hjelper.

 

Kanskje ikke så mye til hjelp, men lykke til:*)

 

 

 

[mamma til 2 små:=)]

Joda tusen takk for svar:=) Har merka at det faktisk kan redde situasjone av og til:=)

 

Men det hjelper ikke langsiktig

[Gunni_2]

Det er ikke lett når de blir så sinte.

Det kan hjelpe med en liten timeout når hun fortsatt gjør noe som hun har fått beskjed om å ikke gjøre.

Jeg har sendt gutten min på rommet sitt med beskjed om å bli der inne i to-tre minutter ( Ikke lenger, for tiden kan falle lang for unger, selv noen minutter). Så henter jeg han etterpå og da har han som oftest roet seg.

Jeg forklarer alltid hvorfor han må være på rommet sitt, sånn at han skjønner nøyaktig hvorfor jeg har sendt han dit.

[tiltiderensom]

Kjenner meg veldig igjen i din situasjon!!

 

Vår tulle fylte nylig tre år. Hun har bestandig värt meget viljesterk, men nå er hun ekstrem! Dessuten veksler humöret hennes veldig (hun er födt i vekten så mulig det er grunnen:) ). Det er ikke alltid lett å forholde seg til! Og som gravid i sjette mnd, med en mann som jobber MYE kan det bli strevsomt til tider! Men det jeg forsöker å gjöre er å luke ut hvilke konflikter jeg vil ta. Hörte et råd en gang som jeg pröver å huske på: 'Er du sikker på at du mener nei, si nei! Men er du i tvil så vurder om du kan si ja eller vi får se o.l.'

 

Pröver så godt jeg kan å overse en del konflikter og lar henne få si sin mening og også bestemme litt. Som hun selv sier : ' jeg stemmer litt og mamma stemmer alt ' ...hehe.. Selvsagt kan hun ikke bestemme alt, så på de tingene jeg er helt sikker på at nei er nei eller når vi må få gjort ting står jeg på mitt. Vår lille fröken er veldig kosete og har mye humor, så forsöker bruke det til min fordel. Det som er utfordrende er at hun har lärt seg å bruke det til sin fordel også!! F.eks. midt i middagen når hun ikke vil spise kan hun si at hun vil gi oss en stooor kos, eller hun må på do osv. Siden jenta vår er så viljesterk og ganske sta har jeg lagt merke til at kjeft og 'krangling' ofte bare gjör ting verre, og ikke minst stress-stress er konfliktskapende! Så det blir å telle til tusen og ikke kommentere alt hun sier osv. Absolutt ikke lett til tider! Det verste med det er vel at jeg ofte har dårlig samvittighet, men forsöker stole på at det jeg gjör er rett. tror det er viktig å stole på at jeg duger som forelder! Pröver å väre bevisst på hva/hvordan jeg sier foran henne og hva jeg gjör, ser jo at hun snapper opp alt både av unoter og ting jeg sier. En liten papegöye som suger til seg alt!!!

 

Vi får bare fortsette å perfeksjonere oss, stoppe opp å trekke pusten, tenke oss om för vi sier nei, ikke glemme å si unnskyld når vi er dumme og gjör feil og pröve å forstå at våre små også synes det er rart at mamma har baby i magen, mamma ikke orker alt hun orket för osv.

 

Lykke til og hold ut! Som min mamma sier: ' Man må bare gjenta og gjenta og håpe det går inn. Man kan ikke gi opp.'

[Hanne31]

Høres ut som om hun er ordentlig trassig også da. Håper du lar henne få ta konsekvensene av spytting og kloring ved å sende henne til timeout, et kjedelig rom eller det du synes er best, slik at hun forstår at det hun gjør er galt.Tror man må huske på at selv små barn legger merke til forandringer i hverdagen. Hun skal jo snart få en liten søster eller bror og dersom mor i tillegg er sliten så er barn smarte og vil utnytte situasjoner til sin egen fordel. Tror du bare må bite tenna sammen og prøve å forklare henne ting på en rolig måte. Ikke la henne vinne iallefall. Husk at barna tar etter vår adferd. Lykke til uansett! Håper det blir bedre etter hvert for svangerskapet blir jo ikke lettere.

[Gjest]

Jeg har en treåring som heldigvis er på vei ut av den værste trassen. Men det er jammen ikke gøy når det står på!

 

En ting du burde huske på er at så små barn skiller ikke mellom positiv oppmerksomhet og negativ oppmerksomhet. Alt hun kan gjøre som får deg til å reagere (uansett om det er med raseri eller et smil) er for henne belønning for oppførselen hennes. Det er nok derfor hun fortsetter å klore og spytte selv om du blir rasende. Du reagerer jo. Og selvfølgelig er hun, som andre har påpekt, meget vàr for ditt humør.

 

Jge VET at det er nesten helt umulig å IKKE reagere, men når min sønn slår meg gjentatte ganger til tross for advarsler sier jeg bare at da vil jeg ikke være sammen med ham, og jeg går fra ham eller bærer ham opp på rommet sitt. Han må lære seg hva som er akseptabelt å gjøre mot andre mennesker, og han må skjønne at konsekvensen av å oppføre seg uakseptabelt er at folk ikke vil være sammen med ham.

