HJELP!!!! lagt ut fra spiseforstyrrelser

[kua kalva,drektig igjen]

da har det kommet frem i lyset.

min kjære søster har spiseforstyrrelser.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,vi har hatt en lang prat i kveld å fått mye fram i lyset.

jeg har så lyst å riste jenta,holde rundt henne å beskytte henne fra resten av verden,føler at jeg har sviktet,at hun aldri sku fått flytte,det er min lillesøster,hun har det vondt!!!

jeg har det vondt,å det kjennes langt inn i hjertet,i morgen ringer jeg legen hennes å ordner time,det er ingen utvei,det er gått for langt,jeg skal være med henne å støtte henne,det skylder jeg henne.

 

er det noen som vet hva som kan sje videre? hva legen hennes vill gjøre?

 

blir glad om noen kan legge denne ut på skravle for meg.

[Gjest]

Been there...dvs. er vel der, og vil nok alltid være der..

 

Min søster har også spiseforstyrrelser. Sulting, oppkast og ekstremtrening var lenge dagligdags.. Ikke en ting jeg sa hjalp, spiseforstyrrelse sitter først og fremst i hodet, så det er der man må begynne. Min søster fikk psykolog og gikk i samtalegrupper med andre i samme situasjon. Dette hjalp henne ut av den verste perioden, men det har vært tilbakefall flere ganger, og mange flere vil det nok også bli. Dersom verden ikke går helt hennes vei, har hun dessverre lett for å falle tilbake - i slike situasjoner som kan være mulige utløsere, er det viktig å være oppmerksom, uten å overvåke.

 

Jeg håper dere får den hjelpen dere trenger - vet godt hva dere går igjennom nå. Massevis av lykke til!

[>>>>>>m<<<<<<]

Kjenner til hva du går igjennom også :-(.

Min storesøster slet med bulimi i ti år før vi fikk konfrontert henne og hun innrømmet problemet. Hadde hatt mistanker og prøvd å få henne til å innse det en god stund, men enten fyrte hun seg opp og ble kjempe-sinna ellers pratet hun oss etter munnen. Hun måtte virkelig VILLE ha hjelp før hun ble bedre. Men bedre og bra ble hun:-)! Hun begynte hos psykolog og ble sendt videre til en instutisjon som spesialiserer seg på spiseforstyrreleser på henvisning fra legen. Hun var der i tre mnder og et år etter var hun på sjekk og ble diagnosert frisk med liten sansynlighet for tilbakefall:-). Hun snakker åpent om det og sier det krever ordentlig mental kontroll hvis verden går henne i mot for å klare å la være å falle tilbake i det samme mønsteret og det er en evig kamp. Det er som hun andre sier at det sitter i hodet! Det er så mange misoppfattelser av at det har noe med å bli tynn og kroppsfiksering i samfunnet. Dette dreier sehg om kontroll eller mankoen på det og er nok like vanskelig å takle som andre avhengihetsproblemer.

Masse lykke til og pass på som en hauk at hun får de tilbudene og hjelpen som trengs!!

[Prins05&07C",)]

Uff, dette er en uholdbar situasjon, både for deg som pårørende

og for søsteren din... Har vært i søsteren ditt sit sted, og kan fortelle

at det er en j..... sykdom! Du vet hva som er rett og galt, men greier ikke gjennomføre det, pga en slags "indre stemme" som nekter deg og

som er sterkere enn alt annet. Hva som skjer videre kommer helt an på

hvilken form for spiseforst. det dreier seg om, men legen vil nok i

første omgang henvise til psykolog eller annen samtaleterapeut.

Så er spørsmålet om hva slags opfølging hun trenger videre. Jeg ble etterhvert innlagt på en indremedisinsk avd., hvor det fortsatte med

samtaler og daglig program. Men ting tar tid, så vær tålmodig!!

Stakkars dere, håper virkelig det blir fart i behandlingen så fort

som mulig. Du må være en ordentlig god og omsorgsfull søster, siden du er villig til å rådføre deg med lege og alt. Masse lykke til:o)