Usikker.. Trenger noen synspunkter.

[Bustehue]

Jeg ønsker meg barn.. nå. Det gjør ikke samboeren min. Det har han fortalt mange ganger..

 

Har ikke fortalt han at jeg ønsker meg nå, så vet jo ikke hvordan han vil reagere. Vi har jo ikke snakket om det sånn på ordentlig. Kanskje han blir klar når han vet at jeg vil?

 

På den annen side føler jeg at det er noe galt med meg. Jeg er 20 år, mange synes jeg er for ung. Kan ikke noe for hva jeg føler..

Er det dumt å ønske seg barn så tidlig? eller er det ikke så veldig tidlig?

 

Vi har hus, bil, båt.. Han begynner å nærme seg 30 og har fast jobb. Jeg studerer..

 

Hvordan kan jeg ta det opp med han? Vet ikke hva jeg skal si.. Han virker alltid litt brydd når det blir snakk om barn, og sier bare at han har ikke lyst på barn nå.

 

Plager meg mer og mer at jeg holder dette inni meg...

 

[-Mariposa-]

Som 27-åring synes jeg ikke du er for ung når du er 20, men trenger kanskje ikke stresse noe veldig (men jeg vet godt hvordan det er når folk har meninger om barn og alder, så om du vil ha barn når du er 20 så er det ditt valg og du kommer til å bli en like god mamma som en som er over 25).

Uansett, jeg synes du skal si dette til samboeren din. Det kan hende han ikke er klar over at dette er et sterkt ønske fra din side.

 

Lykke til:)

[Bustehue]

Takk for svar

 

Tok det opp igår kveld. Menn er mystiske vesener altså...

 

Han er visst klar for å få barn, men ønsker ikke nå. hm. Han vil at jeg skal være ferdig å studere og ha jobbet noen år først.. Vi har visst mer enn nok med oss selv, hva nå enn det betyr da?!

 

Vi har akkurat flyttet og ikke kommet i orden, en del oppussing som må gjøres. Det skjønner jeg jo at kan være en fordel å få gjort..

 

Sa til han at hvis jeg skal være ferdig på skole og jobbet noen år så snakker vi jo 5-6 år fram i tid, og det synes jeg er altfor lenge.

Da var han plutselig for trøtt til å snakke mer om det.... Blir forhåpentligvis mer om temaet ikveld..

[-Mariposa-]

Så flott at dere fikk snakket om det, selv om han ble litt trøtt. Kanskje en slags forsvarsmekanisme for å ikke ville snakke om det? Sånn var i alle fall eksen min, når jeg var lei meg og ville snakke om noe alvorlig, da sovna han!

 

5-6 år høres veldig lenge ut ja. Men kanskje dere kan klare å møtes på halvveien? Lykke til med mere samtale i kveld:)