Er deres 2 åringer slik?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, jeg har en sønn på 2,5 år. Han er en nydelig liten gutt, en veldig aktiv gutt, men snill. ihvertfall mot meg. Han er ganske ram til å klype, slå, skalle eller dytte andre. Pappaen får gjennomgå, og de andre barna i bhg av og til. Er ikke ofte jeg hører klager og jeg har bedt de si ifra. Når vi konfronterer han med at han ikke må gjøre disse tingene så bare ler han , i dag satte vi han på en stol og så måtte han sitte der litt , 1 min tror jeg, men han skjønte ikke at vi var sinte, enda jeg tror ikke jeg har vært så sint noensinne. Han gikk rett bort til sin far og kløyp han igjen.Når han blir lei seg, noe som skjer ofte så er det fullstendig ukontrollert og jeg må holde han og trøste. Han har vanskeligheter med å konsentrere seg, leker ikke lenge av gangen med en ting, leker og leker, han vil helst sette tingene,f.eks biler/dinosaurusene på rad og rekke også skal de stå sånn. Tegne kan vi gjøre litt av, men da må han sitte på fanet mitt. Lese bok gjøre vi litt sånn i hui og hast. Men det som er litt snålt med det travle barnet mitt er an han gjerne kan sitte og se på en hel elias film eller cars. Da slapper han virkelig av, så det hender jeg må sette på en film for å roe han. Når det gjelder søvn så kan jeg vel nesten skrive bok, men han har ikke sovet en natt igjennom siden han ble født, han våkner mange ganger iløpet av natten, i nesten 1 1/2 år holdt vi på å prøve få han til å sovne igjen i hans egen seng, men det klarte jeg ikke over lengre tid for jeg blir usigelig trøtt av bare ett par timer søvn hver natt også, Så vi kapitulerte og når han våkner nå så legger vi han rett i vår seng, da kan han ofte sove videre til klokka ringer, men da kan jeg godt kle på han i søvne og han våkner på veien ut i bilen.

 

Det jeg vil med innlegget mitt er, er deres andre 2-3åringer slik? Har så lyst til å snakke med spes ped læreren i bhg for å høre hva hun synes... men vet ikke hva jeg skal si.

[ApriIbaby]

Hei. Jeg har også en sønn på 2,5 år. Noe er likt som det du beskriver, annet er det ikke. Vår gutt er også veldig aktiv, og han er snill men har et veldig temperament. Han blir også kjempesint. Vi hadde også en lang periode med klyping og slåing - særlig av oss foreldre. Vi prøvde alt fra å snakke, lokke til å bli sint osv. Frusterende! Til slutt fikk vi tips om å prøve å avlede han med morro og tull med en gang vi så at slag e.l var i ferd med å komme. Komme han i forkjøpet med total ignoranse av hva han er i fred med å gjøre. For så å finne noe elt annet å fokusere på. Skulla han få inn et slag eller klyp overså vi det fulstedndig og satte i gang strategien vår. Han sluttet å slå og klyåe på 3 dager. Krevde innsats og selvbeherskelse - når vi klarte det i alle tilfellene var det utrolig effektivt! Det er i alle fall noe å gi en uke.

Vår gutt kan leke lenge av gangen alene. Han har alltid vært glad i å leke alene. Vi har venner med en jevn gammle gutt. han leker aldri alene, og har ingen tålmodighet med noe så barn er forskjellige. Vår gutt (og en annen jeg kjenner) holder også veldig på med dette å sette biler etter hverandre i "kø" på golvet. Alle bilene i så lang kø som mulig. Nåde den som rører - og det krever jo litt tålmodighet og tid å gjøre dette.

Når vår gutt blir sint/lei seg virker det også som han mister helt kontrollen over seg selv. Vi viser han at denne adferden ikke er akseptabel ved så rolig vi klarer å bære han inn på rommet. Vi setter oss ned på huk til han og sier at vi ikke vil være sammen med han når han er så sint, men at vi synes det er koselig om han kan være blid og være sammen med oss. Vi sier også at han kan være på rommet til han er ferdig med å være sint - også er det koselig om han kommer til oss når han er ferdig med å være sint. Så lukker vi døren inntil (iike igjen) og går rolig ut. Kommer han gråtende/sint etter leier vi han tilbake og gjentar rolig at han kan komme når han ikke er sint lenger. Han roler seg som regel fort nå og kommer behersket ut igjen.

Tegne vil han ikke i det heletatt. Lese bøker med oss har han ikke hatt tålmodighet/interesse for før nå siste mnd. Plutselig var det kjemegøøy med bøkene om Emma. der er hun i situasjoner han kjenner godt igjen - da løsnet det. I bhg, hos legen etc....

Vi har vært veldig konsekvente med soveplass/søvn siden han var liten. Han har bare fått komme til oss når han har vært syk - ellers har vi roet han i sengen. Og vi har sikkert vært veldig heldige, men nå sover han natten igjennom hver natt hvis han er frisk.

Jeg synes gutten din høres ut som en vanlig gutt på 2,5 år. Det er jo store variasjoner i den alderen. Hvis du er bekymret tror jeg faktisk jeg hadde tatt det opp med helsesøster heller enn bhg. Bare spør i bhg hvordan de synes han fungerer i fht andre barn på hans aler og hør hva de sier. Jeg hadde ikke utrrykt min bekymring der i første runde, da jeg hadde vært redd for å stigmatisering.

[Anonym bruker]

Ja temperamentet glemte jeg og skrive om, men det blir som med din ca. Hvorfor jeg ville ta det opp med bhg er fordi vi har så utrolig god kontakt med dem, går i fam.bhg, hs har jeg derimot ikke så mye til overs for. Men de høres jo "like ut" så jeg slår meg til ro med det en stund til så får vi se.... takk for svar.

[Anonym bruker]

Les litt om autisme og tidlige symptomer på autisme hos barn. En av de tidligste tegnene man ser, er at de "leker" ikke med leker som man skal, men henger seg opp i detaljer på dem. Og det at de plasserer dem på rad og rekke, og slik må dem stå, er et av de mest klassiske måtene å "leke på". Bare søk, så vil du finne det ut. Temperament og mangel på emptai og evne til å sette seg inn i andre sin situasjon er også tegn. vær litt obs på disse tegnene. Les om autisme på nette!

[Expat]

Eller asbergers. Det er autisme light, omtrent. Mye kan fikses med tidlig adferdsbehandling... Det hører ut som dere gjør mye rett allerede, da! Hvordan er ungen på sensitivitet til klær, klemming, se i øynene etc?

[Anonym bruker]

Du beskriver akkurat slik min gutt VAR.

Jeg kjenner meg så godt igjen i dette med søvn, sinne, slå, hyperaktivitet og denne trangen til sette ting på rekke og rad. Min sønn kunne også vaske i timevis. Det virket helt sykt og jeg var livredd for at det var autisme. Når gutten min ble frustrert kunne han begynne å bite hardt i fingen sin eller skalle hode hardt mot veggen. Da satt han gjerne i transe og gjentok dette flere ganger.

Men......min gutt har nå blitt så mye bedre. Det er som om alle disse "tegnene" forsvinner samtidig som han blir blir flinkere til å snakke. Språk overtar for alle disse rare handlingene.

Jeg kan fremdeles se at han strever med å roe seg ned når han blir frustrert eller overtrøtt. Vi finner god hjelp i å gi han smokk. Eller som du sier; plassere han forand tv. Vi har også kuttet drastisk ned på søtt. Det er nesten som han ikke tåler ting som er røde. Tenker ikke da på røde epler, men snop og saft. Bananer og boller har vi også kuttet ned på.

 

Ta det med ro....dette vokser de ifra. Min gutt har vært aktiv hele sitt lille liv, og jeg har alltid blitt fortalt (også av barnelege) at ved 3år så er han helt forandret. Og det ser ut til å stemme.

[Anonym bruker]

Hva tenker du på når du skriver sensitivitet til klær? Hvis han fikk bestemme gikk han naken nemlig, han går hjemme i bare body , alltid. Klemming og kosing gjør vi masse av, men kun med meg da. Pappan får kanskje en klem når han kommer hjem eller når gutten skal legge seg. Se i øynene sliter vi skikkelig med, tidlig når han begynte i bhg trodde de han hørte dårlig fordi de alltid måtte ha øyekontakt med han for at han skulle få med seg beskjeder osv. Sånn er det enda, hvis jeg skl snakke ordentlig med han så må han sitte foran meg, men han hører ikke dårlig. Konentrasjonen derimot er det nok værre med.Han er rett og slett ikke veldig glad i å ha øyekontakt når vi snakker, men om natten da kan han stirre meg i senk.

 

Takk for mange svar til alle sammen. Jeg vil jo ikke at det skal være noe, men samtidig så er det for meg noe som skurrer litt liksom....

[Anonym bruker]

Og språket han er ganske bra, han gjør seg godt forstått. Sånn med tanke på språket....