 

I slike time-out situasjoner bruker jeg et råd jeg fikk av min mor (som ser mye på Dr. Phil på tv3). Ett minutt i isolasjon for hvert år de er, for det er så lenge de klarer å huske. Lar du en toåring sitte på rommet sitt i fem minutter har hun glemt hvorfor hun er der.

 

Dette er jo utprøving fra hennes side, hun trenger å teste deg og dine grenser, for å finne ut hvem hun er selv. derfor er det også (selvfølgelig) viktig å både være konsekvent, og å velge sine slag/krangler. Nok et godt råd fra min mor, (som slet veldig med meg i den alderen, jeg ble storesøster i en alder av 20mnd) men veldig vanskelig å huske på når man står midt oppi det. Hørtes veldig lurt ut det noen sa med "er du sikker på at det er Nei, så si Nei, er du i tvil så si ja eller vent"

 

Disse teknikkene har virket bra hos oss. Min sønn er (nå for tiden) egentlig bare trassig når han er trøtt og sliten, eller har vondt i stumpen (makan til unge til å snik-bæsje etsende substanser skal du lete lenge etter). Resten av tiden er han stort sett den gode koseklumpen han var før trassen, bare enda bedre!

 

Men jeg tror nok at uansett hvordan du takler "trassalderen" så er det "bare" en fase, og tilnærmet krangelfri kvalitetstid vil returnere etterhvert.

 

Lykke til :-)

 

 

[Gjest Lenchen med jente i magen]

En ting jeg har lært gjennom mine år som pedagog og mamma er at ALL ATFERD SOM FORSTERKES, ØKER I OMFANG! Altså, barn VIL ha oppmerksomhet enten den er negativ eller positiv, så hvis hun får masse negativ oppmerksomhet når hun gjør noe hun ikke har lov til, så vil faktisk dette bidra til at hun vil fortsette med det. Har du prøvd å overse negativ atferd? Det hjelper ikke ved første forsøk, men gi det noen uker, og vips så vil kanskje datteren din finne ut at hun ikke får noe respons på det hun hun gjør, og dermed er det jo faktisk ikke noe vits å fortsette med det heller.

 

Dette er helt vanlig i denne alderen. De er midt i sin verste trass på denne tiden, så det er viktig å ikke la seg vippe av pinnen, og vise barna at vi blir usikre som voksne.

 

Det jeg erfarer med datteren min er at dersom vi har kommet inn i en krangle periode, så skjer det underverker bare jeg roer meg ned litt og prøver å ikke bli så sint. Bruker heller tid på å kose med henne og fortelle henne hvor glad jeg er i henne o.l. og gir henne masse oppmerksomhet når hun gjør noe bra.

 

Det er ikke bare bare å oppdra barn nei Lykke til!

[ClarySage]

Jeg har bare noen tanker om hennes situasjon.. Kan det være at hun faktisk er litt sjalu på baby'n i mammas mage? Og med krangling får hun veldig mye oppmerksomhet fra mamman sin, jo lenger hun drar krangelen jo mer får hun fra deg...? For barn er også "dårlig" oppmerksomhet godt nok, trist men. Det er jo en helt ny situasjon for henne også, og selv om hun blir eldre så krever man kanskje for mye for tidlig? (av egen erfaring det siste....)

 

Ønsker deg hvertfall veldig lykke til! Håper dere kommer dere helskinnet gjennom det og finner tilbake til det gode, gamle!

 

hihi, ei lita søt jente med sterke meninger og egne ønsker :-)

*lykke til*

[mamma til 2 små:=)]

Heisann alle som har svart på innegget mitt! tusen takk for det:=)

 

Jeg må bare si det at er det noe hun får fra meg så er det kjærlighet,trygghet,ros kos så det er ikke derfor hun oppfører seg merkelig for tiden

 

Tror heller ikke det er babyen i magen for jeg kan ikke tro at hun skjønner det

 

Hun forstår at jeg har en baby inni magen men tror ikke hun forstår at han kommer til verden:=)

 

Jeg syns det er litt rart at hun tørr og teste meg hele tiden og som sagt f.eks slå meg når hun vet hvor sint jeg blir...men ikke så sint at jeg banner og steiker---slår...det er ikke sånn at hun tar etter meg for jeg er ganske blid og fornøyd når hun er snill:=)

 

Jeg kommer aldri til å overse hennes oppførsel eller la være å reagere på neg hun finner på....for meg blir det som å gi opp og gi henne lov

 

Jeg er glad for at jeg skrev dette innlegget for svarene jeg har fått har gjort meg sikker på at jeg ikke gjør noe galt.

 

Jeg gir henne alt jeg har av hele mitt hjerte---både positiv oppmerksomhet,forståelse og respekt

 

En ting jeg skal prøve på er å ikke bli så alt for sint

 

 

 

[Hanne31]

Lykke til uansett! Synd det ikke følger instruksjonsbok med de små når de kommer ut:-). Du får tenke positivt og satse på at trassperioden snart går over.

[mamma til 2 små:=)]

jo takk:=)