Gå til innhold

pakker kofferten snart jeg


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg er litt frustrert, rett og slett.

 

Jeg har vært hjemme i et år, pga fødselsperm. Dette året har gått fort, men jeg kjenner at jeg også savner livet der ute.

 

Jeg har dette året, tatt meg av mine barn, og to stebarn. Kjæresten min har jobbet vettet av seg, og har aldri tatt ansvar for babyen vår. Han er ikke hjemme engang, når han har pappa perm, fordi han jar det så travelt (har flere jobber). Jobber også som selvstendig næringsdrivende, og har prioritert tiden her når han har hatt pappa perm.

 

For min del, er det rett og slett blitt for mye. Jeg har tatt meg av unger fra morgen til kveld, til og med barna hans. Jeg har kjørt de, rydda soverom, rydda hus, vasket klær, og alt som hører til når man har barn.

 

Jeg vet rett og slett ikke om jeg gidder mer. Jeg føler at jeg snart blir gal, alt jeg gjør er å rydde, plukke opp grinete baby, høre på masete barn, og kjefte på unger. Og alt dette gjør jeg alene. Jeg synes ikke det er noe moro å være alene hele tiden.Jeg vet også at jeg svartmaler alt nå, men man skal jo tross alt leve livet litt også? Før jeg flytta sammen med ham hadde jeg et topp liv, hvor jeg følte jeg faktisk levde.

 

Jeg har flere ganger fortalt ham at han må være hjemme mer, fordi det blir litt for mye for meg med 3 egne barn, og 2 stebarn. Dette snakker han vekk, er ikke interesert i å høre. Han vil i det hele tatt ikke høre på noe av det jeg har å si, og siden kommunikasjon er mitt eneste verktøy her, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

 

Selv sier han at han er stressa, og snart møter veggen. Jeg ser jo også at han er sliten. Han er faktisk ikke nødt til å jobbe så mye, men mange kvelder bruker han på å sitte i telefonn og snakke med kunder, eller møtevirksomhet. De siste to dagene har han hatt vondt i bryst regionen, og han tror selv dette kommer av stress. Han nekter å ringe legen, og kan ikke forstå hvorfor jeg blir opprørt og sint pga dette.Han sier han ikke har tid til å bli sykemeldt!

 

Jeg vet ikke..... nå sitter jeg her og gråter og har mest lyst til å pakke koffterten med en gang jeg. Jeg som trodde dette skulle bli et koseår.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei!

Noen ganger trenger menn et spark bak, før de endelig forstår kvinnenes problemer.

Jeg synes du skal tenke på deg selv, og dine, og når det ikke siger inn i mannen din hvordan du har det, så er vel tiden moden for å pakke baggen. Jeg tror rett og slett ikke menn skjønner at vi mener alvor, før vi har flyttet ut!

Jeg måtte ta ut separasjon, før han innså at jeg faktisk mente det jeg sa!Nei, flytt ut og tving han til selv å ta ansvar for sine barn og sitt hus!Vi kvinner gjør det altfor lett for mennene våre mange ganger....

 

Hilsen en biomor!

Skrevet

Uff,dette var trist lesing.Dette livet kan du ikke fortsette med. Nå vet ikke jeg hvordan det er med biomoren til stebarna dine,men har dere de hele tiden? Uansett synes jeg du skal ta med deg barna dine å sove hos moren din noen dager de dagene dere har stebarna. Da tvinger du mannen din til å være hjemme med noen av barna iallefall,og kanskje han da skjønner at det kan være slitsomt det også.

Et annet tips kan være å planlegge dager/kvelder uten barna.Si at neste mandag skal du treffe venninner og at han må passe alle barna den kvelden. -Og han ikke den dagen,så bytt til dagen etter. Men ikke gi deg på det det.Du skal ut av huset uten alle barna! Du får begynne i det små også jobbe deg fremover.

Vil han ikke ta slike små steg med deg er jeg nok enig med hun over her:Flytt ut! Vet det er dramatisk,men du kan ikke leve som hushjelpen hans. Og skaff dere familieterapi det kan være enklere for han å skjønne hvis han hører det fra noen andre enn deg også.

 

Håper det ordner seg for dere.

Lise:)

Skrevet

Det er en forferdelig følelse å bli utnyttet på den måten. Og uakseptabelt. Jeg ville nok ikke godtatt dette nei. Kanskje det hjelper, som Lise sier, å dra bort noen dager. Fatter han ikke tegninga, ville jeg nok pakket den kofferten. Kjempedumt at mannfolk kan være så utrolig umodne noen ganger. Håper det ordner seg for deg!

Skrevet

det virker som om situasjonen som selvstendig næringsdrivende ikke er noe ideellt for han.. han bør vurdere å finne seg en fast jobb synes jeg. både med hensyn til seg selv og deg

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...