[Expat]

Først sørger du for å få ham barneforsikring, og så snakker du med spesialdamen om aspergers. Dette er mye likt en liten venn av meg (han fikk behandling rundt 3år, det går veldig bra!) Veldig godt språk og spesielle evner er vanlig for asbergers, mange genier har asbergers. Einstein er en...

[Expat]

Lille gutten jeg kjenner kunne bare ha på bomullsklær med sømmene ut, klemmer mye med mamma og pappa, men viker unna de andre barna og andre voksne. Ser ikke i øya. Da han var 17mnd kunne han si zamboni (ispreppemaskin)...

[Anonym bruker]

Barneforsikrig? Kremt.... føler meg dum som spør, men anonym knappen er jo fin da... Hvorfor? Får litt og sjekke ut etterhvert skjønner jeg. Takk Expat.

[Expat]

Om du vil ha barneforsikring på ungen (søk på nett) din så tegn en før du kontakter ppt- tjenesten, det er mange som ikke får en slik om barnet har noen som helst diagnose!

[Tokatter_USA]

Jeg har ingen formening om det er noe galt med gutten din eller ikke, men jeg må nesten nevne at det har slått meg i det siste at mange små barn er ganske hardhendte med fedrene sine. Vår datter som er nesten 3 er mye mer "voldelig" mot Daddy enn mot meg, enda han ikke gjør noe for å oppmuntre sånn oppførsel. Jeg herjer i grunnen mer med henne enn han gjør - han er mest opptatt av å være snill mot mennesker og dyr. Men det er likevel han som får gjennomgå. Jeg har sett det samme hos andre barn.

 

Kanskje de føler at de trygt kan la sine frustrasjoner gå utover mamma og pappa - sutring og grining hos mamma og sinne hos pappa.

 

Og det å stille ting i rekke og rad er veldig vanlig, tror jeg. Det gjør vår datter også, men jeg har ingen grunn til å tro at hun har noen som helst form for autisme.

 

Jeg synes egentlig sønnen din høres normal ut, jeg (OK, så hadde jeg en formening likevel ;-)

Jeg har bare ett barn, men det virker på meg som om både hos henne og de små vennene hennes er personlighetene på sitt mest ekstreme i denne alderen. De har virkelig begynt å utvikle dem (personlighetene), samtidig som de ikke har lært å tøyle seg i "det offentlige" ennå.

[Mammas_2_solstråler <3]

som EXPAT ville jeg rådet deg til å ta kontakt med enten helestasjon eller ped lederen på avdelingen til jenta di og få henne observert i første omgang. Hvis de finner grunn til at det er noe "unormalt" med væremåten til jenta di blir hun henvyst videre til ppt.

 

Alt det du beskriver kan være en tegn på en vanlig 2 - åring, men jeg ser at du nevner en del ting som er typiske symtomer på autisme. Jeg er selv ped leder med spesped etterutdanning, og har vært bort i barn med autisme, asparges. Det som karakteriserte de var at de hadde dårlig konsentrasjon og oppmerksomhet, de klarte ikke å se noen i øynene, så deg fra siden på en måte, virket som om de hørte dårlig men hadde samtidig babyspråk (enten lite eller dårlig utale av ord) Ikke for å skremme deg men det er fint om barnehagen/helsestasjon han observere han over tid. Som sagt alt dette kan være vanlig.

[Anonym bruker]

Hei

 

Klart at du kan snakke med fagfolk i barnehagen, men tror nok at visst de mistenker at det er noe "galt" med barnet ditt, ville de ha tatt dette opp med deg.

Men er du bekymret, så ta en prat med de.

Synes man skal være litt forsiktig med å hive frem diagnoser, for når du beskriver barnet ditt, så tenker jeg ikke på autisme/asberger.

Det meste som barn gjør er normalt, og spennvidden innenfor hva som er normalt, er stor. Her finner du barn av alle typer.

Det med å sette ting på rekke og rad er det mange barn som gjør. Mitt barn gjør også det.

Han har også skubbet og bitt andre barn, men det betyr ikke at han har en diagnose.

Dårlig søvn er det flere barn som sliter med.

Det at han kan sitte lenge og se tv gjør min gutt også.

Han er også flink å leke lenge og konsentrert om gangen, noe som i følge barnehagepersonalet er uvanlig, for de fleste 2-åringer har ikke ro til deg.

Du sier at du ikke vet hva du skal si, bare si det sånn som du føler det, så får du nok gode råd.

Mange kommuner har et tilbud hvor en ressursgruppe har mulighet til å oppsøke barnet i barnehage og se og observere barnet før evt. PPT skal kobles inn.

