dilemma...

[Anonym bruker]

hadde samboer i over 3 år,men gikk skikkelig dårlig på slutten....ble slutt for en god stund siden,etter å ha snakket myye om det,ikke minst tenkt på det og vet det er det rette valget...etter det ble slutt fant jeg ut at jeg var gravid...snakk om å ikke komme planlagt..er 17 uker nå,så gikk lang tid før jeg fant det ut og..skal selvfølgelig beholdet barnet, jeg og eksen er gode venner og har bestemt oss for å klare dette....

nå kommer jeg til problemet: jeg tror jeg har falt for en god kompis av meg,men jeg kan jo virkelig ikke gjøre noe med det nå.han har innrømt at han er veldig intressert,men skjønner at det passer UTROLIG dårlig nå.. jeg kan ikke love noe og jeg vil ikke få han til å vente på meg heller.... skøjnner dere mitt dillemma? nå passer det dårlig å bli forelska, men følelser kontroller man desverre ikke..vil ikke hoppe inn i ett nytt forhold heller,men bruke tid..men alt i denne situasjonen er helt på jordet..hva mener dere??

[Anonym bruker]

Oj, ikke lett!

 

Jeg tror nok jeg ville prøvd å ignorere de følelsene en stund, ja, og prøvd å unngå denne personen.

 

Er det helt utelukket at du og barnefaren kan bli sammen igjen? Noen ganger finner man rett og slett ut at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Og hvis du hopper inn i noe nå, ødelegger du i hvert fall mulighetene for at dere kan finne tilbake igjen. Dessuten; barnefar vil nok slite veldig med at du er sammen med en ny mann samtidig som du går med hans barn i magen. Det hadde jeg syntes var veeeeldig tøft, i hvert fall. Dette kan jo i sin tur gjøre samarbeidet om barnet vanskelig. Prøvde dere familierådgivning før dere gikk fra hverandre? Jeg syns liksom man må prøve litt ekstra når man venter barn sammen. Men hvis dere ikke ser noen løsning i det hele tatt, er det nok bedre å gå fra hverandre.

 

Du bør jo også bruke god tid på å finne ut hva du vil med tanke på at du har følelser for en god kompis. Det kan jo bli vanskelig å bevare vennskapet hvis dere blir sammen og så går fra hverandre igjen fordi det ikke funket. Og er du sikker på at du ikke bare er litt hormonell nå, evt ser egenskaper i ham som du ikke så i barnefaren, og kanskje overser andre egenskaper?

 

Uansett; lykke til! Skjønner at du ikke har det lett nå!