Er det noen som føler det samme som meg???

[Anonym bruker]

Har akkurat født verdens deiligste lille jente. Er sååå utrolig lykkelig, og ser og ser og lukter på henne og koooser sååå mye. Kan faktisk ikke bli lykkeligere enn nå. Når det er sagt, har jeg en litt sånn liten reaksjon, eller sorgfølelse fordi det er tomt inni magen min. sparkene og livet er borte. Og tror kanskje at jeg føler det sånn fordi nå er det så endelig. Har 4 barn, og vi skal ikke ha flere nå. Så- nå er det tomt inni magen min for alltid. Utrolig frustrenende å føle dette nå, siden jeg var jo så lei egentlig av å gå gravid og ville bare føde, nesten to uker etter termin ...

 

Er jeg helt utrolig rar, eller kan det være vanlig å ha det sånn? Jeg er på ingen måte lei meg eller noe sånt, men bare merker at jeg tenker litt på dette, og det irriterer meg, for alt i livet mitt er jo bare helt fantastisk nå ) Vil jo på ingen måte ha henne inn i magen igjen... ;o)))

[Anonym bruker]

Tror ikke det er mange herinne på 3. trim som føler det samme som deg nei, vi har jo enda babyen inni magen....

[Fløffy]

Det er jo noen av oss som har født før, og jeg tror kanskje bare det er hormonene dine som raser litt med deg. Tror vi kvinner må gjennom en liten sorgreaksjon når vi har bestemt oss for å ikke få flere barn. Det er jo på en måte det vi er skapt til (og mye annet rart, da!)

[Anonym bruker]

Tenkte at det er jo endel som er innom på denne siden, etter at de har født babyen sin også, og at det er jenter som har født før også ja ).

 

Det var godt å høre at det var en som tror at dette kan være normalt )

Ja, du har nok rett i det, er nok mye hormoner. Og hvis noen misforstår at jeg bruker ordet sorgfølelse, så er nok vemodig mer riktig ord, for jeg er jo enormt glad egentlig ).

 

 

[Trønderjente82]

Jeg kan ikke svare for meg selv, men møtte ei jente for noen uker siden som var kjempe sjalu på meg som var gravid. Hun hadde selv en jente på 4mnd, men bare gledet seg til å få en baby inni magen igjen. For meg virket dette bare litt rart da jeg for min del gleder meg mest til å få ut babyen og synes ikke det er sååååå fantastisk å være gravid:) Men det kan jo være at det er en vanlig reaksjon at man faktisk savner det da?

[Lillemor te to tette]

kjenner meg veldig igjen i fra forrige barn, selv om det var min første og jeg hadde håp om å bli gravid flere ganger. Det ER spesielt med et barn i magen, som sparker hikker og som er en del av oss....

 

men vi vil jo ikke ha dem inn der igjen...

Det er lov å kjenne på slike følelser, og det er nok mange flere enn oss som har kjent dette...

 

:-) nyt ditt lille barn!!

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du føler det slik. Vi skulle prøve å få nr 3, men det gikk ikke. Så fikk vi store prob i samlivet (ikke pga dette! Vi trodde vel litt naivt at å få et barn til ville føre oss sammen igjen), og etter en stund ble det klart at vi ikke kunne bo sammen uten å ødelegge alt! Da visste jeg med meg selv at drømmen min om å få flere barn var over. Jeg er ikke så altfor ung, og hadde mistet troen på kunne leve et liv sammen med en mann. Ergo var løpet dønn kjørt! Sorgen over å ikke få oppleve å ha et lite levende mirakel inni meg igjen var stor. Nå var det om å gjøre å ta vare på de barna jeg allerede hadde og som jeg elsker over alt på denne jord! Men så etter noen år skjedde det "umulige", og nå opplever jeg et dobbelt mirakel: å være istand til å elske en mann, som i tillegg elsker meg tilbake! + et etterlengtet barn som turner inni magen! Storesøsknene gleder seg veldig. Det en skikkelig attpåklatt, og ganske sikkert det siste barnet for meg. Så nå nyter jeg hver dag tross BL og andre plager. Vemodig at det er siste gangen, men nå er jeg forberedt på at det er nettopp det. Så jeg koser meg!!! Termin neste uke!!!

[Nei! Ikke en til!]

Dette tror jeg er en helt vanlig følelse, som nok blir spesielt framtredende når du har bestemt deg for å ikke få flere barn! Jeg husker også at jeg savnet sparkene og bevegelsene inni magen da jeg hadde fått min første, og det til tross for at jeg hadde lengtet etter å få ham ut. Takk for påminnelsen til oss utålmodige om at vi er heldige som har levende babyer inni oss og at det går an å nyte det! Kos deg med jenta di!

[Anonym bruker]

gurimalla, nå blir jeg emosjonell ))). Tusen takk for utrolig fine svar. Det er godt å høre at det finnes flere, og at det kan være vanlig å få slike tanker og følelser når man har født det siste barnet ).

 

Og ja- jeg nyter den nye fantastiske verdensborgeren i fulle drag. Det er virkelig stort og livets store under )

 

Nyt den siste tiden som høygravide, og lykke til med fødslene deres )