Bekymret i hjel..noen andre?noen tips?

[Anonym bruker]

Er 31 uker, og bare mer og mer bekymra...Har hatt mye med jobb++ i det siste og blitt sliten i tillegg til all bekymringen, så nå har jeg blitt sykemeldt 100%. Er svimmel veldig ofte, må bare legge meg ned for ikke å besvime, mye kvalm og hodepine, vondt i ryggen. Alt ser bra ut så både jordmor og lege mener det bare er utslitthet (til trøst for dere som har disse symptomene og er bekymra, det kan være slik for dere også) men det føles liksom ikke trygt. Klarer ikke tenke på barnet som skal komme fordi jeg er så "sikker" på at noe er galt selv om jeg stadig får bekreftet at det ikke er det. Klarer ikke snakke om navn, kjøpe noe, tør ikke glede meg, selv om jeg så gjerne vil det...Noen som har det sånn eller har gode tips til hvordan en kan få bedre fokus? innerst inne vil jeg bare glede meg men jeg tør ikke..

[Corneliuss]

Hei du!

Det høres veldig likt ut som meg for bare noen uker siden. Jeg gikk til en privat klinikk i Tønsberg som har en fantastisk fødselslege (Kvinnedoktoren tlf 932 68500). Jeg valgte faktisk å reise fra Oslo pga anbefaling, men tror de har kontor i Oslo også (og muligens andre steder). Det er så lite morro når man først har blitt bekymret for da ser man etter tegn overalt. Jeg var også utslitt og slet med kvalme og svært hyppige kynnere - og følte alt var galt. Ble feks opphengt i at jeg hadde stort symfysemål enda vi alle var små og jeg fremdeles ikke er så stor. Trodde nesten det ikke var en ordentlig baby som holdt til inne der til slutt ;-)

 

Etter jeg hadde vært hos han så var jeg veldig rolig. Han tok mål av alt som ble skrevet ned og tegnet inn i diagram for hva som var statistisk normalt, og sjekket også bevegelser osv. Veldig grundig - og tok på alvor at jeg var bekymret. Det kostet 800 kr og var så vel verdt pengene. Tror han heter Michael Nikolaidis og er svensk (jobber også på sykehuset i Vestfold tror jeg, overlege?). Fikk til og med bilde av gullet i 3D ettersom han har veldig avansert utstyr. Hadde time på ullevål 2 uker etter (orket ikke vente så dro derfor til Tbg først) og selv om de sjekket så virket alt så tilfeldig og lite grundig at jeg er superglad for å ha tatt turen. Synes Ullevål er bra altså, men tror aldri i verden at de hadde klart å berolige meg så mye som han med den behandlingen jeg fikk akkurat da. Alt var ca og gikk litt for fort...

 

Alt er helt sikkert ok, men vet hvordan det kjennes å være bekymret - tror rett og slett ikke det er sunt. Lykke til! Håper du finner noen som kan hjelpe deg.

 

Ps Selv om jeg anbefaler Kvinneklinikken eller annen privat til akkurat dette så kan du helt sikkert få jordmor til å sende deg på ekstra ultralyd på sykehuset du skal på hvis du forteller henne det du skrev (i tilfelle det er vanskelig å få noe privat der du bor). Hvis Oslo: Har vært på Majorstuaklinikken til tidlig ul og de tok dobbelt betalt (1600 kr) og hadde litt hastverk...

[Anonym bruker]

Jeg var veldig bekymret for alt mulig i mitt forrige svangerskap. Klarte ikke å glede meg og kose meg med graviditeten, og det hjalp lite at leger og jordmødre sa at alt var bra. Jeg hadde et helt normalt svangerskap og hadde ingen spesielle plager. Jordmor sa til meg at hvis du har opplevd å miste noen du var nært knytta til (og det har jeg), er det helt normalt å være redd og bekymret i et svangerskap. Jeg forstod innerst inne at det ikke var noe å bekymre seg for, men jeg klarte ikke helt å glede meg likevel. Men 12 dager på overtid kom verden nydligste jente, og vi hadde en super barseltid. Jeg var så letta over at alt hadde gått bra, at jeg var i lykkerus i lange tider. Jeg hadde brukt ni mnd på å forbrede meg på det verste, så når alt gikk så bra var livet helt herlig! Vet ikke helt hva jeg vil si med dette, utenom LYKKE TIL. Alt går sikkert bra, og det er ikke flaut å mase på leger og jordmødre hvis du lurer på noe og er bekymra. Det er jobben deres å ta vare på oss gravide;-)

[Lille Bo]

Hei lille venn! Forstår veldig godt hvordan du føler det. Jeg er i uke 32 og har det veldig ofte slik som deg. Har hatt endel blødninger og vært sykemeldt en periode. Selv om legene og alle sier at alt er bra så ligger bekymringen på lur i meg hele tiden. Jeg har heller enda ikke turt å kjøpe inn noe til jenta i magen, selv om hun er superaktiv og virker som hun har det bra. Jeg har det ikke like tungt hver dag heldigvis, så jeg prøver å kikke litt på utstyr osv de gode dagene. Blir litt oppmuntret av å se på alt det fine som finnes av utstyr og klær og iallefall planlegge litt hva jeg ønsker å ha i orden etter hvert. Jeg får veldig god støtte fra min samboer, som prøver å muntre meg opp uten at det blir den påtrengende varianten som veldig mange andre kommer med. Du vet; "Dette går bra", " Du må fokusere på det positive" og " Du må glede deg istedenfor å være bekymret".......... Har desverre ikke så mange gode råd, men det hjelper å snakke om tingene med noen som ikke nødvenigvis må "dytte" på med optimisme, men heller bare lytter til det du sier.