Noen her som bare ammet noen uker?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på snart 3 uker. Prøver og prøver å få til amming, men går ikke. Sår, sliten, trist og nesten skammer meg litt for å ønske å slutte allerede nå. De på helsestasjon og ammeklinikken og alle legger jo ut om hvor viktig det er å amme og det høres nesten ut som om ungen dør om den ikke får morsmelk. Blir deppa av dette jeg. Noen her som bare ammet en kort stund? Og hvorfor sluttet dere, var det en vanskelig beslutning?

[Hiv o'hoi]

Sebastian diet aldri, men jeg fullpumpet, derfor ammet jeg i ca 3 mnd. da gav jeg opp. det ble altfor mye slit med fullpumpingen. Måtte pumpe hver 2. time døgnet rundt, ellers så hadde jeg ikke nok melk.

Etterhvert som gutten ble eldre og var mer våken så krevde han mer, og da gikk vinningen opp i spinningen..

 

Så nå får han bare mme og er fornøyd som bare det.

 

Om det er riktig for deg å slutte å amme nå, så slutter du. du skal drite i hva alle andre sier om den ammingen. mm er best for barnet - ja absolutt, men mme er en bra erstatning. det viktigste er at du har tid og overskudd til å være mamma.

[gerd]

Har man gjort et hederlig forsøk og det ikke går skal man ikke ofte helsa på å få til å amme.

Punktum.

[ღDidrikmamsenღ]

Didrik sluttet selv å ta puppen da han var 5 uker. Fikk aldri helt taket på det han, så jeg måtte bruke skjold hele tiden når jeg skulle amme. Styr bare med det, og han kavet å styrte. Såre pupper og alt det der. Pumpet meg til han var litt over 3 mnd, men da ble det nok. Hadde for lite melk så måtte uansett gi han mme, og alt det styret med vask og koking av pumpen.. uff. Så hele familien fikk det bedre da jeg sluttet med det styret. Han fikk kun mm i 5 uker, så var det over på litt mme og det økte gradvis. Vanskelig å holde melkeproduksjonen oppe med bare pumping, i allefall hvis du skal ha et liv ved siden av også. Såre pupper fikk jeg av pumpingen også.

[Blåttkryss]

Hei! Uff... har vært der du er nå. Hadde forferdelig brystbetennelse i begge puppene i en måned. Jordmødrene hadde aldri sett noe så ille før. Fikk såre brystvorter og pupper som var større enn hodet mitt og knallharde. Gråt og pumpet meg hver halvannen time. Fikk ikke tid til babyen min i det hele tatt den første tiden. Langt mindre sove...

Jeg fikk tabletter for å ta bort melken, men når den var vekk angret jeg, og relakterte, Nå er datteren min 5,5 mnd, og jeg fullammer fortsatt.

 

Om du er i tvil, vil jeg gi deg noen grunner til at jeg er gld jeg forsøkte litt til: Mest sannsynlig er alt det fæle snart over. Det ER oftest helt forferdelig de første ukene, og så blir det så mye bedre om man holder ut dem! Å amme er veldig lettvint. Man har med seg ferdig pupp over alt, steril, riktig temperert mat, og slipper se seg om etter oppvarmingsmuligheter. I tilegg slipper man stå opp om natten, for å lage mat og hente flasker. Man tar bare barnet opp i sengen og ammer i halvsøvne, før man sover vidre. Ingen trenger våkne ordentlig!

 

Når det er sagt: Man skal IKKE forveksle morsrollen med ammingen! Jeg husker hvor forferdelig deprimert jeg ble av å gi meg med ammingen. Tenkte seriøst det gjorde meg til en dårlig mor... Og det gjør det jo ikke!! Herregud, så mye mer og viktigere ting barna våre trenger oss til enn akkurat det å amme dem!!! Ingen skam å gi seg, og mme er så flott i dag! Full av viktige næringsstoffer den også!

Lykke til uansett hva du gjør! Og masse gratulerer som nybakt mamma!! Du har mange gleder forran deg!

Klem

 

 

[Gjest]

Jeg ga opp etter 4 uker. Bare tull med amminga ved hvert måltid. Var slitsomt både for meg og han!

 

Det var ikke noen vanskelig beslutning! Jeg var så utslitt at jeg visste ikke hvor jeg var hen. HS mente at jeg bare skulle forsette. Men jeg sa stopp! Dette orker jeg ikke mer! Og jeg begynte med MME! Etter det har alt vært mye bedre for meg og han! Nå er han litt over 4 mnder, HS er ikke glad for at jeg slutta! Men går det ikke så går det ikke! Det skal ikke gå utover helsa di for en hver pris! Ungene blir like fine med MME! Gjør som DU føler! Lykke til

[Twins i magen <3]

