Familiære dilemmaer

[Maud]

Ja da, jeg vet det er nesten tre måneder til jul, men jeg tenker på det allikevel ;-)

 

Som jeg har nevnt før, så har jeg en søster med psykiske problemer og som stadig krever at jeg må møte meg selv i døra og kjenne etter hva jeg orker å gi. På forsommeren hadde hun en strevsom periode etter å ha kuttet ut medisinene. Det må liksom stadig prøves, det kan hende det går bra denne gangen... Dessuten gikk hun til en alternativ behandler som frarådet medisinering. Vi var på slektstreff som endte med at både mamma og jeg ble fortalt hvor grusomme mennesker vi var. Det som gjorde denne anledningen annerledes enn tidligere, var at begge barna var der og fikk med seg noe av det. Tidligere har de fungert som en bremse.

 

Etter oppstart igjen med medisiner er hun mer stabil, men jeg har sett henne lite siden i sommer. Hun var til stede på guttas bursdagsfeiring og det gikk bra. Selv når det går bra er det slitsomt å ha henne der. Humøret er svært skiftende og man kan aldri forutse når det blir for mye og når hun blir lei seg eller sint. Vanligvis er det to sider av samme sak... Hun var på besøk i går og ble utrolig sur for noe jeg opplevde som en vanlig samtale uten provoserende innhold. Minstemann merket tydeligvis det, han ble utrøstelig lei seg, ville ikke sitte ved siden av henne, krabbet opp på fanget mitt, ville nesten inn til lillesøster og det tok laaaang tid å roe ham. Storebror er ikke like sensitiv og har aldri reagert sånn.

 

Så til dilemmaet. Jeg kjenner at jeg på en måte har lyst til å kutte henne helt ut, men klarer ikke det. Jeg vil imidlertid beskytte meg og min familie fra hennes negative vibber og labile humør på viktige dager. Denne gangen dreier det seg om julaften. Skulle veldig gjerne hatt mamma og pappa der (vi skal være hjemme hos oss selv, sånn er vår tradisjon og det er enklest for oss). De elsker å være sammen med barnebarna, i år skal storebror være sammen med oss og lillesnuppa er jo også født til jul. Saken er bare at jeg orker ikke ha søsteren min der. Kjenner at jeg er så utrolig lei av å strekke meg mot henne og strekke meg for henne. Hun ble invitert til oss sist jul. Det gikk tålelig bra, ingen utbrudd da, men mye trist og dårlig stemning og utskjellingen kom etterpå fordi vi ikke hadde tatt nok hensyn til henne. Akkurat på julaften vil jeg ta hensyn til barna mine og ikke henne! Jeg vet imidlertid at dette setter mamma og pappa i en vanskelig situasjon. Hvis de kommer til oss uten henne, har hun ingen å feire jul sammen med. Hvis jeg velger å utelate henne, må de tre feire jul sammen. De går glipp av barnebarna og må holde ut den eksplosive minen hun er. Jul er ekstra sårbart, da blir hun påmint om at hun er alene, ikke har familie og at ingen kjærester holder ut med henne over tid. Hun får til og med færre julegaver enn oss andre...

 

Noen gode tanker eller innspill, folkens? Hvordan løser dere andre dilemmaene som oppstår med ensomme og sære slektninger når det er jul?

[gammel røy]

Det spørs vel også litt hvor langt unnda foreldrene dine dere bor. Dere kan jo kanskje ha en mellom-løsning der f.eks. foreldrene dine spiser middag hjemme med søster etc. og så kommer foreldrene dine enten i forkant eller etterpå for å se at barna åpner pakker etc. Det har funket i min famile- der brødrene mine nok ikke helt er klar for å holde ut en hel julaften med foreldrene våre.

[Tiggywinkle]

Jeg har vært igjennom samme dilelmma som deg. Det er tøft, og for tenforstående som ikke ser hele bildet er jeg den som skaer slid i familien.

 

Lillebroren min (35 år) er familiens store problem. Han jobber freelance innenfor kunst og kultur. Det vil si at han jobber når han gidder, og når han ikke gidder snylter han på mamma. Jeg mistenker ham for stoffmisbruk, da han har store svingninger i humøret, mammaen min er nok redd ham og derfor føyer hun ham.

Han utnytter alle som er rundt ham.

 

Kjæresten gjorde det slutt med ham i mai. Det var tøft for ham, men siden har han bodd hos mamma og ikke jobbet....

 

Jeg blir irritert bare av å tenke på ham. Han er også sånn at alt skal dreie seg om ham hele tiden.

 

De siste julene vi har hatt mamma på besøk hos oss, har jeg ikke invitert ham. Han ødelegger så mye for alle at det ikke ville vært aktuelt.

