Vanskelig valg

[bitten61]

Er ny her på "barn i magen". Er 46 år, og blitt gravid. Har to voksne barn på 24 og 25 år, 2 barnebarn, skilt, har truffet en ny mann og er nå gravid. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, abort eller ikke? Har snakket en del med samboeren min, men ikke med barna mine. Er usikker på hvordan de vil takle det å bli storesøsken nå.....i tillegg at jeg også har barnebarn. Føler meg sprek, men synes kanskje jeg er vel "gammel" til å få ett barn til. Vet at det mitt valg, men synes det hadde vært fint å få noen kommentarer el synspunkter på graviditet i min alder.

Usikker....

 

 

[Agne]

Først og fremst så vil jeg gratulere deg. Gratulerer, gratulerer, gratulerer, gratulerer.!!!

 

Det er sånne som deg som er med og gir oss andre "gamlinger" håp om at det går an å bli gravid tross alder.

 

Jeg synes ikke du må tenke på hva de voksne barna dine mener om saken, de er voksne, har sitt eget liv og det har du også. Jeg hadde ikke betenkt meg et sekund, jeg hadde hoppet i taket av glede om jeg hadde vært i dine sko. Du kommer til å angre dypt om du avbryter dette svangerskapet, tror jeg da.(jeg kjenner jo ikke deg, men alikevel tror jeg det).

[viny]

Gratulerer så masse . Jeg er på samme alder som deg blir 46 i løpet av dette året.og prøver på en liten spire selv. Har 2 attpåklatter på 5 og 4 år og prøver på en til før det er for sent. Har 4 voksne barn som synes det var helt ukomplisert og veldig gøy da den første attpåklatten kom . Klart du må gå dette løpet ut du aner ikke hvor gøy det er å være småbarnsmor i en godt voksen alder en helt annen ro ingen stress . Dessuten så vil ikke dine voksne barn få et slikt søskenforhold som hvis de hadde vært tettere men hva gjør det, de vil ganske sikkert se på dette som spennende og tre støttende til ved behov. Mine barn er veldig opptatt av sine småsøsken og selv om de har egne barn nå så må de hjem en gang om dagen for å hilse på dem. Like populært for alle parter.

[Dotten]

Så lenge du er frisk og fin ellers, så ser jeg ingen grunn for at dere ikke kan beholde. Men, klart bør din nye mann også være klar for dette. Om du skulle bli alene, vil det kanskje stille seg litt anderledes. . . . da du vil bli alene om det meste. Men i bunn og grunn, så lenge kroppen din fortsatt vil og kan produsere små babyer, så vil jeg anbefale deg å beholde i hvert fall. Det hadde nok jeg gjort. Hadde ikke klart å gjennomføre en abort.

 

Når det kommer til de voksne barna dine, bør de også være såpass voksne at de unner deg gleden av små barneføtter igjen, i tillegg til barnebarna. Tanten eller onkelen blir jo yngre enn nevøer/nieser, men det er helt vanlig i dagens samfunn.

 

Håper du kommer til et valg du kan leve med, og ikke minst at du får støtte fra alle rundt deg. Ikke ta et valgt utfra ønske til noen andre enn deg selv, så lenge du kan leve med det

 

Jeg hadde f.eks. ikke tatt abort fordi noen andre ville at jeg skulle gjøre det. Det er nesten dømt til å "mislykkes" og forholdet oss i mellom kunne nok aldri bli det samme igjen, pluss at jeg tror jeg ville angre aborten!

 

Masse lykke til med valget ditt uansett, og om det skulle være å beholde, ønsker jeg deg all mulig lykke i svangerskap og med fødsel, gratulerer så masse og kos dere Om du skulle velge abort, ønsker jeg deg fortsatt alt godt, og håper du får masse støtte av alle dine kjære!!!

 

 

[Beth]

Først: Gratulerer masse!

Dernest: du må kjenne på kva som er rett for deg, men sidan du har barn frå før, veit du jo kva du går til (sjøl om det er lenge sidan sist). Eg ville i alle fall ikkje legge vekt på kva omgjevnadene (barn etc) måtte meine. Om du er sprek og føler deg klar for ansvaret, tykkjer eg berre du skal behalde. Eit barn er uansett eit lite mirakel, og særleg i vår alder. Eg er 45, og veit at eit barn ville medføre store endringar i livet mitt, men er temmeleg sikker på at det vil vera verdt det. Men eg skjønar tvilen din også. Lykke til med det viktige valet.

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Tviler ikke på at du kommer til og ta godt vare på ungen=))

Men har du virkelig lyst og få et barn på heltid igjen???