Jeg ammet bare litt over en uke. Sleit forferdelig med såre brystvorter og betennelser. Var til og med på sykehuset noen ekstra dager for å få hjelp. Men etter et par dager og bøttevis med tårer hjemme satte min mor foten ned og dro på butikken og kjøpte flasker og mme. Det ble en ny verden... kunne endelig holde gutten min uten at det gjorde vondt, og ikke minst treffe folk igjen. HS prøvde også å hjelpe meg med å få ammingen i gang ved å komme på hjemmebesøk, men fikk til slutt rådet at dette var opp til meg og at jeg måtte bestemme hva som var best for oss. Så når beslutningen var tatt var det helt herlig.... selv om jeg innimellom skulle ønske jeg kunne slenge fram puppen når lillegutt er urolig. Man gir jo ikke mme så ofte som mm. Men det har gått helt fint altså Han er nå 3,5 mnd og griper selv etter flaska og vil så gjerne hjelpe til når han skal spise

[stinelin81-3 smågull]

jeg holdt på i to uker..også pumpet jeg meg et par uker etter det i tillegg til å gi mme:) Det var en fryktelig periode jeg ikke unner noen!!! Jenta mi klarte aldri å ta puppen riktig. Jeg prøvde ørten forskjellige stillinger og metoder...men like ille ble det. Endte opp med to herlige kjøttsår og en unge som bare grein. Da var det nok!!! Flaska ble redningen her i huset:)Jeg hadde en helsesøster med sunt vett som sa at nå måtte jeg slutte. Nå har du prøvd mer enn nok fikk jeg høre:) Det er klart jeg noen ganger føler at jeg kunne prøvd mer.....men stort sett er jeg bare glad for at jeg tok avgjørelsen om å slutte. Hun har det helt fint og er en svært fornøyd unge!!!!

 

-Så ikke ha dårlig samvittighet for at du vil slutte...du har prøvd så godt du kan...ingen kan forlange mer. Jenta di har fått morsmelk de første ukene i livet sitt...hun er heldig:) Nå må du tenke litt på deg selv også. Hun lider ingen nød på mme:)

[Suturtang]

hei!jeg har en gutt på 4 uker snart.han vil ikke ta pupp i det hele tatt,så jeg pumper meg hele tiden...hver andre time.det er mye styr med pumping og sterilisering,men jeg gir meg ikke ennå Har plan om å pumpe til han er 3-4mnd,så for han mme etterpå.Du må ikke ha dårlig sammvittihget for at det gikk ikke med amming,det betyr ikke at du er en dårlig mor.Du har prøvd så godt du kan!

[Anonym bruker]

Jeg tok det som et stort nederlag å gi opp ammingen, men jenta mi hylte hver gang jeg la henne til og nektet å ta puppen. Det var mamma og mannen min som sa: "nå er det nok, du har gjort prøvd tappert og det gikk ikke". Det blir fine og sunne barn av mme også, det er en god nr 2:) Mm er ikke et barometer for å få et friskt og vellykket barn.Men det er lurt å tillate seg selv å være lei seg for det hvis du blir det. Selv gråt jeg i to uker tror jeg;/

[prins 07, prins 10]

Ser at fler her har dårlig erfaring med helsevesenet når det gjelder ammingen. Det er veldig synd at det skal være sånn, for man sliter nok med samvittigheten når man bestemmer seg for å slutte. Jeg hadde heldigvis en HS som spurte hvor viktig denne ammingen var for meg, da jeg bare gråt fordi jeg måtte sitte med han på puppen hele tiden (hadde ikke nok melk, og han var fryktelig dårlig til å suge).

 

Jeg var på vei inn i en fødselsdepresjon pga ammingen, og HS så det heldigvis. Da jeg fikk brystbetennelse etter 2 forferdelige ammeuker måtte jeg bruke mme pga han ikke tålte antibiotikaen. Og det var som å komme til himmelen! Så nå er jeg mamma og ikke meieri!

[<3 Jentemafian <3]

Ammet bare i 3 uker jeg. Fikk brystbetennelse, og snuppa ville ikke ta puppen. Til slutt kom det ikke mere melk. Hun tok flaska med en gang å nå er hun 1 år og er ei kjempe fin jente. Så hvis du bestemmer deg for å ikke amme mere så er det helt i orden det er DU som bestemmer det. Det skal jo være en koselig tid også, ikke bare slit og depresjoner.

Gjør det du vil du, ikke bry deg om det andre sier.

Ønsker deg lykke til

[Koala *g07*]

Jeg hadde en som hang i puppen fra dag en, jeg kunne sitte time etter time. Det var sårt og vondt, blødde. Men uansett hvor mye han lå der, så skrek han, gikk minimalt opp i vekt. Så etter 4 ukers slit så orka jeg rett og slett ikke mer. Kjøpte MME og etter det gikk vekta oppover og begge ble fornøyd. Fra å ha sittet mange timer i strekk med en på puppen, og en som sov minimalt, sov nå gutten hele natta igjennom!

 

HS var egentlig litt småfrekk mot meg følte jeg. Var å viste hvordan ammingen funket og la veldig vekt på at dette måtte man ikke gi seg på. Kunne få nesespray som var med å få melka lettere frem. Så når jeg da sa jeg ikke orket dette mer, så var det med litt arroganse i stemmen hun sa: skjønner du har tenkt å slutte å amme.