Jeg stoler ikke nok på ham til å ha lommeboken min fremme når han er her en gang....

 

Og vi har jo også bla svigerforeldre her.

 

Jeg har etterhvert erfart at jeg må ta hensyn til min kjernefamilie, han er ikke mitt ansvar og når han ikke kan oppføre seg ordentlig er det ikke mitt problem.

 

Det har vært tøft å gjennomføre, men vi har hatt fine juler som barna minnes med glede - uten konfrontasjoner.

 

Han har stort sett funnet seg andre løsninger med venner, men han har også vært alene. Og jeg tror han innser at det er hans egen feil, innerst inne.

 

Stol på magefølelsen din og gjør det som er rett for deg og dine nærmeste. Mammaen min har kommet hit selv om han ikke har vært invitert. Hun vet også at oppførselen hans er uten sidestykke, men det har nok vært veldig tøft for henne.

 

Lykke til, det er ikke lett...

 

Klem

[Travelmor]

Dette er ikke enkelt, og det er kanskje umulig for deg å skape en god jul for dine barn samtidig som du skal inkludere dine foreldre, og da får din søster med på kjøpet. Om hun ikke kommer med utbrudd eller skaper mistemning, så sitter du kanskje på tåhev og er var for alt som kan skje. Det er ikke godt det heller.

 

Selv blir jeg kvalm av å tenke på julen, for her inkluderer den også et besøk jeg i alle fall skulle vært foruten annenhvert år. Slik blir det når man i praksis er enebarn begge to!!! Synes det er noe herk at det som kunne vært de beste dagene i året må deles med personer som tar det meste av energien og gleden. Jeg har ingen løsninger på dette. Det er vi som sitter på barnebarna! Fluktruten min til Gran Canaria har ennå ikke blitt gjennomført...

 

Dersom jeg var i dine sko, tror jeg at hensynet til mine nærmeste og da barna ville veid tyngst, selv om det er trist for besteforeldrene. For det er nok vanskelig for dem å etterlate din søster alene.

Kanskje kan dere ta annenhver jul for dere selv? Eventuelt dele opp julaften så det ikke blir så langt besøk? Kanskje "fluktruten" til Gran Canaria ikke er så dum et annet år når babyen er større.

[Dailis]

Huff, en vanskelig situasjon.

Jeg har vært i en liknende situasjon. sender heller en pm;)

[Attpåklatten :-)™]

Uff dette er trist å lese....

Har dessverre ingen gode råd, annet enn at jeg forstår godt at du synes det er leit, uansett hvordan det faktisk blir.

Men høres fornuftig ut å ta vare på dine nærmeste, som nå blir mann og barn i første omgang.

Kan forstå om foreldrene dine synes det er vondt å la datteren være alene på julaften.

Men det er jo mange dager i julen, vet om flere familier som feirer hver sin dag med de forskjellige familiemedlemmene. Det er jo naturlig å gjøre det i større familier uansett, men vanskelig når en er alene.

 

Jeg sender ihvertfall mange gode tanker, både til deg og til søsteren din. Håper at hun en dag våkner opp og ser seg selv i speilet. Jeg er evig optimist og tenker at det er håp for oss alle....uansett:-)

 

Varme klemmer sendes herved:-)

[Karomamma]

Ja, dette er virkelig et dilemma. På den ene side er det en selvfølge å prioritere barna og skape god stemning og hyggelige tradisjoner for dem. På den annen side er det vanskelig å "slå hånden av noen", spesielt i høytidene. Det er også viktig for barna å være sammen med besteforeldrene. Huff, dette er ikke lett, Maud.

 

Jeg tror kanskje jeg ville forsøkt å samle alle sammen, men det er nok fordi jeg ikke har vært i tilsvarende situasjon selv. Med nærmeste familie altså, gjelder det andre viser jeg ingen nåde. Den som oppfører seg dårlig blir ikke inkludert, selv om det er sykdom involvert.

 

Jeg håper du finner ut av det snart, det er ikke noe særlig å bekymre seg for dette på toppen av alt det andre dere har foran dere. Og julefeiring skal jo være hyggelig

[♥Snulder]

Som nevnt over her... kjenn på orken og magefølelsen! Legg tilside samvittigheten som sikkert sier at du "bør" ta deg av henne... Det du bør mest av alt er å ta vare på deg selv og din egenproduserte familie!!

 

Lett for meg å sitte og si det.... vi som tar inn halve slekta til middag på juleaften...:=( Mine foreldre og min gamle bestemor blir aldri bedt til min bror, så da sier min samvittighet at vi bør gjøre det! Men de er i det minste blide og fornøyde!!!