Mamman min fikk broren min når hun var 38 år...da gikk det kjempe bra...men nå merker jeg på hu at hun begynner og bli "sliten" av og ha barn....Og tenk på ungen da som får så "gammel" mor....hmmm...mener ikke noe vondt med dette altså...men jeg har alltid sagt at jeg skal være en ung mor...har ei datter på snart 20 mnd og venter en til i januar....og jeg er 21 år....

[jenkas69]

Lill, Rikke A og spire i magen - hva er poenget ditt egentlig?

 

* At du ikke tviler på at hun kommer til å ta godt vare på ungen? Det er vel bra - at ungen kommer til å få en god mamma!

* At DU lurer på om hun vil ha barn på heltid igjen? Det er jo det hun skal finne ut av, spørsmålet har hun allerede stilt seg...

* At mammaen din begynner å bli sliten av å ha barn? Mammaen din er ikke den samme som har lagt inn dette innlegget. Du kan ikke generalisere fra en til alle - det som gjelder for en gjelder ikke nødvendigvis for en annen.

* At ungen kommer til å få en gammel mor? Alt er relativt. Mange vil si at den ungen er superheldig som får en moden, reflektert, erfaren mor, som for alt du vet er sprek og frisk og lever et aktivt og sprekt liv til hun er 98. Dessuten voksne søsken og jevnaldrende søskenbarn.

* At du vil være en ung mor? Fint at du vet hva du vil, men dette innlegget gjelder ikke deg. Det som er riktig for deg har ingenting med andres valg å gjøre.

 

Vi kunne dratt i gang en debatt om veldig voksne vs veldig unge mødre her, men ser ikke poenget med det. Det finnes ikke noe riktig eller galt universalsvar på disse tingene. Verden er ikke svart-hvit og passer ikke inn i en ferdigdefinert A4-boks. Heldigvis! Vi er alle forskjellige og farger verden på hver vår måte. Livet blir litt mer spennende hvis vi får med nyansene:)

 

Lykke til med dine to små!

[jenkas69]

Bitten61; gratulerer med graviditeten!

Skjønner at du står overfor et stort valg nå. Hva jeg mener litt generelt om dette leser du kanskje delvis ut fra mitt svar til den ungen moren rett over her.

Du sier jo selv at dette er ditt valg, så da behøver ikke jeg gjenta det:) Men det er egentlig det viktigste her, at det er ditt valg.

Heldigvis tror jeg det er sånn at verden begynner å bli litt mer åpen for at folk velger forskjellig. (Eller så er det bare jeg som begynner å bli mer likegyldig til hva andre mener om mine valg...)

 

Jeg mener at alder ikke er avgjørende for hvordan du takler morsrollen. Livserfaring derimot tror jeg er et gode! Voksne søsken og jevnaldrende søskenbarn høres også ut som et stort pluss for et lite barn.

Samtidig skjønner jeg tvilen din. Selv jeg som er aktiv prøver kjenner av og til på engstelsen ved det ukjente, det å plutselig få snudd om på livet mitt.

Ønsker deg lykke til med avgjørelsen!

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Var det innlegget til deg eller???? Skriver det jeg mener og føler...ikke bland deg i hva jeg skriver...når innlegget ikke var til deg...

[Kjempeglad mamma]

Kjære Bitten!

Gratulerer! Ikke lett å gi råd når alt jeg tenker på om dagen er om jeg skal prøve på et søsken til datteren min eller ikke!! Jeg er 38 år, altså heller ikke ung.

Føler du deg sprek og glad, og faren er med på tanken, ville jeg ikke fundert så mye mer. Hva de voksne barne dine mener om saken, ville jeg ikke ofret en tanke - med mindre det er støtteerklæringer. Klart du vil være en godt voksen mor, men det har absolutt sine fordeler. Du har masse erfaring, både i livet og som mor. Dessuten har du flagret fra deg. Økonomien er forhåpentligvis stabil også. Et barn vil helt klart begrense friheten deres en del år - det vet du jo alt om - men de gir enorm glede, og da glemmer man det man eventuelt må gi avkall på i småbarnstiden.

Kjempe lykke til - uansett hvordan utfallet blir!

[jenkas69]

Lill, RikkeA og spire i magen

For å svare på spørsmålet ditt; innlegget var ikke til meg nei.

Antok bare at alle kunne gi respons på innlegg i 'offentlige' tråder, også på de innleggene som ikke er rettet mot en selv...

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

jenkas69...du kan bare skrive svar på alle innlegg du vil du for min del...men ikke kom her og si hva jeg skal mene og føle...

