Forsørgelsesansvar!!

[Anonym bruker]

1.Hvor gammelt bør "barnet" være før man "kaster" det ut og ber det stå på egne ben?

 

2.Er det rimelig å be "barnet" skaffe seg leilighet, og søke offentlige støtter hvis de ikke bidrar på noen måte til fellesskapet.

[Anonym bruker]

Problemet med kravene er at de blir møtt med "Ikke snakk til meg", "F... off", og "ingen som skjønner meg" osv osv....

 

 

skikkelig slitsomt.

[Venter på bitteliten]

Du har forsørgerplikt (ikke forsørgelsesansvar) til barnet fyller 18 år. Det står i Barnelovens paragraf 66. Dette gjelder både daglig forsørgelse og utgifter til skolegang. Lever foreldrene hver for seg, har den barnet ikke bor sammen med plikt til å betale faste underholdningsbidrag til den som har den daglig omsorgen.

 

Er ”barnet” over 18 år, så kan du mao sparke h*n ut. På ett eller annet tidspunkt må man jo klare seg selv…

 

Etter videregående synes jeg absolutt alle bør være i stand til å kutte navlestrengen og flytte fra mor.

 

[___]

1: mellom 18 og 20 år

 

2: ja, men foreldrene kan jo skylde på seg selv hvis de ikke har greid å oppdra ungene til å klare seg selv før de blir 20. Utrolig mange som syr puter under armene på ungene og ikke stiller krav slik at ungdommen lærer seg å håndtere penger, gjøre husarbeid, fylle ut papirer osv.

[Anonym bruker]

Jepp....Vet at jeg har førsørgelsesplikt til "ungen" er 18, og faktisk både 20 (og enda mer) så lenge "ungen" tar videregående utdannelse...Har "ungen" flyttet på hybel kan han/hun søke barnebidrag fra begge foreldrene så lenge han/hun tar videregående utdannelse.

 

 

Nå er "barnet" passert 18 for lengst og har avbrutt utdanningen et par ganger.....

 

Føler meg litt slem og urimelig hvis jeg ber "barnet" flytte ut, og klare seg selv.

 

[___]

Slem og urimlig er du bare hvis du ikke lærer barnet om å ta ansvar for eget liv.

[Venter på bitteliten]

Enig med innlegget over. Det som i alle fall kan hindre ungen din i å bli voksen, er at alle andre tar ansvar for h*n.

 

 

[Anonym bruker]

Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Sikkert mye en kan gjøre og bidra med for at barna skal kunne klare seg selv før de blir 20. Men det hender faktisk at selv om foreldrene gjør det de kan for barna sine så kan noe skjære seg. Uansett om man har feilet i oppdragerrollen, eller "problemet" ligger annetsted hen så er realiteten at 19 åringen ikke fungerer i skolesammenheng....og eller dagliglivet forøvrig.

[___]

En 19 åring som ikke fungerer i skolesammenheng bør kansje få seg en jobb i steden? Ikke alle er laget for høyere utdannelse, men det burde ikke være noen unskyldning for å bli boende hjemme og snylte på foreldrene.

 

Selvfølgelig finnes det dem som har spessielle problemer som sykdom som nettopp har opplevd noe svert traumatisk, men de aller fleste bør oppdras til å greie seg selv før de blir 20.

[:::) Frøken Velferdsrett]

du trenger ikke nødvendigvis kaste h*n ut for og få h*n til og flytte.

det er bare og ta bort alle godene med og bo hjemme så burde jo ting ordne seg av seg selv.

 

4000 i husleie.

 

h*n skal ha vasket huset 1 gang i uka.

 

h*n skal lager middag vær dag. dere jobber jo.

 

også maser du ordentlig hele tiden. :-)