Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2007 #1 Skrevet 2. oktober 2007 han verdsetter meg ikke mye lengre. vil ikke sitte med sønnen vår aleine med sønnen vår siden han liksom ikke er klar for det enda. før var han rettferdig, omtenksom og visste masse interesse. nå er det gått halvannet år og nå tenker han bare på seg selv og sine behov. vært behjelpelig med bil og slike ting. jeg kan nok være grinete jeg og. men prøvd og være blid. bor bare i huset ved siden av men føles ut som det er over nå. vi som hadde det så bra for bare noen mnd siden...
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2007 #2 Skrevet 2. oktober 2007 Hva med å prøve familieterapi før dere gir opp, verdt et forsøk? Lykke til uansett hva som skjer.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2007 #3 Skrevet 2. oktober 2007 Husk at den største krisen for par er å få sitt første barn! Veldig vanlig at forholdet settes på prøve, og at man møter utordringer på det planet. Kan godt hende at dere trenger en pause fra hverandre, men jeg ville absolutt prøvd å sette ord på tingene og fått snakket godt sammen. Men det kan jo hende at dere trenger et lite pusterom i hverdagen før dere klarer dette. Prøv å se hva som er bra, og hvordan dere kan få det til å fungere videre. Hva som skal til for at dere skal få det bra igjen. Av og til må en kanskje bare innrømme og godta at ting ikke er 100% som det var før, for å kunne komme videre? Hvis dere er glad i hverandre, er det verdt å prøve..... Kanskje han rett og slett må få direkte beskjeder fra deg? Lar du ham få prøve å gjøre ting på sin egen måte? Kanskje han føler seg utenfor og tilsidesatt... Lykke til! Og stor klem.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2007 #4 Skrevet 2. oktober 2007 Hørtes kjipt ut, sånn er det nesten blitt her og, vi har vært sammen i snart 7 år, gift i 4 , men virker som om det begynner å gå den gærne veien nå...., han er blitt så sint og iritert og lei......, nesten så jeg har lyst å komme meg av gårde jeg og, men føler at jeg skylder ungene å prøve litt til. Han er døds snill etc..., men jeg som kvinne kunne trengt mer..., ønsker deg all lykke, det kommer nok til å ordne seg skal du se! Sorry at jeg ploppa masse om mine problemer , men ville bare si at du er ikke alene om å ha en sånn mann, det er mange av den sorten. Good luck da!
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2007 #5 Skrevet 2. oktober 2007 tusen takk for svar. vi har vært i fam. terapi i ett år. gikk så bra. håper noe skjer snart. bra eller dårlig. ikke godt å vente. takk;) skal oppdatere:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå