Da var lille Victoria født...

[BabyV]

Endelig kom den lille prinsessa vår til verden. Det ble 10 dager etter ul termin så det var på høy tid at ho ville vise seg fram. Takker for all støtte her på 3tri, nå beveger vi oss videre til andre forum som er mer barnerettet enn her :-D

 

Her kommer min fødselshistorie. Den er veldig lang da jeg hadde behov for å skrive den alt som skjedde mens jeg lå på sykehuset.

 

 

Onsdag 26.09.07 – 9 dager etter ul termin:

Våknet opp ca kl 09:00 og måtte som vanlig tisse. Gikk på do og deretter tilbake til sengs. Hadde akkurat lagt hodet ned på puta igjen før jeg kjente noe vått i trusa. Tenkte at nå gikk vannet og sprang inn på do igjen. Men det var ikke vannet som gikk, men enormt med slim og litt blod. Trodde slimproppen min hadde gått for noen uker siden, men tydeligvis ikke for det må ha vært det som skjedde nå.

 

Hele dagen gikk jeg rundt med murringer i rygg. Men jeg hadde også til tider veldig vondt på venstresiden i korsryggen. Det eneste som hjalp var varme omslag. Fra og med ca kl 18:00 så begynte jeg å få noen jeg kunne kalle uregelmessige sammentrekninger. Dem startet med en steinhard mage og bevegde seg rundt til korsryggen og endte med en følelse som om jeg måtte bæsje. De gjorde ikke så veldig vonde unntatt på venstresiden i korsryggen. Her gjorde det så vondt at jeg hadde bare lyst til å gråte hver gang en sammentrekning kom. Ringte føden angående dette og iflg dem så var det noen som kunne få slike smerter i rygg og det var ingenting å gjøre med det unntatt å bruke varme omslag hvis det hjalp. Så da ble mannen min springende frem og tilbake mellom meg og vasken for å holde håndduken varm. Fra og med ca kl 21:00 så kom sammentrekningen hvert 8 minutt. Dette fortsatt helt frem til kl 01:00 og da ringte jeg føden igjen.

 

Torsdag 27.09.2007 – 10 dager etter ul termin

Kl 01:30 Ankomst sykehus

Ble tatt imot av jordmor og undersøkt. Det ble konstatert 3 cm åpning og ctg registeringen viste rier ca hvert 4-5 min. Glad og lykkelig ble jeg innskrevet og Andreas kjørte hjem for å hente noen ting til seg selv + kjøpe noe frukt og sjokolade. Jm ringte en jm student som skulle være sammens med oss gjennom hele fødselen.

 

Kl 02:00 Aktiv fødsel

Iflg jm så startet den aktive fødselen kl 02:00. Så fra og med nå begynte riene og bli sterkere, men dem var fortsatt helt overkommelig. Jeg fikk klyx og satt på do gjennom noen rier. Det var ikke noe særlig.

 

Kl 03:00

Riene er fortsatt overkommelig. Jeg puster meg gjennom dem, mens Andreas dupper litt. Vi forbereder oss på en lang dag i og med at fødselen startet på kvelden. Jm studenten er sammens med oss og vi prater om felles venner og bekjente mellom riene.

 

Kl 04:00

På tide med en ny undersøkelse. Jeg velger selv å gå bort til undersøkelsesrommet enn å bli undersøkt der jeg var. Opp på benken, puste meg gjennom ei ri og får deretter konstatert 8 cm åpning. Jeg tror ikke det er sant! Fra 3 til 8 cm på 2,5 time og ikke har riene vært så veldig ille heller. Jm sier at ho regner med at denne babyen kommer før ho drar hjem. Jeg går tilbake til Andreas og nå begynner riene å gjøre virkelig vonde. 4-5 rier kommer som kastet over meg uten pauser før jeg får 1 minutts pause, deretter 4-5 rier til.

 

Kl 05:00

Jm sjekker åpningen igjen og nå er det 10 cm! Jeg flyttes over fra miljøstuen til fødestuen. Får beskjed om å sette meg på huk og presse. Jeg gjør som jeg får beskjed om og etter noe pressing så går vannet. Fantastisk deilig følelse. Men nå roer riene seg, deilig for meg, men jm liker det ikke. Blir sjekket på nytt og nå er det bare 8 cm åpning.

 

Kl 06:00

Jeg nyter de litt roligere riene, men jm vil ha fart i sakene så jeg settes på drypp

 

Kl 07:00

Fra og med nå så husker jeg ikke helt rekkefølgen på ting. Jeg husker at jm sa at ho trodde dette kunne være en stjernekikker, deretter trodde dem at hendene til lillepia kom samtidig som ansiktet.

 

Ca kl 08:00

Vaktskifte og ny jm overtar. Dem skrudde dryppet mer og mer opp, men jeg fikk ikke lov til å presse selv om det presset. Prøvde meg på lystgass, men den kastet jeg bare bort etter 5 forsøk. Ble bare kvalm av masken fremfor ansiktet. Begynte å bli så sliten at jeg sovnet mellom riene selv om dem kom hvert annet minutt. Etterhvert så blir jeg kommandert til å ligge på siden med den ene foten i holderen for å begynne å presse. Jeg er livredd og tør ikke å presse til å begynne med, men etterhvert så må jeg bare. Holdt Andreas i hånden til å begynne med, men til hans glede så kommanderer jm meg til å holde i senga istedenfor. Jeg trengte noe som ikke ga etter og iflg Andreas så gjorde det visst veldig vondt når jeg klep han.