Hun som skrev innlegget hadde lyst på andre sine synspunkter...og da svarte jeg henne hva jeg mente....det er hennes valg som hun skriver,men personlig syns jeg hun er for gammel....sa min mening...men syns det er koselig om hun tar den også jeg...

 

[Beth]

Det er ei ærleg sak å meine at ei dame på 46 er for gammal til å få barn, men når du postar eit slikt innlegg på ei side for "vaksne damer", må du jo rekne med reaksjonar. Tåler ein ikkje svar på tiltale, bør ein kanskje vera litt meir forsiktig med kva ein skriv. Det er nå MI meining.

 

Og dessutan er vel ikkje du den rette til å koma her og prøve å diktere kva andre skal svare på: forumet heiter faktisk "over 35 år og prøver". Du er 21 år og allereie gravid, som du sjølv har påpeikt.

 

Forøvrig skjønar eg ikkje heilt argumentet med "stakkars ungen som får så gammal mor". Dei fleste vil nok foretrekke å vera fødd framfor alternativet, som jo i dette tilfellet slett ikkje er å få ei ung mor, men ikkje å bli fødd i det heile tatt! Logikk kan vera vanskeleg...

 

Infam helsing

[corleone]

Kjære Lill, alder er et så alldeles relativt begrep! Det finnes kjempespreke 40+ åringer som egner seg utmerket som nybakte foreldre og kjempeumodne 20-åringer som kan bli til belastning for barn de måtte få. Dette er ikke persolig ment. Du på 21 klarer kanskje desverre ikke veldig godt å sette deg inn i livet til en som er mer enn dobbelt så gammel som du. Klart du har en mening og det er vel og bra men for å gi et råd må man nesten føle litt empati med personen du gir råd til. Du føler gjerne at HI er kjempegammel i forhold til deg men for å vite hvordan en på hennes alder tenker og føler må du leve litt mer, uten å mene noe vondt med dette. Jeg husker meg selvda jeg var på din alder og jeg tenkte at til jeg er fylt 25, er jeg nok ferdig med barn. Men, jeg fikk mitt første det året jeg fylte 26 og nestemann kom i fjor (jeg var 35). Enda føler jeg at jeg har overskudd til ett til, så hvem vet om og når det blir. Vi velger forskjellig og det er sikkert gode grunner til det.

 

Personlig synes jeg det er kjempekoselig at HI har en liten i magen og selv ville jeg ikke tvilt på om jeg skulle beholde. Klart jeg hadde gjort det. Det å bli gravid i den alderen er jo en bekreftelse på at man er frisk og at alt fungerer som det skal. Det viktigste er at faren er med på tanken, barna kommer nok etter når de får se den lille.

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Jeg vet jeg er ung...og dere mener jeg ikke har noe her og gjøre....men syns det er spennende og være på alle forum jeg....må få svare på det jeg vil....og før dere komenterer mine innlegg så les dem ordentlig a...jeg har aldri sagt at det er synd på den ungen fordi den får en "gammel" mor...for det syns jeg absoutt IKKE....men JEG syns det er for gammelt og få en unge når man er 46 år...uansett hvor sprekk og sånn man er...mener ikke at hun ikke klarer og ta vare på den unge fordi hun begynner og bli gammel,for det vet jeg vel at hun klarer...syns rett og slett man bare er for gammel når man er 46 år....det er min mening uansett hvor mye dere prøver si jeg har feil....

 

Men lykke til uansett hva du bestemmer deg for....=)))

Føler med deg,har tatt en abort før og vet hvor vanskelig valg det er...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg vil gratulere deg så mye! Alder er bare tall i min verden. Jeg er lærer og kjenner mange "eldre" mødre, det elste 54 år da hun fikk sitt siste barn. I dag er barnet 14 år, dette har gått helt fint.Jeg er selv 37 år, snart 38 år. Jeg venter mitt første barn om 4 månder. Jeg hadde ikke tenkt å vente så lenge, men var bevist på at jeg skulle være godt voksen. Hadde selv en mor som var 17 år, så jeg har gjort meg opp noen tanker i livet. Jeg har hatt en snill mor, men jeg har fått merke at hun ikke var moden for morsrollen, selv om hun gjorde så godt hun kunne. Jeg var ofte hos mine besteforeldre, noe jeg ikke har tatt skade av men heller mange gode minner. Gjennom min jobb har jeg sett forskjell på modne mødre og etter min mening for unge mødre (ikke alle under en kam, men et stort antall), det som kjennetegner mødre i "høy" alder er at de stiller opp og følger opp barna sine. De er mer sikker på seg selv og har mer tid til barna. De fleste rundt 40 år har opparbeidet seg høyere lønn, er godt etablert noe som fører til at det ikke blir sene timer med overtid osv og er mer sikker på seg selv gjennom et lengere liv med flere erfaringer. Dette med alder og helse syns jeg er noe tull, da en 40åring i dag som regel er aktive mennesker og oppdatert på det meste. De fleste er ferdig med det rastløse livet med aktivt uteliv , noe jeg ser på som en fordel for barna. Jeg forstår at du må ta et valg, men ikke la alderen avgjøre dette hvis du ellers har en normal helse. Jeg er sikker på at dine barn etterhvert vil venne seg til tanken og at de blir glad i den lille babyen. Ønsker deg lykke til!

