i dag hadde mamma blitt 49 år...

[miss_chica]

men det ble hun ikke. hun døde i fjor sommer, bare 47 år gammel. helt uventet.

akkurat det samme skjedde med pappa for 10 år siden.

må si jeg savner henne utrolig mye nå som jeg sitter her med en høygravid mage. hun var så utrolig glad i min første sønn, og han her kommer hun ikke til å oppleve engang.

uff, dette var trist egentlig.men livet må gå videre.

syns bare det er så utrolig dårlig gjort at jeg må være foreldreløs og enebarn, mens andre glemmer å sette pris på dem man har.

så husk det jenter, foreldre kan være utrolig masete og plagsomme i blant, men det er bare fordi de bryr seg om dere =)

 

så denne dagen skal jeg benytte til å være sammen med min lille familie som jeg selv har startet, og kose meg masse med dem.

 

 

[Gjest]

Det var trist å lese om mamman og pappan din. Det er virkelig tøft å miste foreldrene sine så tidlig. 47 er ingen alder...

 

Mine foreldre er som de fleste andre. Verdens snilleste, men også plagsomme iblandt. Det er viktig å vise at man setter pris på de så lenge de er til stedet. De fleste fortjener det.

 

Jeg vet også at det er de som har foreldre som ikke bryr seg i det hele tatt... En tanke går til de også...

[dollypopp *tvillinggravid*]

Huff,så trist!!

pappan min døde da han var 42.utrolig urettferdig.

skal hvertfall passe på å fortelle barna mine hvor fantastisk

han var,det kan jo du også gjøre.

selv om de er borte er de ikke glemt.

 

sender en klem

[pandabjørn]

huff det var trist å lese at du har mistet dine foreldre så alt for tidlig

+ at du er enebarn også gjør ikke saken lettere...

det er sant som du sier at man får være glad de som har foreldre og som kanskje kan bry seg litt mye noen ganger så er det mye bedre enn å ikke ha foreldre.....

[Gjest]

Huff... Livet er så urettferdig noen ganger Skjønner at dette blir en tøff dag for deg vennen. Men du får kose deg med din nydelige lille familie. Og du har helt rett i at man virkelig bør ta vare på de man har rundt seg.. Det er utrolig viktig!

 

Stooor klem til deg

[nieIDA *med nr 4 e FØDEKLAR*]

jeg føler virkelig med deg. jeg mistet pappa helt uventet i sommer. han og eldste gutten min var bestevenner og nå er han bare borte...

håper alle som fortsatt har foreldrene sine i live vet å sette pris på dem...

[snartgift.no]

Snufs:( Det var trist å høre! Min mor ble bare 48 år, hun døde i fjor hun også - det er så ufattelig meningsløst. Men jeg er veldig takknemmelig for dem jeg har igjen. Har gode besteforeldre og svigerforeldre og en pappa. Må være forferdelig for deg å hverken ha mor eller far som lever, men de lever heldigvis i våre hjerter. Jeg er sikker på at de ser deg og er ufattelig stolt av deg.

 

Klem til deg:)

[Gjest]

Huff.... Det er ikke alltid lett å forstå meningen med det som skjer, nei.. Jeg er heldig og har begge mine foreldre i live, men pappa er dessverre svært syk, så hvor lenge vi får beholde han er ikke godt å si. Jeg passer på at de - både mamma og pappa - alltid vet hvor uendelig mye de betyr for meg... Mistet selv en inderlig kjær og helt unik person i en bilulykke for et år siden, og når ting skjer så brått og uventet er det lett å i ettertid plage seg med tanker som "sa jeg nok ganger, hvor glad jeg var i henne?" Jeg vil ikke risikere det igjen... så føyer meg i rekken av dere som sier at det er viktig å sette pris på dem man har, MENS man enda har dem..

 

Til Miss_chica; massevis av gode tanker til deg og din familie.. Slike "minnedager" (bursdager/jul o.l.) er spesielt vonde - da er det godt å ha mennesker man er glad i rundt seg..

[venter nr2;)19,03,08]

Hei! eg har inntrykk av at det ikke er så mangen som oss,eg er 25 og mistet min far da eg var 18 og min mor for 4 år siden..eg fikk vite at eg var ein mnd på vei men min første fire dager etter at ho var død....det var ikke det kjekkeste og sitte og tenke på i ein begravelse at eg aldri fikk fortalt! er den eneste begravelsen eg ikke har grått i,men eg var vell i sjokk:)? tida etterpå har gått greit,eg jobber og koser meg med gutten min og den som er på veg,vi har eit flott hus,men skulle ønske eg hadde noen og dele barna med,det er det vanskeligste tror eg! men det er godt og vite at man er ikke aleine om slike ting,det finnes flere som har det sånn.men i dette samfunnet man lever i i dag er det ikke alltid like lett,for dei fleste har jo så stooore familier at dei knapt har tid til vennene sine... så kontrastene blir store.men selfølgeli det er jo det eg skulle ønsker at eg også hadde hatt:) så ta vare på det dere har,man veit aldri når man mister det!