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Skjønner så godt åssen du har det Maud. Var omtrent i samme situasjon som deg i sommer, ang den eldste broren min. Han har ADHD, og er svært voldelig, klikker for ingenting. I sommer så satt jeg foten ned, og fortalte han klart og tydelig at jeg aldri noensinne vil ha noe som helst med han å gjøre, av den enkle grunn at jeg er drittlei av å måtte ta imot dritt-slenging og juling fra han uten å ha noen mulighet til å forsvare meg eller ta igjen, så jeg valgte å kutte han ut. Og vet du hva?? jeg har aldri hatt det bedre!!!

 

Men så kom mora mi innpå det med julefeiring, og mente at jeg burde be han hit til jul oxo, for så slapp han å sitte aleine. For han hadde jo skjerpa seg no veldig, begynt hos psykolog, g hadde ikke banka opp hu han bor sammen med den siste mnd!! Og jeg måtte ta hensyn til han stakkar. Jeg kjente den dårlige samvittigheten kom smygende, fordi det går så innpå mora mi at jeg er den store stygge ulven som har kutta han ut (hun innser ikke hvior ille han er, eller hva han driver med). Så neste gang hu kom innpå det, så sa jeg fra til henne at jeg hadde tatt et valg ang han, og det står jeg ved, sjøl om det er tre år siden sist jeg fikk real juling av han, så har han alltid slengt masse dritt, og jeg har fått nok av å gå rundt og være redd.

 

Dessverre så førte dette til at mora mi skal feire jul hos han, så jentene får ikke jul sammen med bestemor i år. Men jeg håper og tror at det blir en kjempekoslig jul allikevel jeg, første jula til veslesnupp og gode greier, og svigers kommer å feirer med oss for første gang. Så det blir nok jul i år oxo, sjøl om forholdet til svigers er litt anspent.

[Travelmor]

Hei gunnelisa!

Du er modig som står ved ditt valg tross press fra din mor! Mødre som presser vet jeg alt om:-)

Ditt valg kan de aller fleste har forståelse for. Når det gjelder din mor, så vil en mor alltid være mor med omsorg for sine barn. Derfor hun nok prøver å snakke broren din inn i varmen..

 

Anspent i forhold til svigers er vel kanskje "peanuts" i forhold til å måtte feire jul med din bror.. selv om det nok er mange av oss som er glade ut i romjula når vi slipper å gå på tærne for foreldre og svigers og andre sære slektninger, og kan slenge beina opp på bordet igjen!

[Reveenka]

Det er vanskelig når man gjerne ville ha inkludert alle, men det rett og slett ikke går.

Det er nok lettere å stå på utsiden og gi råd - jeg vet jo bare det du skriver her, men det er alltid så mange nyanser som man gjerne vil ta hensyn til i tillegg. Men som en grunntanke vil jeg nok ta utgangspunkt i at dine egne barn skal ha en god og trygg julefeiring(og feiring av andre høytider også), og da høres det jo ut som din søster må utelates? Jeg tror jeg ville gått for den varianten - har tidligere levd med en mann som hadde rusproblemer kombinert med psykiske problemer, og selv om det ikke blir det samme som din situasjon, så kjenner jeg VELDIG på det at "som man reder, så ligger man" - selv som psykisk syk.... Man er ikke fritatt for vanlig folkeskikk selvom man har psykiske problemer(vet at det selvsagt er store variasjoner innenfor psykiatriske lidelser og hvordan dette slår ut, bare så det er sagt). Barn har som regel ikke vondt av å se og oppleve at folk er forskjellige og at noen har psykiske lidelser - men dersom dette blir skremmende for dem, må de jo skjermes fra det!

 

Men jeg har en tante som opplever ditt dilemma - fra mammaens ståsted: hun har flere barn, bl.a. en sønn med rusproblemer. Han får komme dersom han er nykter, men ikke ellers - da feirer hun med noen av de andre barna selvom det innebærer at denne sønnen er alene julaften. Men vanskelig er, hun tar det veldig tungt - som mor vil du jo at alle barna dine skal ha det bra.

 

Det er jo også som noen over her foreslår mulig å dele opp feiringen på en eller annen måte, kanskje?

 

Går det an å snakke med henne om dette, og si noe om hvordan dette påvirker alle rundt henne, og hva som evt. må til hvis hun skal være med julaften?

Og så lurer jeg på sånn på tampen - siden hun er syk, har hun kanskje et sted hvor hun er på dagtid/evt bor i gruppebolig eller noe lignende? Finnes det noe alternativt tilbud for henne der/ i regi av kommunen el.l julaften, eller er det eneste alternativet å være alene?

 

Føler med deg; ikke lett å skulle kjenne på at man "utestenger" noen fra julefeiring, selvom det er aldri så gode grunner for det.

