Er så lei maset om barnløshet.

[Anonym bruker]

Ok, så er jeg en dårlig venninne.....men jeg klarer bare ikke mer.

 

Jeg har ei venninne som er ufrivillig barnløs. Jeg kan tenke meg at dette er grusomt, og jeg har gjort alt for å hjelpe henne. Jeg har gitt henne all info jeg har tilgang på, gitt henne tlf.nr til dem som driver med alternativ medisin, fortalt henne om hormoner, nettsider og div. tester.

Har alltid hørt på henne når hun målette hjertet sitt osv.

 

Men hver gang jeg treffer henne og spør henne om hun har lest på denne og denne nettsiden, ringt denne flinke legen, tatt en fruktbarhetstest osv så er alltid svaret nei.

 

Hun er flink til å klage, men orker jo ikke å gjøre noe med det. Vil jo ikke sette seg inn i sitt eget problem. Det har vært slik i årevis nå.

Nå er jeg så lei maset hennes. Jeg mener hun bør gjøre noe selv - ellers så nytter det ikke å tenke at man ikke kan bli gravid. Tenk om det var denne ene hormonkuren som skulle til for å få baby??? Da er det hennes egen feil at hun ikke har barn - når hun ikke orker å prøve den.

 

Alle verst er det at hun ikke orker å ta del i mine barn fordi de gjør henne deprimert.

Bør jeg stå ved hennes side uansett?

Eller kan jeg si at nok er nok? Hadde jo vært kjekt å kunne snakke om andre ting enn bare barnløshet når vi møtes?

[Alvepike]

Hei, jeg synes at du på en fin måte skal fortelle henne hvordan du føler. Ikke alltid så lett å se andre når en sliter selv.

[Anonym bruker]

Oj, skjønner at dette er vanskelig! Jeg var selv ufrivillig barnløs - men i motsetning til din venninne gjorde jeg "alt" - og fikk et barn. Ikke lett å opptre støttende og høre henne snakke om det samme hele tiden når hun ikke er villig til å gjøre noe selv... Hadde blitt lei jeg også! Og du er ikke egoistisk- Tror du bør prøve å fortelle henne hva du føler, tåler hun ikke det er det jo synd for henne.

[jordbærsjokolade]

Det er nok lett og gi opp og å ikke orke alle vidunderkurer som blir anbefalt når men sliter med det å få barn. Jeg slet selv før jeg fikk jenta mi (mistet to ganger først).

Jeg var av typen som ikke orket og snakke om det i det heletatt jeg da, ikke om det og ikke om noe annet, det var min måte å takle det på. Kanskje din venninne takler det ved å snakke om det?

Jeg synte ikke du bør si at nok er nok, er dere gode venninner så biter du tennene sammen, hun sliter nok mye mer enn hva du gjør.

Du må også tåle at hun ikke orker å ha med barn å gjøre nå, det kommer nok sikkert ikke til å være sånn for alltid, for forhåpentligvis blir hun jo gravid. Hvis ikke blir hun muligens fortrolig med at hun ikke kan føde sine egne barn.

Min beste venninne født tvillinger når det var som værst for meg, jeg møtte de ikke før de var 4 måneder og jeg var tre måneder på vei. Hun hadde full forståelse for dette og jeg tror jeg ville blitt ganske lei meg om hun ikke hadde hatt det!!

 

Du er sikkert ikke en dårlig venninne og jeg kan forstå at det blir litt slitsomt for deg, men tenk på hvordan hun har det i forhold?

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg egentlig selv om jeg har vært den venninnen som maaaser om ufrivillig barnløshet i det vide og det brede. Tok oss ca. 4 år på å få det til så mine bestevenninner som jeg delte alt med ble vel ganske lei. MEN jeg gjorde ALT som stod i min makt for å bli gravid. H he gikk t.o.m så langt at jeg gikk til en synsk person og det er VIRKELIG ikke meg egentlig. Så har hun ikke fått en utredning av lege, sykehus??? Etter det kan man jo prøve alternative ting. Er hun aktivt på et nettforum med andre prøvere? Høres ut som hun trenger et kraftig dytt bak og er dere gode venninner så ville jeg sagt det på en fin men direkte måte. Kanskje blir hun såret i starten men ofte må det nære personer til før man begynner å bli ærlig med seg selv.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Skjønner du blir lei maset, i og med at hun ikke gjør noe for det.

MEN er du sikker på at hun tør å oppsøke hjelp? Det kan faktisk være at hun er livredd for svaret, at hun skal få beskjed om at hun ikke kan få barn.

Jeg vil på det sterkeste råde deg til å ta saken fatt i egne hender, og mer eller mindre presse venninna di til å bestille time til fastlegen. DU kan tilby på en bestemt måte å være med henne dit, og evt veien videre. Kanskje det er det som må til for å hjelpe henne i gang med utredningen, for utredning trenger hun etter så lang prøvetid uten resultat. Been there, done that!

Så sett igang, få en slutt på maset, og vær en god venninne; få henne igang med utredningen!