[Babyluren]

Hei og gratulerer med frisk kropp!

 

Mitt innlegg er kanskje ikke av de mest opplarende, men jeg tenkte jeg kunne fortelle bilte litt av min erfaring fra venner som er i den situasjon som ditt barn vil komme til å bli i, om du velger å beholde.

 

Jeg hadde en god venninde under studiene. HUn var på min alder, men fortalte en gang at hun var attpåklatten i familen. Foreldrene hennes hadde vært nærmere 50 da hun ble født, og som hun sa: "jeg skulle vel egentlig endt som en våt flekk på lakenet". Hun hadde mye eldre søsken, og som hun sa, hun hadde ikke hatt så veldig mye kontakt med dem i oppveksten, men de var veldig gode venner nå. Hun sa at hennes foreldre var gamle og hjemmekjære og likte å dra til syden på vinteren, men i likhet med meg var hun en ubetinget mammadalt og var ofte innom eller snakket i telefonen med dem og ikke tvil overhodet at hun satte stoooor pris på sine foreldre. Nå var vi jo begge i tyveårene, og forbi det stadiet da du skammer deg over mor og far, men når du er i rette alder så er jo alt mor og far gjør galt, uansett alder. Jeg traff faktisk moren hennes noen ganger, uten at det var grunn til å tenke at dette er en gammel dama på noen måte. Når hun fortalte fra sine barndomsminner fortalte hun om en god og trygg oppvekst med foreldre som var til stede og som støttet og oppmuntret hele veien.

 

På barneskolen hadde jeg en klassevenninde på samme alder, og hun hadde en liten bror. Vi vokste opp, valgte utdanning og både hun og broren flyttet ut. Jeg møtte moren hennes på butikken noen år senere, med stor mage, tydelig at det var en ny på vei. Jeg hadde jo vært inn og ut av hoset der i alle barneår, så måtte jo spørre, og jo det var nr. tre som var ventet. Hun trodde hun hadde kommet i overgangsalderen, men jammen meg ikke, og hun gledet seg til å bli mor på nytt. Hun fikk en gutt. Min mor møtte henne et par år etter og fortalte at min mors venninde gledet seg over å ha småbarn igjen, selv om hun til tider ble mer sliten så hadde hun også mer erfaring.

 

Til sist et lite minne fra vidregående. Hadde en jente i klassen, av meget rik familie. Kjente ikke henen så godt, men viste at hun hadde en ung mor og en eldre far. Husker vi skulle ha foreldremøte, og da kom det en eldre gråhåret mann med stokk, vil anslå noen og 70. Husker også at hun ikke følte seg veldig komfertabel med situasjonen. Alikevel er det et tankekors at alle aksepterer at man kan bli far i (svært) moden alder, men ikke mor?

 

Jeg er av den mening om at du og mannen må ta avgjørelsen sammen. Alle andre aksepterer det dere har valgt etterhvert uansett. Jeg er nå uansett av den oppfatning at alder og erfaring ikke er noen dårlig ballast å gi videre til et barn. Syns noen her inne virker vel unge og umodne til å få barn, men enhver må ta sitt valg.

 

Og husk hva som sies:

Jo yngre du er jo friskere barn får du, jo eldre du er jo klokere barn får du!

 

Lykke til med valget!

 

(jeg er 27 og venter min første nå)

[corleone]

Jada, Lill, det er bra å ha egne meninger men jeg mener fortsatt at du har i din alder ingen anelse om hvordan du kommer til å tenke som 40+ åring. Kanskje går du og partneren hver til sitt om noen år, selv om det kan virke urealistisk per i dag, kanskje vil du møte en ny mann og ønske å få et nytt barn med han da? Livet er ikke forutsigbart.