[Maud]

Takk for mange fornuftige svar. Når jeg leser dem, kjenner jeg at jeg egentlig har bestemt meg. Når rådet er å finne en mellomløsning eller snakke med henne på forhånd, så kjenner jeg at det er ikke mulig. Hun er ikke syk nok til å feire jul sammen med andre 'case', men heller ikke frisk nok til å være med å planlegge. Eller - det er hun egentlig, men hun er ikke villig til å ta egetansvar for helhetssituasjonen og sette seg selv til side. Hun har en diagnose som gjør at egne behov er viktigere enn det meste annet, men det er mulig å leve med den i større ro enn det hun gjør... Jeg vet jo ganske mye om dette, dessverre og det gjør kanskje at jeg burde tåle mer, men nå er altså min grense nådd.

 

Mamma kjører samvittighetspresset på meg også. Prøver å gjøre dette til et samspillsproblem av typen "Dere er jo bare to søsken, det må være mulig å finne ut av dette". Problemet er at mamma lever med klumpen i magen og tåler det meste selv om det går på helsa løs. Det orker ikke jeg. Verken på egne vegne eller på barnas. Jeg skjønner også foreldrene mine, de vil at vi begge skal ha det bra. Det er klart det er vondt for dem når jeg er så tydelig, da må de velge om de skal være sammen med meg eller henne. Hun har ingen andre, så da blir det henne og de får ikke være sammen med barnebarna.

 

Det blir etter alle solemerker bare oss fem i kjernefamilien på julaften og det er helt greit. Svigermor orker ikke den lange turen. Jeg kan ikke tenke meg Grand Canaria som fluktrute, men kanskje Thailand om to år? Det er neste gang storebror feirer jul sammen med oss og jeg vil ikke dra uten ham :-)

[Gjest]

Du har nok fått mange gode råd nå, har ikke fått lest igjennom...

Men jeg ville ungått søster på julaften hvis jeg var deg....Nå har du din egen familie å ta hensyn til. Jeg mener jualften først og fremt er for barna, og er de også på en måte anspent i forhold til din søster, i tillegg til at du "går på nåler" med henne til stedet, bør du tenke på deg og dine først...

Skjønner det er kjempevanskelig!!

Har liknende problem i min familie, og jeg tok tipset som jeg fikk av deg på et innlegg, man må verne seg selv og ha kontakt akkurat så mye som man greier, ikke mer.....Dette var et bra råd Maud og jeg sender det i retur.....

Jeg føler virkelig med deg!!Klem

[phantomet]

Kjære kloke, snille, omsorgsfulle, varme, seriøse og medmenneskelige Maud!

Jeg leste innlegget ditt tidligere idag, og bestemte meg for å sette av tid på ordentlig til å skrive noe til deg om dilemmaet ditt. Ikke fordi jeg sitter med noen svar. Men jeg tenker masse og føler enda mer...

 

Vi to har jo snakket om dette før vi. Om viktigheten av å beskytte og verne familien vår, og ikke minst det mest dyrebare vi har...barna våre. Kanskje det er på tide å stole mer på intuisjonen din og magefølelsen, fremfor alle burdene, måene, og skullene?

Du vet jo inders inne hva som skal til for at den fine familien din skal bestå som nettopp det, og at dere får påfyll av gode fine opplevelser som familie, uten utenforstpende støy... Handle deretter. Ikke la noen pålegge deg og dere noe dere selv ikke vil. Ikke la noen gi deg dårlig samvittighet for noe som faktisk er utenfor ditt ansvar.

Jeg vet det er fælt å leve med en psykisk syk, jeg vet det er forferdelig å¨være psykisk syk, men det gir likevel ikke fritak fra normal anstendighet og manerer. Det er heller ingen hemmelighet at de som sliter med psykisk sykdom, ofte blir ekstrent selvopptatte, navlebeskuende, og setter seg selv i sentrum for en hver situasjon. Uansett hvilken det er, er det den syke som det dreier seg om. Du kan velge det bort. Det er familiens jul. Det er barnas jul. Og alt dere gjør nå er å fylle opp minnebanken til barna. La det være gode minner, med varme, kjærlighet og en mamma som er fullt og helt tilstede, fremfor på tå hev for å forhundre et eller annet utbrudd...

 

Det er lenge mellom hver gang jeg personlig treffer mennesker som er så helt og ordentlig menneske som deg. Du er refletert, tilstede, nær og givende, men pass nå inderlig på at du bevarer mammarollen og søsterrollen, fremfor den profesjonelle... Du er ikke din søsters terapeut. Du er søster, med rett til å sette grenser og skåne dine, fremfor å forstå og tolerere...Du er jo fantastisk som nettopp deg!!!!

 

Jeg heier som bare det. Jeg retunerer dine gode råd om gode valg for familien og ikke minst barna. Og jeg sender deg en stor klem!

 

Klem klem