Å holde seg røykfri....

[Gjest]

Hei,

 

jeg har selv vært storrøyker, røyka ca 20 sigaretter daglig. Da jeg oppdaget at jeg var gravid med førstemann for fem år siden, tenkte jeg at nå måtte jeg virkelig slutte! Med en viljestyrke lik null, ble dette noe av det vanskeligste jeg har gjort! Men med drastisk kutt fra 20 om dagen, til 2-3 noen uker, ble det tilslutt full stopp, dette var i uke 10. Da hadde jeg så dårlig samvittighet at det stakk i magen...men jeg greide det!

 

sommeren etter da babyen min var 3-4 mndr gammel, prøvde jeg å ta to trekk en kveld vi var på ferie, jeg trodde jeg skulle gå i bakken! Det var helt jævlig!

Etter det har jeg ikke hatt noe problem med å holde meg røykfri, det er veldig befriende å ikke ha de fleste tankene kretsende rundt når jeg kan få tatt meg en røyk neste gang, har jeg nok røyk til i morra, osv.

 

Med tanke på hvor vanskelig det er å slutte, skjønner jeg ikke at enkelte begynner å røyke igjen når barnet er født, eller de er ferdige med å amme!

 

Jeg har heller ikke hatt samvittighet til å begynne igjen, for jeg har tross alt flere enn meg selv å tenke på nå, jeg har to kjempefine gutter, og en liten spire på vei!

 

Hadde de advarslene som står på røykpakkene i dag, stått der da jeg var lita, hadde jeg gått rundt med angst for at foreldrene mine skulle dø hver gang de tok seg en røyk...tenk litt på ungene i det minste.

[Gjest]

Unnskyld meg, men hvorfor prøvde du å røyke da babyen din var 3-4 mnd? Når du skriver at du ikke har hatt samvittighet til å begynne igjen?

 

Kanskje noen gjør det samme som deg, men ikke synes det er så "jævlig" som det du opplevde, men tvert i mot.... Du prøvde jo igjen, og hadde det vært en positiv opplevelse, ville du kanskje fortsatt...

 

 

[Anonym bruker]

Godt å høre at det finnes håp for enkelte... Begynner å lure på om denne siden bare er for klaging, men dette var jo faktisk et saklig innlegg.

 

Godt å høre at du har samvittighet, og at du skjønner at du ikke bare kan tenke på deg selv lenger.

 

Det skulle vært flere som deg!

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Jeg sluttet også å røyke.

"Prøvde" å begynne på igjen siden jeg savnet det så gale (dvs ett trekk), men klarte det ikke. Det var helt pyton. Det er 5 år siden nå, men jeg savner røyken ennå, men ikke sjans at jeg klarer å røyke. Rart hvordan kroppen vet best ;-)

[Anonym bruker]

Samme her... Har ikke prøvd å begynne igjen, men tanken har streifet meg "hadde væt godt med EN røyk", men har ikke giddet å putte en i munnen, for jeg hadde aldri klart å fyre på. Hadde følt at det gikk rett inn til barnet, og det hadde bare vært kvalmt :-(

Så da blir det følelser, sjokolade og brus i stedet, hehe...bedre det ihvertfall.