 

Kl 10:00

Etter å ha presset ei stund så ringer jm etter en lege. Ho er blitt veldig usikker på hvordan ungen ligger. Legen kommer og undersøker meg og konstaterer at dette er en såkalt pannefødsel. Istedenfor at lilepia kommer med haken nedpå brystet så har hun løftet hodet så pannen kommer først. Verken jeg eller Andreas skjønte så veldig mye mer før dem var på full firsprang med meg ned til operasjonssalen. Her blir det ks. Jeg er lykkelig og glad for at dette snart er over, men litt oppkavet over at som plutselig skjer rundt meg. Jeg får et par rier på vei ned til operasjonssalen og får streng beskjed om bare å puste meg gjennom de. Den her ungen skal ikke lengre ned i bekkenet. Jeg mister Andreas på veien, men fikk beskjed om at jeg ble fraktet gjennom den sterile sonen og han måtte gå gjennom en annen sone. Kommer inn på operasjonsssalen og her er det haugevis med mennesker. Blir først presentert for anestesilegen som setter en spinalbedøvelse i ryggen min. Endelig slapp riene taket i kroppen min og jeg kunne slappe av. En dame forteller meg hele tiden hvem som er i rommet og hva dem gjorde, så jeg hadde hele tiden kontroll på framdriften. Plutselig var Andreas der også i grønne klær og med munnbind. Den grønne skjermen mellom oss og magen min var satt opp og nå var alt klart. Fikk beskjed om at nå taes ungen ut, og mens jeg og Andreas holdt hverandre i hendene og så på hverandre så hørte vi det første skriket. Begge to begynner å strigråte og ikke lenge etter så titter ei lita jente frem over det grønne forhenget. Hun er kraftig hoven, blå og sammentrykt i trynet etter å ha stått å stanget. Jeg får bare sett i ho 5 sekunder før jm tar henne med seg opp til føden for kontroll. Andreas blir med dattra vår, mens jeg blir sydd. Endelig slippes alt av angst og spenning ut av kroppen min og jeg starter å skjelve ukontrollert i hele kroppen som ikke er bedøvd. Etter at jeg er ferdigsydd så blir jeg trillet til overvåkningen der jeg får noen sprøyter som stopper skjelvingen. Jeg blir ordentlig døsen og vil sove, men først vil jeg hilse på mannen og dattra mi. Dem kommer innom og jeg får hilst ordentlig på Victoria for første gang. Har ho inntil meg i 10 min før dem må gå igjen. Endelig kunne jeg sove. Alt var ok.

 

15:00

Kommer opp til føden igjen og blir forent med den nybakte pappan og Victoria. Får vite at ho veide 4450 gr, var 52 cm lang, 37,5 cm rundt hodet og var født 10:39. Så det var ikke ei lita jente. Pappan skrøt over hvor snill ho var og det var helt tydelig at her var det allerede knyttet sterke pappa-datter bånd. Resten av dagen brukte jeg på å sove og prøve å mate, mens pappan bare hadde lille Victoria på fanget.

 

Fredag 28.09.07 ->:

Jeg ble i bedre og bedre form og kunne ta mer og mer del stell av Victoria. Så det jeg manglet av morsfølelse med en gang kom for fullt i løpet av de neste dagene. Iflg jordmødrene på sykehuset så har jeg nesten vært gjennom 2 fødsler, et vanlig og et ks så det er ikke rart at jeg er helt utmattet. Ammingen sliter vi fortsatt med, men håper jo å få det også i boks snart. I disse dagene viser mannen min en ny side med seg selv. Han har vært enestående og så stolt over dattra si. Når jeg har vært sliten så har han tatt ansvar for besøket som har kommet innom og han har vist ho frem og fortalt alle som vil høre om henne hver eneste lille detalj om både fødsel og dagene etter.

 

Mandag 01.10.07

Dro hjem fra sykehuset og storkoser oss hjemme. Mye nytt, men duverden så deilig det er å være mamma. Tanken om en søster eller bror er ikke langt unna.....

 

[Lille Bo]

Gratulerer så masse med jenta di! Sitter her med tårer på kinnene.

 

Og takk for et veldig fint innlegg! Syns beskrivelsene dine, til tross for dramatikken på slutten var veldig beroligende. Og også det at du faktisk kan tenke deg å gå igjennom dette en gang til så kjapt etterpå.

 

Kos deg med jenta di : )

[*1+1=2 små*]

Gratulere med jenta di:)

 

Det høres ut som en slitsom fødsel, men alt gikk jo bra til slutt!!

[velsignet med to]

Gratulerer så masse! Gleder meg sånn til det er min tur

[Birgitte82]

å herlighet...Gratulerer så utrolig mye!!sitter her og strigråter jeg!!hehe;) har termin i morgen og gleder meg bare så utrolig mye til det er vår tur!! Syntes det var en utrolig fin historie på tross av dramatikken.. ser nesten for meg det lille nurket som titter over forhenget og kan kjenne den enorme lykkefølelsen og lettelsen man kjenner når alt er over...buhuuu!her tar hormonene helt overhånd snart! høres ut som en veldig søt pappa også Lykke til videre alle tre!!

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Wow...

Du har nå gjort en fantastisk god jobb!!! Den skal du ha!!

Gratulerer masse med den lille store prinsessen )

Sitter med klump i halsen og smiler og prøver å holde igjen tårene her. Hvis jeg først begynner klarer jeg ikke stoppe, og vi får snart besøk. Hehehehe....

Gleeeeeeeder meg til det er min tur!!!

 

Kos dere masse!!

[Heiaar har blitt 2-barnsmor]

Gratulerer masse med prinsessa :-) Et utrolig flott og rørende innlegg. Kos dere masse i tiden fremover.

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

gratulerer så mye da =) kose dere med lillepia =)