HJELP!!!! lagt ut fra spiseforstyrrelser

[kua kalva,drektig igjen]

da har det kommet frem i lyset.

min kjære søster har spiseforstyrrelser.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,vi har hatt en lang prat i kveld å fått mye fram i lyset.

jeg har så lyst å riste jenta,holde rundt henne å beskytte henne fra resten av verden,føler at jeg har sviktet,at hun aldri sku fått flytte,det er min lillesøster,hun har det vondt!!!

jeg har det vondt,å det kjennes langt inn i hjertet,i morgen ringer jeg legen hennes å ordner time,det er ingen utvei,det er gått for langt,jeg skal være med henne å støtte henne,det skylder jeg henne.

 

er det noen som vet hva som kan sje videre? hva legen hennes vill gjøre?

 

blir glad om noen kan legge denne ut på skravle for meg.

[Expat]

Hei!

Du må ha det vanskelig nå som en kjær sliter.

 

Jeg er ingen ekspert og har ikke egen erfaring. Men det finnes en del støttegrupper på nett, både i norge og internasjonalt, der bør du kunne få hjelp. Spiseforstyrrelser (du sier ikke hvilken) har, så vidt jeg har fått med meg, lite med mat å gjøre, det handler om å ha kontroll over livet sitt på en eller annen måte. Hos enkelte er matinntak og utseende en ting i livet de kan kontrollere når alt annet er kaos. Dermed kan det skli ut og bli en farlig situasjon... Håper dere får hjelp!

[ejiec++]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Søsteren min fortalte for noen år siden at hun hadde bulimi- hun var skikkelig tynn på den tiden. Hun fikk meg til å love at jeg ikke skulle informere foreldrene våre om dette -noe som var veldig tøft for meg. Følte meg veldig rådvill på den tiden, for hvis hun skulle blitt alvorlig syk så satt på en måte jeg med hele ansvaret. Jeg snakket mye med henne, og hun var veldig klar for å slutte. Hun har klart seg fint, men hun er veldig opptatt av kropp og utseende så nå har hun blitt treningsnarkoman. Jeg vet at hun ved et par anledninger har stukket fingeren i halsen igjen fordi hun blir så kvalm hvis hun spiser for mye, men så vidt jeg vet har det ikke skjedd på et par år nå. Jeg er veldig obs på henne, og hvis hun skulle komme i samme situajson igjen vil jeg nok informere mama og pappa slik at jeg ikke føler så stort ansvar.

Flott at du er der for søsteren din! Lurt at du har kontaktet legen for henne, slik at det er noen som følger henne opp.

[VinterSol+2]

hei.

 

jeg har hatt spiseforstyrrelser.

det som IKKE funker, er å få oppmerksomhet på "se så tynn du er nå" osv. for det er som å helle bensin på bålet.

 

hun trenger hjelp. og du kan ikke gi henne all den hjelpen hun trenger.

 

Det som hjalp meg, var min fantastiske kjærste, som skjønte hva som foregikk, og som konsekvent kuttet over hver gang jeg "hintet" til at jeg ville ha oppmerksomhet for kroppen min, sånn "uff, nå ser jeg tykk ut i disse buksene" osv. osv osv.

det JEG trengte å høre, var mer sånn "hold kjeft, dette vil jeg ikke høre noe om" og så gav han meg masse oppmerksomhet på alle de andre positive sidene ved meg.

 

I dag har jeg et sunt forhold til mat og kroppen min, og er absolutt normalvektig. Jeg har heller ingen psykiske etterheng eller noe der om kring, så det er absolutt mulig!

 

men det er en stor belastning for de nærmeste når noen er psykisk syke i familien, for som regel er de gode tingene du gjerne vil si, helt galt. og derfor trenger hun hjelp fra profesjonelle.

 

lykke til!

 

[hilham]

Hei!

 

Jeg sitter i et av lokallagene til IKS (Interessegruppa for kvinner med spseforstyrrelser). Du kan ta kontakt med de som sitter på sentralt på tlf: 22 42 22 22.eller web: www.iks.no Der vil du kunne få tilsendt info og snakke med noen. De er der for å svare på henvendelser både fra de som selv har SF og pårørende.

Du kan også ta kontakt med ROS ( Rådgivning om spiseforstyrrelser ) på tlf: 55 32 62 60. eller web: www.nettros.no

Det evt legen vil gjøre er å snakke med henne og ta noen blodprøver ang saltene i kroppen. Han kan komme til å henvende til noen i psykriatrien endten det er en sosionom eller psykolog eller noe, dette for kartlegge hva hennes SF kommer av.

Jeg har selv hatt SF, men har kommet meg ut av det.

 

Ønsker deg og søstern din masse lykke til. Ikke gi opp selv om det til tider kommer til å være tungt for dere.

 

Sender dere en støttende klem.