Ønsker deg og familien lykke til, ikke begynn å tenke ulike diagnoser på et så tidlig stadium.

 

[Anonym bruker]

Hei HI her, takk for alle tlbakemeldinger. Det er absolutt ikke min intensjon å få "satt en diagnose" på han ,men han er litt annerledes enn andre barn jeg har jobbet med opp igjennom årene- rart når det er ens eget barn. Og vi har mye konsentrasjonsproblematikk i familien, adhd, schizofreni osv.. så man begynner jo å tenke litt. De annsatte i bhg og jeg har allerede snakket sammen om diverse ting for 1/2 år tilbake, da han var veldig utagerende. Men så roet det seg så vi ble enige om å se ting ann.. men jeg tror jeg bare vil be om en samtale for å høre hvordan det går med han i bhg jeg. Så får vi se hvordan ting går fremover. Takk nok en gang for alle svar

[Anonym bruker]

Jeg ville bare si at jeg kjenner igjen mye av dette slik min sønn var også på den alderen, nå har er han snart 3 år og de siste månedene ar mye forandret seg..

Han sov aldri en natt igjennom før han var 2,5 år, da var vi på ferie og da vi kom tilbake sov han plutselig natta igjennom og har gjort det siden.. han var også sånn som skulle i vår seng og ble rasende hvis ikke han fikk det, men hvis han fikk ligge hos oss sovnet han med en gang.. Nå kommer han aldri til oss lengre..

 

Han klarte heller ikke og leke alene, var ikke interessert i tegning, lesing osv, men det har også endret seg veldig de siste månedene, nå kan han drive med bilene sine og ting i lengre tid..

 

Og han lo bare hvis vi prøvde og snakke til han, men det gjort han forsåvdt endel enda..

 

Jeg kjenner ikke gutten din, men utifra det du har skrevet så syns ikke jeg det hørtes så unormalt ut, men hvis du er i tvil er det bedre og snakke med barneagen og høre va de mener...

[Anonym bruker]

Etter å ha lest innlegget ditt og alle svarene syntes jeg du skal ta dine bekymringer alvorlig og ta kontakt med PPT for evt. utredning slik at dere kan få svar og enten starte trening/opplæring eller kunne gi slipp på bekymringene om det viser seg at det ikke er noe galt med gutten din.

 

En mors bekymring skal alltid tas alvorlig da det som oftes viser seg at mødre har rett.

 

Det finnes ca 50 ulike diagnoser innenfor autismespekteret, så om noe stemmer med autisme og noe med aspergers kan det være noe helt annet, men fortsatt innen for samme spekter.

 

Noen (eller var det HI) nevnte noe om at bhg ville ha merket dette sikkert, men det tviler jeg på, det finnes så lite kunnskap rundtomkring dette spekteret av diagnoser, så dette er nok heller tvilsomt.

 

Om det viser seg at det er noe innenfor autismespekteret er det veldig viktig å komme i gang med trening/opplæring så tidlig som mulig.

Hver time teller.

 

Har selv en sønn med autisme, vi startet spes.ped trening daglig fra 8 mnds alder, detter har gitt enorme resultater, men vi veit også det at det han ikke har lært seg til han kommer i puberteten vil han dessverre aldri kunne tilegne seg.

 

Det er forresten ikke normalt at barn driver med selvskading.

 

Ta kontakt med PPT, det er nok det mest riktige du kan gjøre, og viser det seg at dine mistanker er feil, er det ikke noe som er bedre enn det.

Lykke til!

 

 

[Ametyst]

Vår 2-åring har mange likheter med din. Det eneste er søvnen. Vi har lurt siden fødselen om han kunne ha ADHD. Han hadde egentlig alle tegn på det, bortsett fra at han sov godt (en venninne med en sønn som har ADHD sier at sønnen har sovet natta gjennom siden fødselen da). Nå er sønnen vår 2,5 år. Jeg er temmelig sikker på at han ikke har noen diagnose. Han vokser gradvis av seg intensiteten i det han gjør.

 

Vi snakket med bhg. om problemene og bekymringene (for han klorte, lugget o.s.v. der også). De tok oss på alvor og vi fikk god veiledning føler jeg (så var ped. leder) barnevernspedagog.

 

Det har vært flere "gjennombrudd": Først med språket, men når lillesøster startet i bhg. ble gutten som forvandlet (til det bedre). Han har nok vært veldig sjalu (men vi har ikke merket det, men når jeg tenker tilbake så var han så utagerende når hun ble født, at hvordan skulle vi merke at han ble "verre/annerledes da").