 

Dessuten er jeg rimelig sikker på at en som hadde forvillet seg inn på Ung mor- sidene og begynt å preke om hvor "feil" det var å få barn i tenårene og barnebarn før en fylte 40, så hadde denne personen fått ganske så mye mer pepper enn det du har fått her.

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Jeg bryr meg ikke om jeg får litt pepper jeg....og jeg vet godt at jeg og min samboer kan gå ifra hverandre....men en ting vet jeg og det er at jeg ikke skal ha barn når jeg blir så "gammel" men men bare kjeft dere...er bare missunlig og bittre for at dere ikke begynte og tenke på barn før...og at jeg er så ung og venter min andre....

Jeg er kanskje ung men ikke umoden....får høre det daglig jeg at jeg er en så fornuftig og god mor....så man kan være ung og god mor...ikke alle unge er like vettu...

[Cmoi]

*Lill,Rikke A og spire imagen*

 

Klarer ikke la være å si noe, men du virker jaggu ikke moden spør du meg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Enig med deg Cmoi. Å si at noen er missunlig for at de har fått barn i ung alder, det er tull. Jeg har gjort et bevisst valg og ventet til jeg var ferdig med utdannelsen. Jeg ville også jobbe noen år, slik at jeg fikk en fast og sikker jobb. I tillegg ville jeg sikkre barnet økonomisk trygghet. Vi er etablert, har spart opp penger gjennom noen år slik at barnet ikke skal mangle noe. En annen ting er at jeg har mye mer erfaring enn jeg hadde i 20 årene, jeg er også ferdig med utelivet ikke det at man ikke går ut en og annen gang men ikke slik som før. Jeg vil si at jeg er i like god form som i 20 årene, men så trener jeg nesten hver dag. Jeg ser med andre ord ikke en eneste negativ ting med å få barn nå heller motsatt. (38 år)

[corleone]

Ja, Lill, modne mennesker har nok litt lettere å sette seg inn i andres situasjon... Sorry.

 

Som du kanskje har forstått, så har HI allerede voksne barn og har dermed ikke begynt å tenke på unger for sent. Selv er jeg glad for at ikke barna mine kom så tidlig som dine. Jeg har tatt en forholdsvis lang utdanning uten å gjøre kompromisser, levd det glade studentliv og vet per i dag at jeg ikke har gått glipp av noe i livet så langt.

 

Denne tråden har nok gått ganske langt fra det HI lurte på, jeg ønsker henne fortsatt lykke til med avgjørelsen. Synes det er flott om hun klarer å bære fram et barn til.

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Dere får mene det dere vil vet jeg er moden jeg....og er RIMELIG ferdig med og feste sånn fært jeg også....klarer jeg meg fint uten gitt...

Godt vi har hver våres meninger...at det går ann sier jeg bare jeg...tenk og lage en SÅÅÅ stor sak ut av at jeg sa min mening her a....vet ikke hvem som er umodene her jeg...

Og det med penger...

 

[Beth]

He-he, det er jo ikkje AT du seier meininga di, men måten du gjer det på som er problemet.

 

Sjølv tykte eg vel ikkje det første innlegget ditt var så ille, men dei seinare innlegga dine, etter at du hadde fått reaksjonar frå andre enn hovudinnleggar - er jo LITT trumpete. Enkelte vil rimelegvis oppfatte det som umodenhet når nokon skriv "ikkje bland deg, du da". På dette forumet er vi vaksne damer, og det er kultur for å respektere kvarandre sjølv om vi har ulike meiningar. Alle har like stor rett til å svare på innlegg her inne, også vi som (i dette tilfellet) ikkje er hovudinnleggar.

 

Mor mi var 22 da ho fekk meg, så eg veit at unge mødre kan vera gode mødre - noko du sikkert også er. Men gamle mødre kan også vera gode mødre, og barna som har gamle mødre har jo ikkje akkurat noko alternativ - bortsett frå ikkje å vera fødd i det heile. Personleg er eg glad eg er fødd! (Men Lill har rett i ein ting: pengar er neppe viktigast).

 

Denne tråden har visst vorte litt av ein metadebatt, men eg håper Bitten likevel får noko ut av svara. Dei "gamle damene" her på forumet støttar deg i valet ditt. Vi veit kor vanskeleg det er. Lykke til, Bitten!

 

 

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Ja dette har vel tatt litt av....men jeg forsvarer meg når jeg får komentarer...har aldri sagt at en eldre dame ikke blir en god mor osv....for jeg tror at hun blir en god mor....og dere damer som er her har jo selvfølgelig mer livserfaring enn meg....sier seg jo selv....men dere trenger ikke ta helt av for det....skjønner at dere er i en vanskelig situasjon....jaja...