Vel ja, for egen helses skyld så gjør man det. Man skal være mamma i de timene barnet ikke får mat også.

Etter fødselen hadde jeg en lav blodprosent, helt nede i 5. Så jeg tror dette kan vært medvirkende årsak, samt en tragedie som rammet familien under 2 uker etter gutten min ble født.

Nå skal det sies at både mormor og mamma hadde lite, og vet HS mener dette ikke er relevant.. men jeg vet nå ikke jeg...

 

Dette ble langt men men

Uansett til deg HI, ikke noe å ha dårlig samvittighet for. Selv er jeg vokst opp på NAN, sambo er det, og nå sønnen vår. Vi er alle friske, ikke vært mye syke i barndommen, sønnen min er snart 8 mnd, ikke vært syk enda

[Alvepike]

Hei jeg full ammet aldri, Fikk aldri nok melk uansett hvor mye jeg la henne til og pumpet. Jeg prøvde en månde , men da satte samboer ned foten fordi jeg gråt hver gang jeg pumpet meg.

Det føles som et fryktelig nederlag å ikke kunne amme. Men tro meg det er det ikke. Babyen må jo få mat , er faktisk det viktigste.

Du er ikke noen dårlig mor selv om du ikke ammer.

Amme presset er helt fanatisk .

Jeg vet faktisk om noen som hadde nok med melk men ville ikke amme , fordi de likte det ikke. Og jeg synes at det er helt greit.

Burde være rom for alle egentlig, ikke bare de som ammer.

 

Du kommer over det etter hvert, selv er jeg slik nå at hvis jeg ikke får til å amme eventuelt nr 2 så er det ikke noen katastrofe.

Det går bra med de barna som får mme og =)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har 4 unger jeg har måttet gi opp med amming etter bare noen uker.

Med nr1 prøvde jeg i 6 uker før min mor sa at det var nok nå.Ungen bare skrek og skrek og ville bare ha mer.Jeg var utslitt og hadde gått inn i fødselsdepresjoner pga ammingen som aldri fungerte.Han fikk flaske med mme etter dette.

Med nr2 gav jeg opp etter 2 uker,da sugerefleksen var dårlig og litt lite melk.Han var født 3 uker før tiden og de gav han mme på sykehuset tom.Denne skrek og skrek også og ville bare ha mer han også.

Nr3 pumpet jeg og ammet for alt det var verdt i 3 uker,men ungen bare skrek og ville ha mer den og.DA var det en helsesøster som sa at det virket som om jeg ikke hadde nok næring i melken min.Ho sa og at det var flere instanser som sa at slikt var tull,men det hendte at det faktisk var slik.Jeg dro hjem pumpet meg og gav han dette og i tillegg gav jeg han mme.Skal si babyen ble fornøyd.METT ble han og sov mye bedre.

Nr4 ammet jeg i 2 uker før jeg innså at han heller ikke ble mett(skriking igjen)Da pumpet jeg meg og brukte det som base for tillaging av mme.Funket helt flott!Etterhvert ble det lite melk igjen(tok kort tid)ogfullt målid med mme var igjen et faktum.

 

Noen mennesker klarer ikke,noen kan ikke og noen har ikke nok.

Jeg har selv alltid villet amme og slippe det flaskestyret,men jeg har alltid måttet gi opp pga babyer som ikke er mette og fornøyde.Med nr1 følte jeg at det var et nederlag,men det gikk over det og.

Alt dette maset med amming kan få en til å føle seg elendig når det ikke går som man forventer,men hvis man ikke tar det som en selvfølge,men prøver så blir man ikke så skuffet.

 

Noe som provoserer meg er kvinner som ikke VIL amme fordi det øderlegger puppene deres.DA synes jeg ting er litt vel urettferdig.

 

Vet det ble langt,men,men.....

Hilsen ei som gjerne har villet,men ikke fått det til.

[Chunky81]

Gav opp etter 6 dager jeg da gutten ikke fikk det til. Hadde da en slapp og tynn baby. Flasker og pumpe hadde jeg kjøpt før fødselen og mme kjøpte jeg dagen etter jeg begynte å pumpe (6 dager gammel). Var livredd jeg ikke skulle klare og pumpe nok. Kjempe greit å vite at vi hadde mat i huset til gutten.

Når gutten min var 2 måneder prøvde vi puppen igjen for første gang siden flasken ble introdusert, og etter noen forsøk klarte han og ta den. Nå er han like glad i flaske som pupp.

 

Det var den beste følelsen når vi begynte med flaske, for da fikk vi en glad og mett gutt. Mor ble mindre sliten, sluttet å gråte, og fikk tid til å kose med gutten.

Flasken ble redningen min... )

[Anonym bruker]

Jeg ammet bare i 3uker får jeg mistet melken...så et er veldig trist,men slik er det noen ganger.Jeg pumet meg hver 3time,la han ofte inn til brystet men det ble ikke mere melk..var helt tomt.